Efesos

(194)Mens Apollos prekte i Korint, oppfylte Paulus løftet om å komme tilbake til Efesos. Han hadde avlagt et kort besøk i Jerusalem og oppholdt seg en stund i Antiokia, hvor han egentlig hadde begynt sin tjeneste. Deretter drog han gjennom Galatia og Frygia i Lille-Asia og styrket medlemmenes tro i de menigheter han selv hadde opprettet. rett

(194)I aposteltiden var de vestlige delene av Lille-Asia kjent som den romerske provinsen Asia. Hovedstaden Efesos var et viktig handelssenter. Havnen var full av skip, og i gatene vrimlet det av mennesker fra mange land. På samme måte som Korint var Efesos et løfterikt område for evangelisk arbeid. rett

(194)Jødene var på denne tiden spredt i store deler av den siviliserte verden. De fleste ventet at Messias skulle komme. Noen av dem som besøkte Jerusalem for å overvære de årlige høytidene, reiste ned til Jordan for å høre døperen Johannes. Der fikk de høre om den Jesus som var blitt lovt, og dette budskapet brakte de til alle deler av verden. Slik forberedte Gud veien for apostlenes virksomhet. rett

(194) Disipler av døperen Johannes
Da Paulus kom til Efesos, møtte han tolv disipler av døperen Johannes. Som Apollos hadde de hørt litt om Kristus. De var ikke like dyktige som Apollos, men med samme iver og tro brakte de videre det de selv hadde lært. rett

(194)De visste ingen ting om Den Hellige Ånds gjerning. Da Paulus spurte om de fikk Den Hellige Ånd da de kom til troen, svarte de: "Vi har ikke engang hørt at det er en Hellig Ånd." "Hva slags dåp er dere døpt med?" spurte Paulus, og de svarte: "Johannes' dåp. rett

(194) "Så underviste Paulus dem i de store sannheter som danner grunnlaget for kristenhåpet. Han fortalte om Kristi liv og hans grusomme og fornedrende død. Han fortalte at livets Herre hadde brutt gravens lenker og var oppstått igjen etter å ha seiret over døden. Han gjengav også Jesu misjonsbefaling til disiplene: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn." Paulus fortalte at Kristus hadde lovt å sende talsmannen, og at han skulle gi kraft til å utføre mektige tegn og undergjerninger. Paulus beskrev også hvor strålende dette løftet var blitt oppfylt på pinsedagen. rett

(195)Med stor interesse og undrende glede lyttet de takknemlig til hva Paulus hadde å si. I tro grep de den herlige sannheten om Kristi soningsoffer og tok imot ham som frelser. De ble deretter døpt til Herren Jesu navn. Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd øver dem og de talte i tunger og profeterte. Slik ble de gjort dugelige til å arbeide som misjonærer i og omkring Efesos og til å forkynne evangeliet i hele Lille-Asia. rett

(195). Ydmykhet og lærevillighet hjalp disse mennene til å få den nødvendige erfaring som Herrens høstfolk. Deres eksempel er av stor verdi for de kristne. Mange har liten framgang i sitt åndelige liv fordi de er for selvkloke til å innta elevens plass. De er fornøyde med en overflatisk kunnskap om Guds ord. De ønsker ikke å endre på tro og atferd, og derfor gjør de heller ingenting for å få mer lys. rett

(195)Dersom Kristi tilhengere bare søkte mer alvorlig etter visdom, ville de bli ledet til herlige sannheter som de ennå ikke :kjenner det minste til. De som gir seg selv helt til Herren, vil bli ledet av Guds hånd. De er kanskje ubetydelige og har tilsynelatende bare små evner, men de vil bli styrket, renset og få ny innsikt hvis de tillitsfullt og i kjærlighet adlyder alle tegn på Guds vilje. Etter hvert som de lærer å verdsette det Gud i sin visdom gir av kunnskap, får de seg betrodd et hellig kall og blir i stand til å leve et liv til Herrens ære og kan være til velsignelse for verden. "Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uerfarne innsikt.” rett

(185)I dag er det mange som vet like lite om Den Hellige Ånds verk på hjertene som de kristne i Efesos. Likevel er ingen sannhet blitt klarere framstilt i Guds ord. Profeter og apostler har skrevet om dette emne. Kristus selv gjør oss oppmerksom på at planteriket er et eksempel på hvordan hans Ånd holder det åndelige livet ved like. Sevjen i vintreet trenger seg opp fra roten og fordeles i grenene. Det skaper vekst og gir blomster og frukt. På samme måte er det med Den Hellige Ånds livgivende kraft. Den kommer fra Frelseren og gjennomstrømmer mennesket. Den skaper nye motiver og gir et nytt sinnelag, slik at til og med tankene tas til fange i lydighet mot Guds vilje, og setter mottakeren i stand til å bære dyrebar frukt ved å gjøre det gode. rett

