| Alfa og Omega 6. bd. kapitel 3. Fra side 22. Fra side 25 i den engelske utgave. |
(22)Da Jesus døde, ble disiplene nesten overveldet av mismot. Mesteren var blitt forkastet, dømt og korsfestet. Prestene og folkets ledere hadde hånlig sagt: "Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham."! Håpets sol var gått ned. Natten hadde senket seg. Ofte gjentok de: "Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel.”,' Ensomme og nedbrutte husket de hva han hadde sagt: "For gjør de slik med det grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?” rett (22)Jesus forsøkte mange ganger å la disiplene få et blikk inn i framtiden, men det syntes ikke å interessere dem. Derfor kom hans død overraskende på dem. Når de senere tenkte tilbake og så følgene av sin vantro, ble de fylt av sorg. Da Kristus ble korsfestet, trodde de ikke at han ville bli reist opp fra de døde, selv om han klart og tydelig hadde sagt at han ville stå opp på den tredje dag. De var for lamslåtte til å forstå hva han mente. Denne mangel på forståelse førte til den ytterste håpløshet da Jesus døde. De var bittert skuffet. Tro maktet ikke å trenge gjennom det mørke Satan hadde senket over deres synskrets. Alt syntes uklart og gåtefulIt. Tenk på all den sorg de kunne ha vært spart for om de bare hadde trodd Frelserens ord! rett (22)Knust av mismot, sorg og fortvilelse møttes disiplene på salen. De lukket og låste dørene av redsel for å lide den samme skjebne som læremesteren. Det var her Frelseren viste seg for dem etter oppstandelsen. rett (22) Det demrer for disiplene (23)I den tiden Kristus var sammen med disiplene, opplevde de noe nytt. Etter hvert som deres kjære mester forklarte skriftene i lyset av det var skjedd, kom de til full tro på ham. De kom så langt at de kunne si: "Jeg vet hvem jeg tror på.” De begynte å forstå arbeidets art og dets omfang, og skjønte at de måtte gjøre verden kjent med de sannheter de selv hadde fått del i. De hadde opplevd Jesu liv, død og oppstandelse og sett oppfyllelsen av profetier som pekte fram mot disse begivenheter. De var blitt innført i frelsesplanens hemmeligheter og hadde opplevd Jesu makt til å tilgi synd. Om alt dette skulle de vitne for verden. De skulle forkynne det glade budskapet at det finnes fred og frelse for alle som angrer sin synd og tar imot kraft fra Frelseren. rett (23)Før himmelfarten gav Jesus disiplene en gjerning å utføre. De skulle fullbyrde hans siste vilje. Han hadde testamentert til verden det evige livs rikdommer. Dere har sett hvordan jeg ofret meg for verden og strevde med Israel, sa han. Mitt eget folk kom ikke til meg og tok imot livet; prestene og folkets ledere forkastet meg. Likevel gir jeg dem enda en anledning til å ta imot Guds Sønn. Dere har sett at jeg villig tar imot alle som kommer og bekjenner sine synder. Jeg støter ingen bort. Dette budskapet om nåde overlater jeg til dere, mine disipler. Det må forkynnes både for jøder og hedninger - først til Israel og deretter til alle nasjoner, tungemål og folk. Alle som tror, skal samles i en menighet. rett (23)Befalingen om å forkynne evangeliet er Guds rikes store misjonsmanifest. Disiplene skulle arbeide med iver for å nå alle med nådens innbydelse. De måtte ikke vente på at folket skulle komme til dem, men bringe budskapet ut til folket. rett (23) I Kristi navn og kraft (24)Da Kristus bad disiplene om å dra ut i hans navn og samle inn i menigheten alle som kom til tro, framholdt han samtidig betydningen av å bevare det enkle. Jo mindre brask og bram, desto større innflytelse til det gode. Disiplene skulle tale like enkelt som Jesus hadde gjort, og formidle de lærdommer han hadde gitt dem. rett (24)Kristus sa aldri at disiplene ville få en enkel oppgave. Han fortalte at ondskapens makter stod fylket mot dem, og at de måtte kjempe "mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet" Likevel ble de ikke overlatt til å kjempe alene. Kristus forsikret at han ville kjempe sammen med dem. Om de bare gikk ut i tro, ville de være under allmaktens beskyttelse. Han oppfordret dem til å være modige og sterke, for en som er sterkere enn engler, ville stå i rekkene sammen med dem, og det var lederen for himmelens hær. rett (24)Kristus la alt til rette for deres arbeid og påtok seg selv ansvaret for at det skulle lykkes. Så lenge de var lydige mot hans ord og samarbeidet med ham, kunne de ikke mislykkes. Gå til alle nasjoner, bød han. Dra til de fjerneste deler av den bebodde verden og vit at jeg er med dere også der. Arbeid i tro og tillit, for jeg kommer aldri til å svikte dere. Jeg vil alltid hjelpe, veilede, trøste, helliggjøre, støtte og gjøre det mulig for dere å tale slik at andre menneskers tanker blir ledet mot himmelen. rett (24)Kristi offer for menneskene var fullt og helt. Vilkåret for forsoningen var blitt oppfylt. Oppgaven som førte ham til verden, var fullført. Kristus hadde vunnet riket. Han hadde revet det ut av Satans makt og var blitt arving til alle ting. Nå var han på vei til Guds trone for å bli hyllet av de himmelske hærskarer. Kristus var i sin fulle rett da han gav disiplene misjonsbefalingen: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."