Arbeidet blant hedningene

(126)Fra Antiokia i Pisidia reiste Paulus og Barnabas til Ikonium. Også der begynte de å preke i jødenes synagoge. De opplevde en bemerkelsesverdig framgang, for mange jøder og grekere kom til tro. Men det samme hendte i Ikonium som andre steder. "De jøder som ikke ville tro, fikk satt opp hedningene og gjort dem fiendtlig stemt mot brødrene." rett

(126) Jødenes motstand i Ikonium
Apostlene lot seg imidlertid ikke stanse, for mange tok imot Kristi evangelium. Ansikt til ansikt med motstand, forargelse og fordom fortsatte de virksomheten og "forkynte med frimodig tillit til Herren, som selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under som han lot skje ved deres hender". Disse bevis på at Gud velsignet deres arbeid virket sterkt på alle som hørte evangeliet med åpne sinn, og mange vendte om. rett

(126)At apostlenes budskap ble stadig mer populært, fylte jøder som nektet å tro, med forargelse og hat. De besluttet å stanse Paulus og Barnabas. Med oppdiktede og overdrevne rykter skapte de frykt hos myndighetene for at det skulle bli oppstand i hele byen. Det gikk rykter om at store mengder hadde sluttet seg til apostlene, og at de la hemmelige planer og hadde onde hensikter. rett

(126)Derfor ble disiplene gang på gang ført fram for myndighetene, men de forsvarte seg både klart og overbevisende, og deres framstilling av det de forkynte, var så sindig og grundig at alt talte til deres fordel. Selv om myndighetene hadde fordom mot dem på grunn av alle de falske beskyldningene, våget de ikke å domfelle dem. De måtte bare innrømme at det Paulus og Barnabas forkynte, gjorde sitt til at tilhørerne ble bedre mennesker og mer lovlydige, og at byens moral og orden ville bli forbedret dersom apostlenes lære ble fulgt. rett

(127)Motstanden som møtte disiplene, skapte blest om sannheten. Jødene innså at deres. forsøk på å stanse de nye lærerne bare førte til at stadig flere tok imot den nye læren. "Byens befolkning ble delt i to, noen var for jødene, andre holdt med apostlene." rett

(127)Jødenes ledere ble så rasende over utviklingen at de grep til vold for å nå sitt mål. De appellerte til de laveste instinkter i den uvitende og skrålende folkemengden, og disiplenes forkynnelse fikk skylden for de opptøyer dette førte til. Myndighetene håpet å nå sitt mål med falske anklager. De vedtok at apostlene ikke skulle få lov til å forsvare seg selv, og at den opphissede folkemengden skulle gripe inn og steine Paulus og Barnabas for å få slutt på deres virksomhet. rett

(127)Ikke-troende venner av apostlene advarte dem mot jødenes onde hensikter og oppfordret dem til ikke i utrengsmål å utsette seg for folkemengdens raseri, men heller komme seg unna for å redde livet. Paulus og Barnabas fulgte rådet og reiste i all hemmelighet til Ikonium. De overlot til de troende på stedet å fortsette arbeidet en stund alene. Det betydde likevel ikke at de drog for godt. Meningen var å komme tilbake så snart urolighetene hadde lagt seg, slik at de kunne fullføre det arbeidet de hadde på begynt. rett

(127) Overalt har Guds sendebud alltid møtt hard motstand fra personer som bevisst velger å forkaste lyset fra himmelen. Ved første øyekast har falskhet og løgn ført til seier for evangeliets motstandere. Stengte dører har hindret Guds sendebud i å nå folket. Men slike dører er ikke stengt for all tid. Når Guds tjenere noe senere vender tilbake og fortsetter arbeidet, utfører han ofte store ting for dem, slik at hans navn blir æret. rett

(127) Evangeliet prekes i Lystra
I Ikonium førte forfølgelse til at apostlene reiste videre til Lystra og Derbe i Lykaonia. De fleste innbyggerne var overtroiske hedninger, men enkelte tok villig imot sannheten. Apostlene valgte å arbeide på disse stedene og i områdene omkring i håp om å slippe unna jødenes fordommer og forfølgelse. rett

(127)I Lystra var det ingen jødisk synagoge selv om det bodde en del jøder i byen. Mange innbyggere tilbad i et tempel for Zevs. Da Paulus og Barnabas kom til byen, samlet de innbyggerne og forklarte evangeliets enkle sannheter. Mange forsøkte å sammenlikne det de hørte, med all overtroen som fulgte med tilbedelsen av Zevs. rett

