Vanskelige arbeidsforhold

(239)Paulus var nøye med å innføre de troende grundig i Skriftens klare lære om den rette måten å underholde Guds sak på, og selv om han gjorde krav på "retten til å slippe å arbeide" med verdslige gjøremål for å tjene til livets opphold, arbeidet han flere ganger som håndverker i større kultursentrer for å tjene til det daglige brød. rett

(239) Håndverk og forkynnelse
Jødene så ikke på kroppsarbeid som noe merkverdig og nedverdigende. Gjennom Moses hadde jødene fått vite at barna skulle læres opp til å bli arbeidsomme, og de betraktet det som synd å la unge mennesker vokse opp uten å lære dem et håndverk. Det samme mente de om barn som senere skulle overta et hellig embete. Alle unge mennesker måtte lære et håndverk enten deres foreldre var rike eller fattige. Foreldre som forsømte å gi barna en slik opplæring, ble beskyldt for å ha veket av fra Guds undervisning. I samsvar med denne skikken hadde Paulus tidlig lært å sy telt. rett

(239)Før Paulus ble en disippel av Kristus, hadde han en høy stilling og var ikke avhengig av et håndverk, men etter å ha brukt alle sine midler i tjenesten for Kristus gikk han enkelte ganger tilbake til sitt yrke som teltmaker for å tjene til det daglige brød. Det var særlig når han arbeidet på steder hvor hans motiver ble trukket i tvil. rett

(239)Det var i Tessalonika Paulus første gang arbeidet med sine hender i selvunderholdende arbeid samtidig som han forkynte Guds ord. Han skriver senere til de troende der og minner dem om at "vi som Kristi apostler kunne ha gjort vår myndighet gjeldende", og så fortsetter han: "Dere husker, brødre, hvordan vi arbeidet og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere, og samtidig arbeidet vi natt og dag for ikke å ligge noen til byrde.” I det andre brevet gjentar han at han og hans medarbeidere ikke fikk "maten hos noen uten å betale". "Vi arbeidet natt og dag," skriver han, "vi strevde og slet for ikke å bli til byrde for noen av dere. Vi har nok full rett til underhold, men vi ville gi dere et eksempel, så dere kunne gå i vårt fotspor” rett

(240)I Tessalonika traff Paulus noen som nektet å arbeide med sine hender. Det var om dem hans skrev noe senere: "Vi hører nemlig at noen hos dere fører et uordentlig liv, de passer ikke sitt arbeid, men driver med unyttige ting. Slike brødre pålegger og formaner vi i Herren Jesu Kristi navn at de skal arbeide i stillhet og tjene sitt eget brød." "For vi gav dere påbud da vi var hos dere: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise." rett

(240)Satan har alltid forsøkt å motarbeide Guds tjenere ved å bringe fanatisme inn i menigheten. Slik var det også på Paulus' tid, og det gjentok seg under reformasjonen. Wicliffe, Luther og mange andre som velsignet verden med sin innflytelse og tro, opplevde at motstanderne benyttet bedrag til å lede nidkjære. ubalanserte og vanhellige personer til fanatisme. Villfarende mennesker hevdet at virkelig hellighet løfter sinnet over alle jordiske tanker og fører til at man slutter helt å arbeide. Så var det andre som med utgangspunkt i bestemte bibeltekster lærte at det var synd å arbeide, og at kristne ikke skulle bry seg om sin egen og familiens velferd, men vie hele sin tid til åndelige ting. Paulus' undervisning og det eksempel han satte, gikk sterkt imot slike ytterligheter. . rett

(240)Under oppholdet i Tessalonika var det unødvendig for Paulus å bruke hele sin tid til manuelt arbeid for å få nok til det daglige brød. En stund senere skriver han til de troende i Korint og forteller om opplevelsene i Tessalonika: "Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både en og to ganger det jeg trengte.” Selv om han fikk hjelp, passet han på å være et eksempel i arbeidsomhet for at ingen skulle kunne beskylde ham for begjær. Hans atferd var samtidig en irettesettelse til dem som hadde fanatiske synspunkter på praktisk arbeid. rett

(240) Mistenksomhet avverget
Under det første besøket i Korint oppdaget Paulus med en gang at folket der var skeptiske til ukjente menneskers motiver. Grekerne i kystområdet var driftige handelsfolk og hadde utviklet en forretningsmoral som satte likhetstegn mellom fortjeneste og gudsfrykt. De mente det var prisverdig å tjene penger selv om metodene var uhederlige. Paulus kjente deres innstilling og ville derfor ikke gi dem et påskudd for å si at han forkynte evangeliet for å berike seg. Han kunne med rette ha krevd støtte, men lot det villig være. Han ønsket ikke å ødelegge mulighetene til framgang i arbeidet som forkynner ved å bli mistenkt for å preke evangeliet for vinnings skyld. Derfor søkte han å avverge alle påskudd for klagemål som kunne svekke budskapets innflytelse. rett

