Korint

(170)I det første århundret etter Kristus var Korint en av de viktigste byene ikke bare i Hellas, men i hele verden. Grekere, jøder, romere og reisende fra mange land fylte gatene. Alle var opptatt av forretninger eller på jakt etter fornøyelser. Byen var et handelssenter med lett adgang fra alle deler av romerriket og et viktig sted å vinne tilhengere for Gud og hans sak. rett

(170)Akvilas og Priskilla var blant de jøder som hadde bosatt seg i Korint, og de kom senere til å utmerke seg som oppriktige arbeidere for Kristus. Paulus lærte å kjenne deres karakter, og vi leser at han ble boende hos dem. rett

(170)Helt fra han begynte å arbeide i denne gjennomfartsbyen møtte Paulus store hindringer. Praktisk talt hele befolkningen tilbad avguder. Afrodite var deres yndlingsgudinne, og knyttet til Afrodite-dyrkelsen forekom det mange demoraliserende ritualer og seremonier. Selv blant hedningene var korinterne beryktet for sin umoral. De syntes å ha lite til overs for annet enn å tilfredsstille sine øyeblikkelige behov for fornøyelser og festing. rett

(170) Kristus og ham korsfestet
I Korint forkynte Paulus evangeliet på en helt annen måte enn i Athen. I Athen forsøkte han å tilpasse forkynnelsen etter tilhørerne. Han møtte logikk med logikk, vitenskap med vitenskap og filosofi med filosofi. Når han tenkte på tiden i Athen, forstod han at han hadde lagt ned mye arbeid, men sett bare små resultater. I Korint la han en annen plan for å nå de likeglade og uinteresserte. Han bestemte seg for å unngå omstendelige argumenter og diskusjoner. Blant korinterne ville han ikke vite av noe annet enn Jesus Kristus og ham korsfestet, skrev han til dem noe senere. Han ville preke for dem med Ånd og kraft som bevis.' rett

(170)Jesus, som Paulus stod i ferd med å forkynne i Korint, var av lav herkomst og hadde vokst opp i en by som var beryktet for sin ugudelighet. Hans landsmenn forkastet ham, og til slutt ble han korsfestet som forbryter. Grekerne mente at det var nødvendig å høyne menneskeheten, men de oppfattet studiet av filosofi og vitenskap som den eneste veien til storhet og ære. Kunne Paulus få dem til å forstå at alt det som bor i et menneske, kunne bli høynet og forbedret dersom de trodde på en ukjent jøde? rett

(171)For mange mennesker er korset i dag omgitt av dyrebare minner. Korsfestelsen maner til hellig ettertanke. Men på Paulus' tid ble korset sett på med skrekk og gru. Å hevde at verdens frelser døde på et kors, ble naturlig nok møtt med forakt og motvilje. rett

(171)Paulus visste godt hvordan både jøder og grekere i Korint ville reagere på hans forkynnelse. "Vi forkynner en korsfestet Kristus" innrømmet han. "For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand." Mange jøder ville bli opprørt over hans forkynnelse, og grekerne ville anse den som meningsløs dårskap. Paulus selv ville bli oppfattet som undermåls fordi han forsøkte å bevise at korset hadde noen som helst mulighet til å høyne menneskeheten eller å frelse den. rett

(171)Men for Paulus var korset viktigere enn alt annet. Helt siden han ble stanset i sin forfølgelse av dem som trodde på den korsfestede mannen fra Nasaret, hadde han rost seg av korset. Da ble Guds uendelige kjærlighet, slik den kommer til syne i Kristi død, åpenbart for ham. En storslått forandring i hans liv førte til at alle planer og hensikter ble brakt i samsvar med Guds vilje. Fra det øyeblikk var han et nytt menneske i Kristus. Han visste av erfaring at syndere som oppdager Guds kjærlighet slik den åpenbares i ofringen av hans Sønn, og som gir etter for Guds vilje, opplever en forandring i hjertet. Kristus blir alt i alle. rett