? rett (24)Like før Kristus forlot disiplene, utdypet han enda en gang sitt rikes egenart. Han minnet dem om hva han hadde fortalt dem tidligere, og erklærte at det ikke var hans hensikt å opprette et jordisk rike. Det var ikke hans oppgave å sitte som jordisk konge på Davids trone. På disiplenes spørsmål: "Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?" svarte han: "Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt.” Det var unødvendig for dem å se lenger inn i framtiden enn hans åpenbaringer hadde satt dem i stand til. Deres oppgave var å forkynne evangeliet. rett (25)Tiden for Kristi samvær med disiplene var snart slutt, men de skulle få ny kraft. Den Hellige Ånd skulle komme og utruste dem til tjeneste. ”Jeg sender over dere det som min Far har lovt," sa Jesus. "Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.” "Johannes døpte med vann, men dere skal om noen dager døpes med Den Hellige Ånd." "Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender." rett (25)Frelseren visste at selv de mest logiske argumenter ikke smelter harde hjerter eller bryter gjennom verdslighetens og selviskhetens skall. Han forstod at det var nødvendig for disiplene å motta Den Hellige Ånd som en gave fra himmelen, og at evangeliet kan ha framgang bare når et livgivende fellesskap med ham som er veien, sannheten og livet, har fått varme hjertet og gjøre leppene veltalende. Oppgaven som var lagt på disiplene, krevde stor dyktighet, for rundt dem var ondskapens flodbølge både dyp og sterk. En handlekraftig og besluttsom leder førte mørkets makter. Bare med hjelp fra Den Hellige Ånd, som Gud ønsket å gi Kristi disipler, kunne de kjempe for det som var rett. rett (25)Kristus fortalte disiplene at de skulle begynne å arbeide i Jerusalem, som hadde vært åstedet for hans ubegripelige offer for menneskene. Der hadde han i skikkelse av et menneske blandet seg med innbyggerne og snakket med dem. Bare noen få oppdaget hvor nær himmelen var kommet jorden. I Jerusalem ble han dømt og korsfestet, og mange som var blitt ført bak lyset av prester og folkets ledere, trodde i all hemmelighet at Jesus fra Nasaret var Messias. Alle disse måtte få høre evangeliet og bli kalt til anger. Den vidunderlige sannheten at tilgivelse fra synd bare er tilgjengelig gjennom Kristus, måtte gjøres klar for dem. Det var i et Jerusalem som sydet etter uker med rystende begivenheter, disiplenes forkynnelse ville ha størst virkning. rett (25)Jesus framholdt hele tiden at disiplene skulle samarbeide med ham i oppgaven å redde verden fra syndens slaveri. Da han først sendte ut de tolv og senere de sytti for å forkynne budskapet om Guds rike, forklarte han at det var deres plikt å gjøre andre kjent med det han hadde lært dem. I alt sitt arbeid lærte han dem opp til en personlig innsats i en tjeneste som ville bli stadig mer omfattende etter hvert som det ble flere av dem. Til slutt skulle den nå verdens yttergrenser. Det siste han innprentet sine disipler, var et nettopp de hadde fått seg betrodd det glade budskapet om frelse til verden. rett (26) Løftet om gjenkomsten (26)Mens disiplene stirret opp mot himmelen for å få et siste glimt av sin herre, ble han mottatt av jublende engler fra himmelen. De fulgte ham tilbake til de himmelske boliger. Hele veien sang de begeistret: "Jordens kongeriker, syng for Gud, syng og spill for Herren, han som farer over himmelen. ... La Gud få makt! Han har velde over Israel, hans makt når helt til skyene." rett (26)Disiplene stod fremdeles og stirret overveldet opp mot himmelen. "Med ett [stod] to menn i hvite klær foran dem og sa: "Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.” rett (26)Meningen var at disiplene alltid skulle ha klart for seg løftet om Kristi annet komme. Den samme Jesus som de så fare opp til himmelen, skulle komme tilbake og ta med seg til himmelen alle som går inn i hans tjeneste. Den samme røsten som sa: "Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende", vil da ønske dem velkommen til samvær med ham i himmelriket. rett (26)På samme måte som øverstepresten i den forbilledlige tempeltjenesten tok av seg overprestens drakt og utførte sin tjeneste i den hvite drakten til en vanlig prest, la Kristus til side kongedrakten og tok på seg menneskelig skikkelse. Så bar han fram et offer, der han selv var både prest og offer. Etter tjenesten i Det aller helligste kom øverstepresten i sin øversteprestelig drakt fram for folket som stod og ventet utenfor. Slik vil Jesus når han kommer annen gang, være kledd i klær "så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite". Han kommer i sin og Faderens herlighet, og hele englehæren følger ham. rett (26)Slik oppfyller Kristus sitt løfte til disiplene. "Og når jeg er gått bort..., vil jeg komme tilbake og ta dere til meg." Alle som har elsket ham og sett fram til å møte ham, vil bli kronet med herlighet, ære og udødelighet. Da kommer de rettferdige fram fra gravene, og de som lever, vil sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. De får høre Jesus uttale med en røst lifligere enn noen musikk at striden er over. "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt." rett (27)Disiplene hadde god grunn til å glede seg i håpet om Herrens gjenkomst. rett |