(241)Kort tid etter at Paulus kom til Korint, traff han en jøde som hette Akvilas. Han var født i Pontos, men han og ektefellen Priskilla var nettopp kommet fra Italia. Paulus fant at de hadde samme håndverk som han. De var rammet av keiser Klaudius' befaling om at alle jøder måtte forlate Roma. Derfor kom de til Korint, hvor de slo seg ned som teltmakere. Da Paulus fikk høre at de fryktet Gud og forsøkte å unngå den fordervende innflytelsen de var omgitt av, ble han boende der og arbeidet sammen med dem. "Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.” rett

(241)Senere slo Silas og Timoteus seg sammen med Paulus i Korint. Fra menighetene i Makedonia hadde de med gaver til støtte for arbeidet. rett

(241)Paulus opprettet en solid menighet i Korint, og i sitt annet brev til menigheten kommer han inn på sin atferd mens han arbeidet der. "Var det kanskje en synd av meg at jeg forkynte Guds evangelium uten vederlag, og dermed ydmyket meg selv for å opphøye dere?," spør han. "Andre menigheter har jeg nærmest plyndret, og jeg har fått lønn av dem for å kunne gjøre tjeneste hos dem. Da jeg var hos dere, ble jeg ikke til byrde for noen av dere når jeg trengte noe; for brødrene som kom fra Makedonia, gav meg det jeg manglet. På 'alle måter passet jeg på å klare meg uten hjelp fra dere, og det skal jeg også gjøre heretter. Så visst som Kristi sannhet bor i meg, denne ære skal ingen i Akaia få ta fra meg!,; rett

(241)Paulus forteller hvorfor han fulgte dette handlingsmønster i Korint. Han ville avverge at de som lette etter "en mulighet", skulle finne noe å klandre ham for. Samtidig som han laget telt, arbeidet han trofast med å utbre evangeliet. Om dette sier han: "En apostels tegn har jeg gjort blant dere med stor tålmodighet: tegn, under og mektige gjerninger. Ble dere satt lavere enn de andre menighetene? Det måtte da være at jeg for min del ikke har ligget dere til byrde. Den uretten får dere tilgi meg! For tredje gang står jeg nå i ferd med å reise til dere. Jeg skal ikke bli til byrde for dere, for jeg søker ikke det dere eier, men dere selv. ... Jeg vil gjerne bruke alt, ja, selv bli brukt opp for deres skyld.” rett

(241)Alle de tre årene Paulus bodde i Efesos, arbeidet han som teltmaker samtidig som han drev utstrakt evangelisk virksomhet i området. Både i Efesos og Korint var det en stor oppmuntring for Paulus å være sammen med Akvilas og Priskilla. De fulgte med over til Asia da hans annen misjonsreise nærmet seg slutten. . rett

(242)Noen tålte ikke at Paulus arbeidet som håndverker. De hevdet at det ikke passet seg for en forkynner. Hvorfor skulle Paulus, som en forkynner av beste merke, koble håndverk sammen med forkynnelsen av Guds ord? Var ikke arbeideren sin lønn verd? Hvorfor skulle han kaste bort tid på å lage telt, når tiden kunne brukes bedre til andre ting? rett

(242) Meningsfylt arbeid
Paulus mente ikke at han kastet bort tid. Den tiden han arbeidet sammen med Akvilas, hadde han stadig samfunn med den store Lærer og benyttet enhver anledning til å vitne om Frelseren og bistå dem som trengte hjelp. Hele tiden søkte han etter mer åndelig kunnskap og gav medarbeiderne råd i åndelige saker. Samtidig var han et eksempel på flid og grundighet. Han arbeidet raskt og godt og fulgte selv det rådet han gav menigheten i Roma: "Vær brennende i Ånden, tjen Herren!" Som håndverker fikk Paulus kontakt med en gruppe mennesker han ellers aldri ville ha nådd. Han viste sine medarbeidere at dyktighet i vanlige håndverk kommer fra Gud og er en gave som også gir visdom til å bruke den rett. Han lærte at Gud skal æres i alt et menneske gjør. At hans hender var merket av hardt arbeid, svekket ikke respekten for hans inntrengende formaninger og budskapet om Kristus. rett

(242)Av og til arbeidet Paulus natt og dag. Han gjorde det ikke bare for å forsørge seg selv, men for å hjelpe sine medarbeidere. Han delte inntektene med Lukas og hjalp Timoteus. Det hendte at han selv gikk uten mat for å kunne hjelpe andre. Han levde et uegennyttig liv. Da det gikk mot slutten av hans tjenestetid og han i Milet skulle ta farvel med menighets lederne fra Efesos, løftet han sine barkede hender og sa: ”Jeg har aldri vært ute etter sølv eller gull eller klær fra noen. Dere vet at med disse mine hender har jeg vært med og skaffet meg og mine medarbeidere det vi trengte.. Alltid har jeg vist at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake." rett