(171) Korsets makt
Da Paulus ble omvendt, kom det en lengsel etter å hjelpe medmennesker til å se at den levende Guds Sønn, Jesus fra Nasaret, er mektig til å forvandle og frelse. Fra da av viet han hele sitt liv til å skildre den kjærlighet og makt som bor i den korsfestede. Han hadde et stort hjerte for alle samfunnslag. "Jeg står i gjeld både til grekere og andre folkeslag, til lærd og ulærd," sa han. Hans kjærlighet til herlighetens Herre, som han så nådeløst hadde bekjempet da han forfulgte de kristne, ble hovedprinsippet for hans atferd og en motiverende kraft. Om hans pliktfølelse noen gang kjølnet, var ett blikk på korset og den kjærlighet som kom til syne der, tilstrekkelig til å gi ham den kraft han trengte på selvforsakelsens vei. rett

(172) Paulus og jødene i Korint
Se for deg apostelen mens han preker i synagogen i Korint. Han tolker det Moses og profetene skrev, og fører tilhørerne helt fram til tiden da den lovte Messias skulle komme. Hør hvordan han forklarer Frelserens gjerning som hele menneskehetens øversteprest - han som ved å gi sitt eget liv sonet for synd en gang for alle og deretter tok opp sin tjeneste i den himmelske helligdom. rett

(172)Tilhørerne begynte å forstå at den Messias de lengtet etter, allerede var kommet, og at hans død oppfylte de forbilledlige ofringene. De fikk også vite at Kristi tjeneste i den himmelske helligdom er den store begivenhet som kaster sin skygge inn i fortiden og lar oss forstå betydningen av de jødiske presters tjeneste. rett

(172)Paulus vitnet for jødene at Jesus var Messias. Med Det gamle testamente beviste han at Messias ifølge profetiene og jødenes forventninger skulle være av Abrahams og Davids ætt. Deretter henviste han til Jesu slektstavle fra patriarken Abraham til kong David. Han leste hva profetene hadde skrevet om hans karakter og livsgjerning og hvordan han ville bli mottatt og behandlet. Han påviste at alle forutsigelser om Jesus fra Nasaret var blitt oppfylt i hans liv, tjeneste og død. rett

(172)Paulus viste at Kristus først og fremst var kommet for å tilby frelse til det folk som ventet at Messias' skulle oppfylle deres lengsel etter å bli en nasjon med en strålende framtid. Men folket hadde forkastet ham som kunne ha gitt dem liv. I stedet valgte de en hersker som brakte død. Paulus forsøkte å forklare tilhørerne at bare en omvendelse kunne redde jødene fra den ødeleggelse som truet. Han avslørte hvor lite de visste om de skrifter som de roste seg av å forstå helt og fullt. Han refset dem for deres verdslighet og egoisme og strev etter ære og prakt. rett

(172)I Den Hellige Ånds kraft fortalte Paulus om sin mirakuløse omvendelse og vitnet om sin tro på Det gamle testamente, som Jesus fra Nasaret hadde oppfylt så bokstavelig. Han talte med dypt alvor, og tilhørerne kunne ikke unngå å merke at han elsket den korsfestede og oppståtte frelser av hele sitt hjerte. De så at hans tanker kretset om Kristus, og at hele hans liv var knyttet til ham. Hans tale gjorde så sterkt inntrykk at bare de mest innbitte hatere av kristendommen ikke lot seg påvirke. rett

(172)Jødene i Korint lukket likevel øynene for de klare kjensgjerninger apostelen la fram, og avviste alle hans henstillinger. Den samme ånd som påvirket dem til å forkaste Kristus, fylte dem med rasen mot Paulus. De ville ha drept ham om Gud ikke hadde gitt ham ekstra beskyttelse for å gi ham nye anledninger til å forkynne evangeliet for hedningene. rett

(173) "Men de sa imot og hånte ham, og han ristet da støvet av sine klær og sa til dem: "Deres blod skal komme over deres egne hoder. Jeg har ingen skyld. Fra nå av går jeg til hedningene." Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann som hette Titus Justus. Han trodde på jødenes Gud, og huset hans lå rett ved siden av synagogen." rett

