Tessalonika

(155)Fra Filippi reiste Paulus og Silas til Tessalonika. Der fikk de anledning til å tale til store forsamlinger i jødenes synagoge. Det kunne tydelig ses på dem at de nylig hadde vært utsatt for skjendig behandling, og de måtte derfor fortelle hva som hadde hendt. Det skjedde uten selvforherligelse. I stedet priste de ham som hadde satt dem fri. rett

(155) Paulus preker i synagogen
Paulus henviste til Det gamle testamentes profetier om Messias. Det var de samme profetier som Kristus forklarte for sine disipler. Vi leser: "Deretter begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene." Når Peter forkynte Kristus, hentet han bevisene fra Det gamle testamente. Stefanus gjorde det samme. Også Paulus henviste til de skriftene som forutsa Kristi fødsel, lidelse, død, oppstandelse og himmelfart. Med uttalelser av Moses og profetene beviste han at Jesus fra Nasaret var Messias. Videre gjorde han oppmerksom på at det helt fra Adams dager var Kristus som talte gjennom patriarker og profeter. rett

(155)Klare og tydelige profetier var gitt om ham som ifølge løftene skulle komme. Adam ble forsikret om at det skulle komme en frelser. Dommen over Satan lød: "Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen." Den var et løfte til våre første foreldre om frelsen i Kristus.' rett

(155)Abraham ble lovt at Frelseren skulle komme i hans ætt: "I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet." "Det står ikke flertall, "til hans ætter”, men entall, "til din ætt"; det er Kristus." rett

(155)Da det nærmet seg slutten på den tiden Moses var leder og lærer i Israel, profeterte han klart om den Messias som skulle komme: "Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på." Moses forsikret israelitterne om at dette hadde Gud selv åpenbart for ham på fjellet Horeb. Han hadde sagt: "Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet. som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham.” rett

(155)Messias skulle være av kongsætt, for i en profeti av Jakob uttalte Gud: "Kongespir skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til den rette kongen kommer, han som folkene skal lyde." rett

(155)Jesaja profeterte: "En kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter." "Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere få leve. Jeg vil slutte en evig pakt med dere og vise dere varig troskap, slik jeg gjorde med David. Ham satte jeg til et vitne for folk, til fyrste og hersker over folkeslag. Du skal kalle på folk du ikke kjenner, og folk som ikke kjenner deg, skal komme løpende til deg; for Israels Hellige, Herren din Gud, har gitt deg ære og herlighet.” rett

(156)Jeremia stadfestet også at den kommende frelser ville være fyrste av Davids hus: "Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg lar en rettferdig spire vokse fram i Davids ætt. Han skal være konge og styre med visdom og gjøre rett og rettferd i landet. I hans dager skal Juda bli frelst og Israel bo trygt. Og dette er navnet han skal få: Herren, vår rettferdighet." Og Jeremia fortsetter: "For så sier Herren: Davids-ætten skal aldri mangle en mann til å sitte på Israels trone. Og levittprestene skal heller ikke mangle menn som kan tjene meg, og til alle tider bære fram brennoffer, brenne grødeoffer og gjøre i stand slaktoffer.” rett

(156)Det var til og med forutsagt hvor Messias skulle bli født: "Men du, Betlehem Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager” rett

(156)Frelserens arbeid var nøye forutsagt: "Herrens Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. Han skal ha sin glede i frykten for Herren." Den Salvede sier om seg selv: "Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker. Jeg skal rope ut et nådens år fra Herren, en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud; jeg skal trøste alle som sørger, og gi de sørgende i Sion hodepynt istedenfor aske, gledesolje for sørgedrakt og lovsang istedenfor motløshet. De skal kalles rettferds mektige trær, som Herren selv har plantet for å vise sin herlighet.” rett

(157) "Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe retten ut til folkene. Han skal ikke skrike og ikke rope og ikke la sin røst bli hørt på gaten. Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slokke en rykende veke. Med troskap skal han føre retten ut. Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten på jorden. Fjerne kyster venter på hans lære." rett

(157)Med utgangspunkt i Det gamle testamente forkynte Paulus med overbevisende kraft at "Messias måtte lide og stå opp fra de døde". Mika hadde jo profetert: "Med en stav slår de Israels hersker på kinnet." Og hadde ikke han som ifølge løftet skulle komme, gjennom Jesaja profetert om seg selv: "Min rygg bød jeg fram til dem som slo, mitt kinn til dem som drog meg i skjegget. Jeg gjemte ikke ansiktet for dem som hånte meg og spyttet på meg"?" Gjennom salmisten profeterte Kristus om hvordan menneskene ville behandle ham: "Men jeg er en makk og ikke en mann, spottet av mennesker, foraktet av folk. Alle som ser meg, håner meg, vrenger munnen og rister på hodet: "Han har overgitt sin sak til Herren. Nå får han utfri og berge ham, for han har ham jo så kjær!” "Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe." "Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en ukjent mann for min mors sønner. Ja, brennende iver for ditt hus har fortært meg, jeg er rammet av hånsord fra dem som håner deg." "Deres spott har knust mitt hjerte, så det ikke kan leges. Jeg håpet på medynk, men det var fåfengt, på folk som kan trøste, men jeg fant ikke noen." rett

(157)Jesajas profetier om Kristi lidelse og død er klare og tydelige: "Hvem trodde det budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft åpenbart? Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse?, vi gledet oss ikke ved synet av ham. Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe. rett

(158)Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. rett

(158)Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn. Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse." rett

(158)Selv døds måten var det profetert om. På samme måte som Moses løftet opp kobberslangen i ørkenen, skulle frelseren bli løftet opp "for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" rett

(158) "Om noen spør ham: "Hva er det for slags sår du har på brystet?" da vil han svare: "Jeg er blitt slått i mine elskeres hus. rett