(242)Forkynnere som føler at de har vanskeligheter og lider for Kristi sak, bør i tanken stikke innom verkstedet hvor Paulus arbeidet, og se for seg hvordan denne mannen, som Gud hadde utvalgt, håndterte teltduken for på hederlig vis å skaffe de penger til livets opphold som han egentlig hadde krav på som apostel. rett

(242)Arbeid er ingen forbannelse, men en velsignelse. Latskap ødelegger ,gudsfrykten og bedrøver Guds Ånd. Brakkvann stinker, mens rent, rennende vann gir helsebot og skaper glede. Paulus visste at mennesker som forakter fysisk arbeid, hurtig svekkes. Han ville gjerne fortelle unge forkynnere at de med fysisk arbeid kunne trene muskler og sener til å tåle alt slit og savn i det evangeliske arbeid. Han forstod også at hans undervisning ville mangle liv og kraft om han selv forsømte å la alle deler av kroppen få nødvendig mosjon. rett

(243)Late mennesker går glipp av den verdifulle erfaring som ligger i å vise troskap i livets vanlige gjøremål. Ikke bare noen få, men tusenvis av mennesker lever bare for å forsyne seg av de goder Gud i sin nåde lar dem få. De glemmer å takke Gud for de rike gaver han gir. De glemmer at de ved en fornuftig bruk av de talenter de har til låns, ikke bare skal forbruke, men også være med og skape noe. Ble de bare klar over hvilket arbeid Gud vil at de skal hjelpe ham med, ville de ikke vende ryggen til ansvar. rett

(243) Paulus et eksempel for yngre arbeidere
Verdien av unge menn som føler at Gud har kalt dem til å forkynne evangeliet, avhenger for en stor del av deres motiver for å gå inn i dette arbeidet. De som virkelig er kalt til å preke, vil bekrefte dette ved å bruke enhver anledning til å utvikle sin dugelighet. De vil søke å tilegne seg erfaring som hjelper dem a planlegge, organisere og vise handlekraft. I kjærlighet til sitt hellige kall vil de ved selvtukt bli mer og mer lik sin Mester og åpenbare hans godhet, kjærlighet og rettskaffenhet. Når menigheten ser at de legger alvor i å utvikle sine talenter, bør den hjelpe dem på en forstandig måte. rett

(243)Ikke alle føler seg kalt til å forkynne, bør straks oppmuntres til å legge alt ansvar på menigheten og vente økonomisk hjelp til seg selv og familien. Det er fare for at uerfarne arbeidere kan bli ødelagt av smiger og lite gjennomtenkt oppmuntring, noe som får dem til å vente full støtte uten egen innsats. Midler som er satt til side for å utbre Guds verk, må ikke brukes på menn som ønsker å preke bare for å bli forsørget og få tilfredsstilt sitt ønske om å leve makelig. rett

(243)Unge menn som ønsker å bruke sin evner til å forkynne, kan finne nyttig lærdom i det eksempel Paulus viste i Tessalonika, Korint, Efesos. og andre steder. Paulus var en fremragende taler og valgt av Gud til et spesielt arbeid, men han følte seg aldri for stor til å arbeide og ble aldri trøtt av å ofre for den saken han elsket. Slik skriver han til korinterne: "Til denne dag har vi måttet tåle sult og tørst, mangle klær, bli mishandlet, vi drar hjemløse fra sted til sted, og vi strever for å livberge oss med det arbeid vi gjør med våre hender. Vi velsigner når vi blir utskjelt, tåler det når vi blir forfulgt." rett

(243)Paulus var en av verdens mest fremragende lærere, men utførte de ubetydeligste plikter med samme glede som han utførte de aller største. Når forholdene i tjenesten for Mesteren syntes å kreve det, arbeidet han villig som håndverker. Likevel var han alltid parat til å legge vekk alt verdslig arbeid for å imøtegå evangeliets motstandere, eller for å gjøre det beste ut av en særskilt anledning til å vinne mennesker for Kristus. Hans nidkjærhet og arbeidsiver var en anklage mot latskap og makelighet. rett