(173) Silas og Timoteus hjelper til
Silas og Timoteus var kommet fra Makedonia for å hjelpe Paulus, og sammen arbeidet de tre for hedningene. Både for hedninger og jøder forkynte de at Kristus er verdens frelser. Korsets sendebud unngikk kompliserte og høyttravende forklaringer, men samlet seg om egenskapene til ham som skapte verden og hersker over universet. Deres hjerte glødet av kjærlighet til Gud og hans Sønn, og de bønnfalt hedningene om å betrakte det uendelig store offer som var brakt for menneskenes skyld. De visste at de som lenge hadde famlet i hedenskapets mørke, ville bli trukket til Frelseren om de bare kunne se lyset som strømmer fra Golgatas kors. "Når jeg blir løftet opp fra jorden," hadde Kristus sagt, "skal jeg dra alle til meg." rett

(173)De som forkynte evangeliet i Korint, forstod at en fryktelig fare truet dem de arbeidet for. Derfor følte de et stort ansvar når de forkynte sannheten om Jesus. Deres budskap var klart og tydelig og gikk rett på sak - en duft av liv til liv eller en duft av død til død. De forkynte ikke evangeliet bare i ord, men levde det også i sitt liv. Engler samarbeidet med dem, og Guds nåde og kraft førte til at mange ble omvendt. Vi leser blant annet: "Synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med hele sin familie, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt." rett

(173) Jødenes motstand
Nå økte jødenes raseri mot apostlene. At Krispus ble omvendt og døpt, forbitret de hardnakkede motstanderne i stedet for å overbevise dem. De manglet fullstendig argumenter mot det Paulus forkynte, og grep til løgn og ondskapsfulle utfall. De hånte evangeliet og Jesu navn. I sitt blinde raseri fant de ikke ord som var hatefulle nok, intet middel for gement. De kunne ikke motbevise at Kristus hadde utført undergjerninger, men påstod at de var gjort i Satans kraft. De hevdet freidig at Satan også stod bak de undergjerninger Paulus utførte. rett

(173) Paulus fatter mot
Selv om Paulus hadde en del framgang i Korint, så og hørte han så mye ondt i den fordervede byen at det nesten tok motet fra ham. Hedningenes umoral og jødenes forakt og hån førte til sterke kvaler. Han begynte å tvile på om det var klokt å opprette en menighet av det materiale han fant i Korint. rett

(174)Paulus overveide å reise fra byen og finne et mer løfterikt arbeidssted., Han gikk alvorlig i seg selv for å bli klar over sitt ansvar. Da kom Herren til ham i et syn og sa: "Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, for jeg har mange i denne byen som er av mitt folk." Paulus oppfattet dette som en befaling om å bli i Korint og en forsikring om at Herren ville gi vekst til den sæd som ble sådd. Styrket og oppmuntret fortsatte han arbeidet med iver og utholdenhet. rett

(174) Hardt arbeid og sjelesorg
Paulus begrenset ikke sin virksomhet til å tale i forsamlinger. Det ville ha ført til at det var mange han ikke kunne nå. Han brukte mye tid på husbesøk og benyttet de anledninger til samtale som han fikk i familiekretsen. Han besøkte syke og sørgende, trøstet lidende og oppmuntret alle som følte seg nedtrykt. Alt han sa og gjorde, opphøyde Jesus. Senere skrev han til menigheten i Korint: "Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere." Han var engstelig for at hans undervisning skulle etterlate det inntrykk at den kom fra mennesker og ikke var gitt av Gud. rett

(174)Senere erklærte han: "Likevel forkynner også vi en visdom for dem som er modne. Det er en visdom som ikke hører denne verden og denne verdens herskere til, de som går til grunne. Nei, vi taler Guds visdom, som er en hemmelighet; den var skjult, men før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt den til å føre oss fram til herligheten. Denne visdom har ingen av verdens herskere kjent til. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. Men det står skrevet: Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham, - dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud; for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Og om dette taler vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. For det som hører Ånden til, tolker vi med ord som hører Ånden til.” rett