(127)Apostlene gjorde sitt ytterste for undervise disse avgudsdyrkerne om Skaperen og hans sønn, verdens frelser. Først viste de til alt det vidunderlige Gud har skapt - solen, månen, stjernene, års tidenes fullkomne orden, de mektige snødekte fjellene, de høye trærne og alt annet vakkert i naturen som vitner om en skapermakt som overgår all menneskelig forstand. Apostlene henviste til Den Allmektige og hans mektige gjerninger og fikk hedningene til å tenke på ham som hersker over universet. Etter å ha undervist innbyggerne i Lystra i de grunnleggende sannheter om Skaperen fortalte apostlene om Guds Sønn, som forlot himmelen og kom til verden fordi han elsket menneskene. De snakket med dem om hans liv og virksomhet og om hvordan han ble forkastet av dem han kom for å frelse. De fortalte om rettergangen og korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten, og at han i dag er i himmelen som menneskenes talsmann. Slik forkynte Paulus og Barnabas med Åndens kraft evangeliet i Lystra. rett

(128) Paulus og Baruabas sett på som guder
En gang Paulus fortalte at Kristus helbredet syke og lidende, la han merke til en lam mann som hadde øynene festet på ham. Denne mannen tok imot det han hørte, og kom til tro. Paulus ble grepet av medfølelse for denne syke og lidende mannen, "da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet". Midt foran øynene på alle avgudsdyrkerne befalte Paulus den lamme mannen til å reise seg og stå på føttene. Tidligere hadde han bare kunnet sitte, men straks fulgte han Paulus befaling. For første gang i sitt liv kunne han stå på sine ben. Mannen handlet i tro, og det gav ham styrke. Plutselig sprang han opp og gikk omkring. rett

(128)Folkemengden så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: "Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss." Det var i samsvar med deres tradisjon at gudene av og til besøkte jorden. De kalte Barnabas for Zevs, gudenes far, på grunn av hans ærverdige oppførsel og den mildhet og godhet som hvilte over ansiktet hans. Siden Paulus var den veltalende som advarte og formante med stor iver, kalte de ham Hermes. rett

(128)For å vise takknemlighet fikk folket i Lystra prestene til å ære apostlene, og presten for Zevstemplet "kom til by porten med okser og blomsterkranser og ville ofre sammen med folkemengden". Paulus og Barnabas hadde trukket seg tilbake for å hvile og visste ingenting om disse planene. Det gikk imidlertid ikke lang tid før de hørte musikk og begeistrede rop fra en mengde mennesker på vei mot huset hvor de bodde. rett

(130)Da apostlene ble klar over årsaken til besøket og alt oppstyret, flerret de kappene sine og stilte seg fram for mengden. De håpet å kunne hindre dem i å gjennomføre planen. Med høy og kraftig røst som trengte gjennom ropene fra folket, krevde Paulus oppmerksomhet. Straks ble det rolig, og han sa: "Hva er det dere finner på, folk? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Og vi forkynner at dere må vende om fra disse avgudene som ingen ting duger, til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem. Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslagene å gå sine egne veier, men han lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede." rett

(130)Selv om apostlene klart og tydelig benektet at de var guder, og Paulus gjorde sitt ytterste for å vende folkets tanker mot den sanne Gud og den eneste som fortjener tilbedelse, var det nesten umulig å hindre hedningene fra å ofre. De trodde fullt og fast at disse mennene var guder, og deres begeistring var så stor at de nektet å innrømme sitt mistak. Historien forteller at det var med nød og neppe de ble hindret fra å ofre til apostlene. rett

(130)Befolkningen begrunnet sin atferd med at de selv hadde sett apostlenes makt til å utføre undrer. De hadde jo vært vitne til at en bevegelseshemmet mann som aldri hadde kunnet gå, nå frydet seg over fremragende helse og livskraft. For å få folket til å gi opp sine planer måtte Paulus bruke all sin overtalelsesevne og forklare nøye hvilken oppgave han og Barnabas hadde som representanter for himmelens Gud og hans Sønn, den store lege. rett

(130) Jødene egger til motstand
Apostlenes virksomhet i Lystra sluttet brått da det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium med ondt i sinne. De hadde hørt om apostlenes framgang i Lystra og bestemte seg for å forfølge dem. Vel framme i Lystra klarte disse jødene å skape den samme bitterheten de selv var besatt av. Med løgn og baktaling ble folket overbevist om at Paulus og Barnabas, som de nettopp hadde sett opp til som guder, var verre en drapsmenn og derfor fortjente å dø. rett

(130)Folkets skuffelse over at de var blitt nektet å ofre til apostlene, gjorde sitt til at de vendte seg mot Paulus og Barnabas med en intensitet på høyde med den de viste da de hyllet apostlene som guder. Provosert av jødene la de opp til voldsbruk. Jødene advarte dem mot å la Paulus tale og begrunnet det med at han da ville tryllebinde folket. rett

(130)Evangeliets motstandere begynte snart å gjennomføre sine morderiske planer. Folket i Lystra gav etter for det onde og ble besatt av et satanisk raseri. De steinet Paulus nådeløst. Apostelen trodde at hans siste time var kommet, og husket godt den rollen han spilte da Stefanus led martyrdøden. Dekket av sår og kraftløs av smerte falt apostelen om, og den rasende folkemengden slepte ham utenfor byen. Alle trodde han var død. rett