(158) "De gav ham en grav blant ugudelige, hos en rik mann, da han var død, enda han ikke hadde gjort noen urett, og det ikke fantes svik i hans munn." rett

(158)Men han som onde mennesker tok livet av, skulle stå opp igjen som seierherre over både synd og grav. Inspirert av Den Allmektige vitner Israels liflige sanger om det herlige som skjedde på oppstandelsens morgen. "Derfor er det glede i mitt hjerte og jubel i min sjel," utbryter han, "ja, også min kropp kan være trygg. Du overgir meg ikke til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener gå til grunne.” rett

(158)Paulus viste til hvor nært Gud hadde knyttet offertjenesten til profetiene om ham som skulle "føres bort for å slaktes". Messias skulle gi "sitt liv til soning". Profeten Jesaja så flere århundrer framover da han beskrev begivenhetene omkring Frelserens soning. Guds Lam "gav sitt liv i døden og ble regnet blant overtredere. Han tok på seg de manges synd og gikk i forbønn for syndere” rett

(158)Frelseren det var profetert om, skulle ikke komme som jordisk konge og befri jødefolket for undertrykkelse. Han skulle leve som et menneske blant mennesker og leve et liv i fattigdom og ydmykelse. Til slutt skulle han bli foraktet, forkastet og slått i hjel. Frelseren som Det gamle testamente profeterte om, skulle ofre seg selv for en fortapt menneskeslekt og oppfylle alle krav i den lov som var blitt brutt. I ham skulle offersystemets forbilder møte virkeligheten, og hans død på korset demonstrere betydningen av hele det jødiske system. rett

(159)Paulus fortalte jødene i Tessalonika om sin tidligere nidkjærhet for seremoniloven og om den underfulle opplevelsen utenfor Damaskus. Før omvendelsen satte han sin lit til en nedarvet fromhet, til et falskt håp. Hans tro var ikke forankret i Kristus. I stedet stolte han på former og seremonier. Hans iver for loven hadde vært til ingen nytte fordi den ikke var knyttet til troen på Kristus. Selv om han roste seg av å være uklanderlig i sin rettferdighet etter loven, hadde han avvist ham som gjorde loven betydningsfull. rett

(159)Alt ble annerledes etter omvendelsen. Ved å forfølge de kristne hadde han også forfulgt Jesus fra Nasaret. Da åpenbarte Kristus seg for ham som den lovte Messias Forfølgeren fikk se at Jesus var Guds Sønn, han som kom til verden som en oppfyllelse av profetiene og levde slik det var forutsagt i en hellige skrift. rett

(159) Mens Paulus frimodig forkynte evangeliet i synagogen i Tessalonika, flommet det lys over ritualene og seremoniene i tempeltjenesten og viste hva de virkelig betydde. rett

(159)Paulus førte tilhørerne forbi Kristi liv på jorden, forbi tjenesten i den himmelske helligdom og til det tidspunktet når Kristus etter å ha fullført gjerningen som mellommann kommer tilbake i stor kraft og herlighet for å opprette sitt rike på jorden. Paulus trodde på Kristi gjenkomst og framholdt denne begivenhet så kraftig og tydelig at det gjorde et uutslettelig inntrykk på mange som hørte ham. rett

(159)Tre sabbater på rad prekte Paulus for tessalonikerne. Med utgangspunkt i skriftene drøftet han med dem Kristi liv, død, oppstandelse, tjeneste og framtidige herlighet, han som fra verdens grunnvoll ble lagt var "Lammet som ble slaktet". Han opphøyde Kristus og viste at en rett forståelse av hans gjerning er nøkkelen som åpner Det gamle testamente og gir oss tilgang til de velsignelser som finnes der. rett

(159)Da evangeliet ble forkynt med stor kraft i Tessalonika, vakte det betydelig oppmerksomhet i de store forsamlingene. "Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som trodde på jødenes Gud, og en god del fornemme kvinner." rett

(159) Jøder setter byen på ende
Også i Tessalonika møtte apostlene innbitt motstand. Jøder som ikke trodde, ble forbitret over at så mange sluttet seg til Paulus og Silas. På den tiden var jødene dårlig ansett av de romerske myndigheter fordi de nylig hadde gjort oppstand i Roma. De ble sett på med mistenksomhet, og deres frihet var på en måte begrenset. Nå fant de en anledning til å gjenvinne romernes gunst og samtidig bringe skjensel over apostlene og dem som nylig var gått over til kristendommen. rett

(159)De fikk med seg pøbler fra torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De håpet å finne apostlene og stormet mot Jasons hus, men de fant verken Paulus eller Silas. Da slepte de Jason og noen av brødrene med seg til dommerne og anklaget dem for oppvigleri. "Disse folkene som oppvigler hele verden, er nå også kommet hit, og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus." rett

(160)Da dommerne ikke fant Paulus og Silas, måtte Jason og de andre stille en pengesum som sikkerhet for å opprettholde ro og orden. Av sikkerhetshensyn sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa om natten. rett

(160)Skulle de som forkynner upopulære sannheter i dag, møte samme motstand som Paulus og hans medarbeidere, behøver de ikke å bli motløse om det viser seg at heller ikke de blir tålt av mennesker som gjør krav på å være kristne. Korsets sendebud må være væpnet med årvåkenhet og bønn og modig gå framover i tro. De må alltid arbeide i Jesu navn og opphøye Kristus som menneskets talsmann i den himmelske helligdom. Det var ham alle ofrene i den gammeltestamentlige husholdning dreide seg om. På grunn av hans soningsoffer kan overtredere av Guds lov finne fred og tilgivelse.
Dette kapittel er bygd på Apostlenes gjerninger 17.1-10 rett

neste kapitel