(174)Paulus forstod at hans dyktighet ikke var hans egen fortjeneste, men med Den Hellige Ånds nærvær og fylt av hans liflige innflytelse tok Paulus enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. Han sa om seg selv: "Vi bærer alltid Jesu død på vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig ved den.” Kristus stod sentralt i apostelens forkynnelse. Han skjulte sin egen person. Han åpenbarte Kristus og opphøyde ham. "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg," skriver han. rett

(175)Paulus var en fremragende taler. Før omvendelsen forsøkte han ofte å imponere med sine talegaver. Alt dette hadde han lagt bort. I stedet for å tillate seg poetiske. beskrivelser og fantasifulle framstillinger som behaget sansene og gav fantasien næring uten å ha kontakt med dagliglivet, søkte Paulus å bruke et enkelt språk for å trenge inn i hjertene med viktige sannheter. Fantasirike framstillinger av sannheten kan gi ekstatiske følelser, men sannhet presentert på en slik måte gir sjelden den næring som styrker og befester den troende i livets kamp. Mennesker som kjemper med akutte behov og prøvelser, må møtes med sunn og jordnær undervisning i kristendommens grunnleggende prinsipper. rett

(175)Paulus' virksomhet ble ikke uten resultat. Mange vendte seg bort fra avgudsdyrkelsen for å tilbe den levende Gud, og en stor menighet stilte seg under Kristi banner. Noen av de mest ryggesløse hedningene ble frelst og vitnet om Guds nåde og Kristi blods kraft til å rense fra synd. rett

(176) Motstanden øker
At Paulus forkynte Kristus med stadig større framgang, terget de vantro jøder til enda sterkere motstand. De slo seg sammen og trakk Paulus for retten. På den tiden var Gallia guvernør i Akaia. Jødene håpet at myndighetene også denne gangen ville stå på deres side. Høyrøstet og sinte bar de fram sitt klagemål mot Paulus: "Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven." rett

(175)Jødenes religion var beskyttet av romermakten, og de som førte klagemål mot Paulus, håpet å få ham utlevert til rettergang og dom om de bare fikk ham anklaget for å bryte deres religiøse lover. Slik håpet de å få tatt ham av dage. Men Gallia var en rettskaffen mann som nektet å bli ført bak lyset av avindsyke jøders renkespill. Han var trøtt av deres hykleri og egenrettferdighet og ønsket ikke å høre deres klagemål. Paulus skulle til å forsvare seg, men Gallia sa at det var unødvendig. Han vendte seg til de rasende anklagerne og sa: "Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, da hadde jeg grunn til å høre tålmodig på dere, jøder. Men er det strid om en lære og om navn og deres egen lov, da får dere selv ordne opp. Jeg vil ikke dømme i slike saker Så jaget han jødene bort fra retten. rett

(176)Både jøder og grekere ventet spent på Gallios avgjørelse. At han så hurtig avviste at saken hadde offentlige interesse, var signalet til at jødene måtte trekke seg tilbake både forvirret og rasende. Guvernørens bestemte holdning åpnet øynene på den støyende folkemengden som hadde stilt opp for jødene. For første gang siden Paulus begynte sin virksomhet i Europa, stilte folkemassen seg på hans side. Rett foran øynene på guvernøren og uten å møte innsigelser fra hans side grep de fatt i den mest høytstående blant anklagerne. Vi leser: "Alle grep då fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det." Slik vant kristendommen en viktig seier. rett

(176)Paulus ble i. Korint en stund til. Om han på dette tidspunktet var blitt tvunget til å forlate byen, ville alle som hadde begynt å tro på Jesus, kommet i en farlig situasjon. Jødene ville da ha utnyttet sin seier og gjort sitt ytterste for å utrydde all kristendom i landsdelen.
Dette kapittel er bygd på Apostlenes gjerninger 18,1-18 rett

neste kapitel