(196)Opphavet til det åndelige livet kan ikke ses, og det ligger over menneskelig forstand å forklare hvordan mennesket får del i dette livet. Ingen vet hvordan det holdes ved like. Men Ånden virker alltid i samklang med Guds ord. Det gjelder både for den synlige og den åndelige verden. Hvert eneste øyeblikk av alt liv vi ser omkring oss, opprettholdes ved Guds kraft. Det skjer ikke ved direkte undergjerninger, men ved at vi tilegner oss de velsignelser som befinner seg innenfor vår rekkevidde. Slik blir også det åndelige liv opprettholdt når vi benytter de midler Gud stiller til vår disposisjon. Skal en Kristi tilhenger bli "den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fatt hele Kristi fylde”, må han spise av livets brød og drikke av frelsens kilde. Han må våke og be og arbeide og alltid følge den undervisning Gud har gitt i sitt ord. rett

(197)Vi har også noe annet å lære av erfaringene til de jødekristne. Da Johannes døpte dem, forstod de ikke helt at Jesus var kalt til å være synde bærer. De tok alvorlig feil på en rekke punkter. Men da de fikk en klarere forståelse, tok de med glede imot Kristus som frelser, og de fikk andre forpliktelser. En mer uforfalsket tro førte til en tilsvarende forandring i deres liv. For å markere denne forandringen og bekrefte sin tro på Kristus ble de døpt på ny og denne gang til Jesu navn. rett

(198) Arbeidet utvides
Sin vane tro begynte Paulus virksomheten i Efesos ved å preke i jødenes synagoge. Det gjorde han i tre måneder. "Han førte samtaler med folk og overbeviste dem om Guds rike." I begynnelsen ble han godt mottatt, men som overalt ellers møtte han snart en voldsom motstand. "Noen gjorde seg harde og ville ikke tro, men snakket nedsettende om "veien" mens alle hørte på." Da de fortsatte å avvise evangeliet, sluttet Paulus å preke i synagogen. rett

(198)Guds Ånd virket sammen med og gjennom Paulus i hans arbeid for sine landsmenn. Det var blitt lagt fram kjensgjerninger nok til å overbevise alle som oppriktig ønsket å kjenne sannheten, men mange lot seg styre av fordom og vantro og gav ikke engang etter for de mest avgjørende bevis. Paulus begynte da å frykte for at de kristnes tro skulle komme i fare om de fortsatte samkvemmet med sannhetens motstandere. Derfor avbrøt han forbindelsen. Han samlet de kristne i en egen gruppe og fortsatte den offentlige undervisningen i skolen til Tyrannus, som selv var en ganske kjent lærer. rett

(198)Paulus så at "det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet", selv om han hadde mange motstandere. Efesos var ikke bare en av de flotteste byene i Asia, men også den ugudeligste. Den myldrende befolkningen lå under for overtro og sanselig vellyst. I skyggen av byens templer fant store og små forbrytere dekning, og de mest nedverdigende laster florerte. rett

(198)Efesos var et kjent senter for Artemis-dyrkelsen. Det praktfulle Artemis-templet var berømt i hele Asia og resten av verden. Den imponerende prakten gjorde templet til hele byens og nasjonens stolthet. Tradisjonen fortalte at gudinne-statuen inne i templet var kommet fra himmelen. På avgudsbildet var det skrevet symboler som ble tillagt stor kraft. Efeserne skrev bøker som forklarte hva symbolene betydde, og hvordan de skulle brukes. Blant dem som gransket disse kostbare bøkene, var det mange åndemanere. De hadde en voldsom innflytelse på alle de overtroiske menneskene som tilbad gudebildet inne i templet. rett

(198) Overtroen mister grepet
Mens Paulus arbeidet i Efesos, så han mange bevis på Guds velsignelse. Guds kraft fulgte ham i arbeidet, og mange ble helbredet for fysiske plager. "Gud lot helt uvanlige under skje ved Paulus' hender. Det hendte til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde brukt, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde ånder for ut av dem." Disse bevis på guddommelig kraft overgikk alt annet man tidligere hadde sett i Efesos. De var av en slik art at verken tryllekunstnerens fingerferdighet eller åndemanerens besvergelser kunne etterlikne dem. Disse undergjerningene ble utført i Jesus fra Nasarets navn, og folk kunne derfor bevitne at himmelens Gud var mektigere enn de åndemanere som tilbad gudinnen Artemis. Rett foran øynene på avgudsdyrkerne opphøyde Gud sin tjener og satte ham uendelig meget høyere enn de mektigste og mest berømte åndemanere. rett