(131)Dette var en tung og kritisk tid for dem som var kommet til tro på Jesus under Paulus' og Barnabas virksomhet i Lystra, men de holdt fast på troen. Fiendens blinde motstand og grusomme forfølgelse bare styrket deres tillit til disse gudfryktige mennene. Stilt overfor trusler og hån viste de sin lojalitet og slo ring om ham som de trodde var død. rett

(131)Overraskelsen ble stor da apostelen midt under deres klage plutselig løftet hodet og kom seg på bena igjen med lovprisning til Gud på sine lepper. De troende så det som Guds undergjerning at hans tjener så uventet kom seg opp igjen. På en måte satte det himmelens stempel på deres nye tro. De var overveldet av glede, og styrket i troen priste de Gud. rett

(131). Blant dem som var blitt omvendt i Lystra og hadde sett hvordan Paulus led, var det også en som senere ble en fremragende arbeider for Kristus, og som kom til å dele både gleder og prøvelser med apostelen i en banebrytende tjeneste på vanskelige steder. Den unge mannen hette Timoteus. Da Paulus ble slept utenfor byen, var den unge, disippelen en av dem som tok sitt standpunkt mens de stod rundt den tilsynelatende døde apostelen. Han så hvordan apostelen reiste seg full av sår og dekket med blod. Han hørte apostelen lovprise Gud fordi han hadde fått lov til å lide for Kristi skyld. rett

(131) Omsorgen for menighetene
Dagen etter steiningen drog apostlene til Derbe. Også der ble deres arbeid velsignet, og mange tok imot Kristus som frelser. Men etter å ha forkynt evangeliet i denne byen og vunnet mange disipler var verken Paulus eller Barnabas tilfreds med å dra videre til nye steder. Først ønsket de å styrke troen hos dem som de var tvunget til å overlate til seg selv for en stund på steder hvor de nylig hadde arbeidet. Uten å ense farene reiste de tilbake til Lystra og videre til Ikonium og Antiokia. Vi leser at de styrket disiplene og oppfordret dem til å holde fast ved troen. Mange som hadde tatt imot det glade evangelium, var blitt utsatt for motstand og skjensel. Apostlene søkte å befeste dem i troen for at deres arbeid ikke skulle vise seg å ha vært forgjeves. rett

(131)Et viktig vilkår for åndelig vekst hos nye troende var den vekt apostlene la på å beskytte dem med en menighetsorden i harmoni med evangeliet. Menigheter ble organisert i Lykaonia og Pisidia overalt hvor det fantes troende. I hver menighet ble det tilsatt tjenestemenn, og det ble fastsatt regler for hvordan de skulle behandle saker som hadde med de troendes trivsel å gjøre. rett

(132)Det var helt i samsvar med evangeliet at alle troende skulle forenes til ett i Kristus. Det var en plan Paulus fulgte gjennom hele sin virksomhet. Hvor som helst noen ble vunnet for Kristus, ble det senere opprettet en menighet selv om de troende ikke var så mange. Slik ble de opplært til å hjelpe hverandre. De husket løftet: "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." rett

(132)Paulus glemte aldri de menigheter han hadde opprettet. Omsorgen for dem føltes som en stadig tyngre byrde. Om menigheten var aldri så liten, viste han den alltid stor omtanke. Omsorgen for de små menighetene vær ekstra stor, for Paulus innså at de trengte særlig omsorg om medlemmene skulle bli stadfestet i troen og lære å arbeide oppriktig og uselvisk for andre. rett

(132)Som misjonsarbeidere la Paulus og Barnabas alltid vekt på å følge Kristi eksempel i offervillighet og trofast tjeneste for andre. Årvåkne, nidkjære og utrettelige som de var, unnlot de å ta hensyn til egne ønsker og personlig bekvemmelighet. De arbeidet utrettelig og under bønn med å så sannhetens sæd. Samtidig passet apostlene nøye på at alle som tok standpunkt for sannheten, fikk verdifull praktisk undervisning. Slike bevis på oppriktighet og gudsfrykt gav de nye disiplene et uutslettelig inntrykk av evangeliets betydning. rett

(133)Når lovende og evnerike menn som Timoteus vendte om, la Paulus og Barnabas stort alvor i å vise dem hvor viktig arbeidet i Herrens vingård er. Når apostlene reiste videre, holdt slike medlemmer fast på en tro som vokste seg stadig sterkere. De var blitt grundig undervist i Herrens tjeneste og hadde lært å arbeide uegennyttig, oppriktig og utholdende for sine medmenneskers frelse. Denne grundige! undervisningen av de nyomvendte medvirket sterkt til den enestående framgangen som Paulus og Barnabas hadde når de forkynte evangeliet i hedningland. rett

(133)Den første misjonsreisen nærmet seg slutten. Apostlene overlot de nyopprettede menighetene til Herren og reiste til Pamfylia. "De forkynte Ordet i Perge og drog så ned til Attalia. Derfra seilte de tilbake til Antiokia."
Dette kapittel er bygd på Apostlenes gjerninger 14,1-26 rett

neste kapitel