Guds formål med sin menighet

(11)Menigheten er det redskap Gud har valgt for å frelse mennesker. Den ble opprettet for å tjene og skal bringe evangeliet til verden. Guds plan for menigheten har alltid vært at den skal gjenspeile hans godhet og allmakt. Han har kalt menighetens medlemmer ut fra mørket til sitt underfulle lys for at de skal vitne om hans herlighet. Menigheten oppbevarer Guds rike nåde i Kristus, og gjennom den vil Guds kjærlighet til slutt og i hele sin fylde komme til syne for "maktene og myndighetene i himmelrommet". rett

(11) Menigheten og Guds løfter
I Bibelen finnes mange vidunderlige løfter som gjelder menigheten. "For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.” "Jeg lar dem og landet omkring min haug bli velsignet. Jeg sender regn i rette tid, regn som blir til velsignelse." "Da gjør jeg i stand en hage som blir til berging for dem. Nå skal ingen i landet rives bort av sult, og de skal aldri mer tåle spott fra de andre folkene. Da skal de sanne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israel, sier Herren Gud. Dere, sauene mine, hjorden som jeg gjeter, dere er bare mennesker, men jeg er deres Gud, lyder ordet fra Herren Gud." rett

(11) "Men dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og innse at jeg er Gud. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme. Jeg, ja jeg alene, er Herren, foruten meg er det ingen frelser. Det er jeg som har forutsagt dette, har brakt frelse og gjort det kjent, jeg og ingen fremmed gud hos dere. Dere er mine vitner, sier Herren. Jeg er Gud." "Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og grepet din hånd. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folkene, til et lys for folkeslagene. Du skal åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengslet, dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet." rett

(12) "Jeg bønnhører deg i nådens tid og hjelper deg på frelsens dag. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket, for at du skal reise landet på fote og skifte ut eiendommer som ligger øde, og si til fangene: "Gå ut!" til dem som er i mørket: "Kom fram!" De skal finne mat langs veiene og beite på alle snaue høyder. De skal ikke sulte og ikke tørste, verken sol eller hete skal skade dem. For han som har barmhjertighet med dem, han skal føre dem og lede dem til kildevell. Jeg gjør alle fjell til farbar vei, mine kongsveier skal bygges høyere. ... rett

(12)Fryd deg, himmel, og juble, du jord, bryt ut i gledesrop, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot de hjelpeløse som hører ham til. Sion sier: "Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg." Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg. Jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer står alltid for mine øyne." rett

(12) Guds omsorg for menigheten
Menigheten er Guds festning og tilfluktssted i en verden som har gjort opprør. Sviker menigheten, forråder den ham som kjøpte menneskene med blodet av sin eneste sønn. Helt fra begynnelsen har trofaste mennesker formet menigheten. Herren har alltid hatt tro vektere som vitnet for sine medmennesker. De forkynte varselsbudskapet, og når de måtte legge fra seg rustningen, tok andre opp deres gjerning. Gud opprettet en pakt med disse vitnene og forente menigheten på jorden med menigheten i himmelen. Han har sendt engler for å tjene menigheten, og døds rikets porter har aldri fått makt over den. rett

(12)Gjennom århundrer med forfølgelse, strid og mørke har Gud stått bak sin menighet. Ikke en skygge er falt på den uten at han var forberedt. Han forutser enhver motstand som reiser seg mot hans verk. Han har aldri latt menigheten stå alene, men i profetiske budskaper åpenbarte han framtiden. Alt Den Hellige Ånd inspirerte profetene til å skrive på forhånd, har skjedd. Guds planer vil bli fullført. Hans lover forankret i hans trone, og ingen ond makt kan ødelegge den. Sannheten er inspirert av Gud og blir vernet av ham. Den seirer over alt som reiser seg mot den. rett

(12)I tidsaldrer med åndelig mørke har Guds menighet vært som en by på et høyt fjell. I slektledd etter slektledd er himmelens sunne lære blitt åpenbart i menigheten. Selv om menigheten kan syntes både svak og ufullkommen, er den det eneste som Gud på en særskilt måte viser sin høyeste aktelse. Den er skueplassen for hans nåde, der han fryder seg over å kunne åpenbare sin makt til å forvandle hjerter. rett

(13) "Hva skal vi sammenligne Guds rike med?" spurte Jesus. "Hvilken lignelse skal vi bruke?" Han kunne ikke sammenlikne det med noen av rikene i verden.. Heller ikke i forholdet menneskene imellom fant han noe å sammenlikne det med. Verdensherskere styrer med fysisk makt, men i Kristi rike er alle fysiske våpen som kan utøve tvang, bannlyst. Formålet med hans rike er å høyne og foredle menneskene. Guds menighet er stedet for hellig livsførsel. Den er fylt med forskjellige gaver og utrustet med Den Hellige Ånd. Medlemmene skal glede seg sammen med dem som gleder seg over hjelpen og velsignelsene de mottar. rett