(199)Men Gud som er sterkere enn alle onde ånder og gir sine tjenere makt over dem, ville føre enda større skam og nederlag over alle som foraktet og hånte hans hellige navn. Moseloven satte dødsstraff for åndemaning, men fra tid til annen drev frafalne jøder med den slags i all hemmelighet. På den tiden Paulus besøkte Efesos, var det "noen jøder som reiste rundt som åndemanere" , og som forsøkte "å nevne Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder”. Den jødiske øverstepresten Skevas hadde sju sønner som drev slik virksomhet. Da de møtte en mann som var besatt av en ond ånd, sa de: "Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner." "Men den onde ånden svarte tilbake: "Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?" Mannen som var besatt av den onde ånden, for løs på dem, overmannet dem alle og mishandlet dem, så de rømte nakne og forslåtte ut av huset." rett

(199)Dette beviset på Jesu navns hellighet kunne ingen ta feil av. Det viste også hvor farlig det er å bruke Jesu navn uten å tro på Frelserens gudgitte misjon. "Det kom frykt over alle, og Herren Jesu. navn ble prist." rett

(199)Forhold som tidligere var holdt hemmelige, kom nå for en dag. Noen av de kristne hadde ikke gitt helt avkall på sin overtro da de tok imot kristendommen, og fortsatte til en viss grad med åndemaning. De ble nå overbevist om det gale de hadde gjort. "Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Man regnet ut verdien av dem og kom til 50 000 sølvpenger. På den måten hadde Herrens ord veldig framgang og fikk stor makt." rett

(199)Efeserne brente svartekunstbøkene for å vise avsky for det de tidligere hadde gledet seg over. Med svartekunstene hadde de krenket Gud og utsatt seg selv for fare. Nå lot de sitt raseri ramme trolldommen som et synbart bevis på ekte omvendelse. rett

(199)Bøkene om svartekunst inneholdt rettledning og formler for hvordan man kunne komme i forbindelse med onde ånder. De var instruksjonsbøker i Satan-tilbedelse og fortalte hvordan man kunne kalle på hjelp og bli bedre kjent med ham. Hadde de troende beholdt disse bøkene, ville de ha utsatt seg selv for fristelse. Hadde de solgt dem, ville de ha ført andre ut i fristelse. De vedkjente seg ikke lenger mørkets rike, og for å bryte dets makt nølte de ikke, koste hva det koste ville. På denne måten seiret sannheten over fordom og pengebegjær. rett

(2oo)Dette håndgripelige bevis på Kristi kraft hadde vunnet en mektig seier midt i overtroens høyborg. Virkningen strakte seg lenger enn Paulus var klar over. Fra Efesos spredte nyheten seg over store områder og satte fart i arbeidet for Kristi sak. Minnet om disse hendingene levde lenge etter Paulus' død og gjorde sitt til å vinne mennesker for evangeliet. rett

(201) Vår tids overtro
Man innbiller seg gladelig at hedensk overtro er forsvunnet fra vårt århundres sivilisasjon, men Guds ord og kjensgjerningenes klare tale forteller at det drives med svartekunst i vår tid like sikkert som av seidmenn i gammel tid. Den gamle svartekunsten var i virkeligheten det samme som vi kaller moderne spiritisme. Satan finner veien til tusenvis av mennesker ved å utgi seg som avdøde venner. Bibelen forteller at "de døde vet slett ingen ting".' Det er forbi med deres tanker, deres kjærlighet og deres hat. De har ikke samkvem med de levende, men Satan fortsetter å bruke sitt gamle bedrag for å vinne kontroll over menneskesinnene. rett

(201)Mange syke, sørgende og vitebegjærlige mennesker har forbindelse med onde ånder gjennom spiritismen. Alle som innlater seg på den slags, står på farlig grunn. Bibelen forteller hvordan Gud ser på dem. I gammel tid fordømte han sterkt en konge som søkte råd hos en hedensk sannsiger: "Er det ingen Gud i Israel, siden dere går for å rådspørre Ba'al-Sebug, guden i Ekron? Derfor sier Herren så: Du kommer ikke til å stå opp fra den sengen du har lagt deg i; du skal dø.” rett

(201)Hedenske trollmenn finner sine likemenn i våre dagers spiritistmedier, synske personer og spåmenn. Den hemmeligshetsfulle stemmen fra En-Dor og Efesos villeder fremdeles med sin løgn. Kunne sløret bli fjernet fra øynene våre, ville vi se onde engler i full gang med å bruke alle sine kunster for å bedra og ødelegge. Det er Satan som med sin forførende makt står bak alle forsøk på å få mennesker til å glemme Gud. Mennesker som lar seg påvirke av Satan, forvirres og tar skade på sin sjel før de selv er klar over det. Apostelens råd til menigheten i Efesos gjelder også for Guds folk i dag: "Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller." 7
Dette kapittel er bygd på Apostlenes gjerninger 19,1-20 rett

neste kapitel