(244)Paulus viste ved sitt eksempel at han var imot den oppfatningen som var på vei inn i menigheten, at bare de som ikke var nødt til å utføre kroppsarbeid, kunne ha framgang i forkynnelsen av evangeliet. På en praktisk måte illustrerte han hva gudfryktige lekfolk kan gjøre på steder hvor folket ikke kjenner evangeliets sannheter. Han påvirket mange nøysomme slitere til å ønske at de kunne gjøre noe for å fremme Guds verk samtidig som de forsørget seg selv ved vanlig arbeid. Akvilas og Priskilla ble ikke kalt til fulltids arbeid for evangeliet. Likevel brukte Gud disse enkle arbeiderne til å gi Apollos en dypere forståelse av sannheten. Herren bruker forskjellige redskaper for å nå sine mål. Noen med særlige talenter blir valgt til å bruke all sin tid til å undervise i og forkynne evangeliet, mens mange andre, som aldri vil bli ordinert med håndspåleggelse, får kall til den viktige oppgaven å lede mennesker til frelse. rett

(244)Et stort felt ligger åpent for arbeidere som kan forsørge seg selv som evangeliets tjenere. Mange kan få verdifull erfaring i å forkynne mens de arbeider deler av tiden med et aller annet håndverk. På den måten kan dyktige arbeidere få erfaring og utføre en viktig gjerning i områder med store behov. rett

(244)En selvoppofrende Guds tjener som virker utrettelig med å tale og undervise, bærer en tung byrde. Han regner ikke arbeidet i timer, og lønnen påvirker ikke hans innsats. Han viker ikke fra pliktens vei når alt syntes tungt. Hans kall kom fra himmelen, og fra himmelen får han sin lønn når han har fullført den gjerning som ble betrodd ham. rett

(244) Framgang for Guds verk
Det er ikke Guds mening at slike arbeidere skal ha unødige bekymringer som kan hindre dem i fullt ut å følge Paulus' råd til Timoteus: "Ta deg av alt dette, lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt." Gud har ikke planlagt at de skal tvinges til å bruke mye tid til verdslige gjøremål, selv om de bør være nøye med å mosjonere tilstrekkelig og holde både kropp og sinn i vigør. rett

(244)Selv ikke trofaste arbeidere som villig bruker både tid og seg selv i evangeliets tjeneste, unngår å bli fristet. Noen blir fryktelig plaget av fristeren når de hemmes av bekymring fordi menigheten forsømmer å gi dem tilstrekkelig økonomisk støtte. De føler sitt arbeid lite verdsatt og blir motløse. De ser nok fram til doms timen da de skal få lønn etter fortjeneste, og det holder dem oppe. Men i mellomtiden må familiene ha mat og klær. Kunne de bare føle seg fritatt for sitt guddommelige oppdrag, skulle de gjerne arbeide med sine hender. De innser imidlertid at deres tid tilhører Gud, til tross for tankeløsheten hos dem som skulle skaffe dem nok å leve av. De motstår fristelsen.til å ta fatt på gjøremål som snart kunne dekke deres behov. Dermed fortsetter de å arbeide for en sak som er kjærere for dem enn livet. Dette kan imidlertid tvinge dem til å følge Paulus' eksempel og periodevis utføre manuelt arbeid samtidig som de fortsetter å forkynne Guds ord. De gjør det ikke for å tjene egne interesser, men for å fremme Guds sak. rett

(245)Av og til føler Guds tjenere at de står maktesløse i det arbeid som må gjøres. Grunnen er at de mangler de nødvendige midler til å utføre et solid og godt arbeid. Noen frykter at de med de midler de rår over ikke kan utrette alt det de ser som sin plikt. Går de bare fram i tro, vil Guds frelse bli åpenbart, og deres strev vil bli kronet med hell. Han som har befalt sine tilhengere å gå ut i all verden, vil støtte alle som i lydighet mot denne befaling forkynner hans budskap. rett

(246)Gud legger ikke bestandig alt til rette for sine tjenere når han bygger opp sitt verk. Det hender at han prøver deres tillit og tillater omstendigheter som tvinger dem til å gå framover i tro. rett

(246)Ofte fører Gud dem langs smale og vanskelige veier og ber dem fortsette når deres føtter syntes å ha nådd Jordans vann. Det er i slike tilfelle Guds tjenere sender sine bønner opp til ham i oppriktig tro. Han baner vei og fører dem ut i åpent lende. rett

(246)Når Guds sendebud forstår sitt ansvar for behovene i Herrens vingård og i Mesterens sinnelag arbeider utrettelig med å lede mennesker til frelsen, vil Guds engler bane vei og sørge for de nødvendige midler til å føre arbeidet videre. Alle som har sett lyset fra evangeliet, vil gi rikelig til det arbeid de selv nyter godt av. Når det blir bedt om hjelp, vil Den Hellige Ånd påvirke dem til å gi rundhåndet støtte til Guds sak både på hjemlige og fjerne misjonsfelter. Således vil arbeidere på andre steder bli styrket, og Guds verk gå fram slik han selv har lagt opp til. rett

neste kapitel