(13) Gud arbeider gjennom menigheten
Gud har på en vidunderlig måte lagt alt til rette så menigheten kan herliggjøre hans navn. Vi finner et bilde av dette arbeidet i Esekiels syn om elven med det helsegivende vannet: "Dette vannet renner til bygdene i øst og ned til Jordan-dalen. Når det renner ut i sjøen, blir det salte vannet friskt. Alle levende skapninger som det kryr av, skal få leve overalt hvor denne elven renner. ... På begge elvebreddene skal det vokse alle slags frukttrær. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt; for vannet de får, strømmer ut fra helligdommen. Trærnes frukt skal tjene til føde og bladene til legedom." rett

(13)Helt fra begynnelsen har Gud brukt sitt folk til å velsigne verden. For egypterne i gammel tid brukte Gud Josef som en kilde til liv. Hans prinsippfasthet reddet hele folket. På grunn av Daniel sparte Gud livet til alle vismennene i Babylon. Disse eksempler på utfrieise viser tydelig de åndelige velsignelser verden tilbys i kontakten med den Gud som Josef og Daniel tilbad. Alle som har Kristus boende i hjertet og ønsker å vise Guds kjærlighet til verden, samarbeider med ham og blir til velsignelse for menneskeheten. Etter hvert som Kristus gir dem nåde til å dele med andre, vil det fra deres liv komme en strøm av åndelig kraft. rett

(13)Gud valgte Israel til å åpenbare hans karakter. Han ønsket at de skulle være en kilde til frelse for verden. De mottok Ordet og fikk åpenbart hva som er Guds vilje. Tidlig i Israels historie tapte verdens nasjoner kunnskapen om Gud på grunn av synd. De hadde kjent Gud, men de gav ham ikke den æren og takken han tilkommer, og "det ble mørkt i deres uforstandige hjerter" Likevel viste Gud seg barmhjertig og utslettet dem ikke. Han bestemte seg for å gi dem enda en anledning til å bli kjent med ham gjennom sitt utvalgte folk, Offersystemet skulle opphøye Kristus så alle kunne. se ham, og de som ville gi akt på ham, skulle leve. Kristus var grunnlaget for jødenes statsordning. Systemet med forbilder og symboler var en kortfattet profeti om evangeliet og inneholdt løftene om frelse. rett

(14) Menigheten sviktet
Men Israel mistet av syne hvilke enestående privilegier de hadde som Guds representanter. De glemte Gud og sviktet sin hellige oppgave. Velsignelsene de selv mottok, ble ikke til velsignelse for verden. De brukte alle privilegiene til å forherlige seg selv. De isolerte seg fra verden for ikke å bli fristet. Begrensning er Gud la på samkvemmet med avgudstilbedere for å beskytte Israel mot hedningenes levesett, ble brukt som en mur mellom dem og alle andre folk. De stjal fra Gud ved ikke å utføre den tjeneste han krevde, og slik røvet de fra sine medmennesker både åndelig undervisning og et eksempel på hellighet. rett

(14)Prester og ledere lot seg binde i formalismens tredemølle og var tilfredse med en lov orientert religion som hindret dem i å gi andre de levende sannheter fra himmelen. De betraktet sin egen rettferdighet som fullt ut tilstrekkelig og ønsket ingen fornyelse av sin gudsdyrkelse. De godtok ikke at Guds godvilje mot menneskene gjaldt også andre enn dem. De mente at de fortjente den på grunn av gode gjerninger. Troen som er virksom i kjærlighet og renser hjertet, var uforenlig med fariseernes gudsdyrkelse. Den bestod av seremonier og menneskers påbud. rett

(14)Gud sa om Israel: "Jeg plantet deg som et edelt vintre, en helt igjennom ekte plante. Hvordan er du da blitt forvandlet til villskudd, et uekte vintre? "Israel var et frodig vintre, som bar mye frukt." "Og nå, Jerusalems borgere og dere menn i Juda: Døm i denne saken mellom meg og min vingård! Hva var det mer å gjøre med hagen som jeg ikke alt hadde gjort? Hvorfor bar den så besk en frukt, når jeg ventet meg gode druer? rett

(14)Nå skal jeg la dere få vite hva jeg vil gjøre med vingården min. Jeg tar bort gjerdet, så den beites av, jeg river ned muren, så den tråkkes ned. Slik vil jeg legge den øde. Den skal ikke skjæres og hakkes mer, men torn og tistel skal gro. Og jeg vil befale skyene at de ikke skal sende regn over den. rett

(14)For vingården til Herren, All hærs Gud, det er Israels hus, og folket i Juda er hagen som var hans lyst og glede. Han ventet rett - men se, det ble blodig urett! Han ventet rettferd - men hør, det ble skrik!" "Dere har ikke styrket de svake, ikke leget de syke og ikke forbundet de som er skadet. De som er drevet fra hverandre, har dere ikke ført tilbake, de bortkomne har dere ikke lett etter; de sterke har dere kuet med vold og makt." rett

(15)Jødenes ledere var altfor selvkloke til å forstå at de trengte veiledning, for rettferdige til å se behovet for frelse, for høyt hedret til å innse at de trengte den ære som kommer fra Kristus. Derfor vendte Frelseren seg fra dem og overlot til andre de misbrukte privilegier det arbeid de hadde forsømt. Guds storhet måtte åpenbares og ha ord bli stadfestet. Kristi rike skulle opprettes og frelsen fra Gud bli kunngjort overalt i vår ødemark av en verden. Disiplene ble kalt til utføre det arbeid jødenes lede forsømte. rett

neste kapitel