| Alfa og Omega 6. bd. kapitel 34. Fra side 247. Fra side 359 i den engelske utgave. |
(247)Jesus gav i liv og lære et fullkomment eksempel på den uegennyttige tjeneste som kommer fra Gud. Gud lever ikke for seg selv. Gud skapte verden og holder alle ting ved like. På den måten tjener han hele tiden andre. "Han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett." Det var denne uselviske tjeneste Gud overlot til sin Sønn. Jesus fikk i oppdrag å stå fram og ved sitt eksempel vise hva det virkelig betyr å tjene andre. Han levde hele tiden under tjenestens lov. Han hjalp alle. Han tjente alle. rett (247)Gang på gang forsøkte Jesus å få disiplene til å leve etter denne grunnregel. Da Jakob og Johannes bad om å få forrang, sa han: "Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den" som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.” rett (247)Etter himmelfarten overlot Kristus til andre å fortsette hans virksomhet. Gjennom dem taler han til menneskene og tar seg av deres behov. Som menighetens store leder fører han oppsyn med sitt verk gjennom mennesker som Gud har utpekt til å være hans representanter. rett (247)Det hviler et tungt ansvar på alle som Gud har kalt til å bygge hans menighet ved å forkynne og undervise. På vegne av Kristus skal de innby mennesker til å la seg forlike med Gud, og denne oppgaven kan de bare utføre når de får visdom og kraft fra det høye. rett (247) Predikantens ansvar (248)Herren sier til alle sine sendebud: "Du menneske, jeg har satt deg til vaktmann for Israels ætt. Når du hører et ord fra min munn, skal du gi dem en advarsel fra meg. Hvis jeg sier til en ugudelig mann: "Du skal sannelig dø", og du ikke advarer ham mot det livet han fører, da skal han dø fordi han har syndet. Men deg vil jeg kreve til ansvar for hans død. Men advarer du ham mot hans gudløse liv for at han skal vende om, og han likevel ikke vender om, da skal han dø på grunn av synd. Men du har berget livet." rett (248)Profetens uttalelse viser det store ansvaret som hviler på alle som er satt til å vokte Guds menighet. De skal stå som vektere på Sions murer og varsle om en fiende skulle nærme seg. Mennesker står i fare for å falle i fristelse, og de vil gå til grunne om Guds tjenere ikke viser seg tilliten verdig. Om de av en eller annen grunn blir så sløve at de ikke lenger oppdager farene, og derfor unnlater å advare, går mennesker fortapt, og Gud vil gjøre sine tjenere ansvarlig for dem som må dø på grunn av sin synd. rett (248)Vaktmennene på Sions murer har den forrett å kunne leve i så nært samfunn med Gud og under Den Hellige Ånds påvirkning at Gud kan bruke dem til å advare menneskene om de farer som truer og fortelle hvor de kan finne sikkerhet. De skal trofast ta vare på menighetens interesser og advare mot de sikre følger av synd. Som vaktmenn må de aldri ta lett på oppgaven, for deres arbeid krever alt de evner og har krefter til. De må gi basunen en tydelig lyd og aldri tvile på det de selv forkynner. Lønnen må aldri bli motivet for deres gjerning. De kan bare ikke la være å arbeide, og de vet at det vil bli reist klagemål mot dem om de unnlater å forkynne evangeliet. Deres kall fra Gud er stadfestet med blodet som forliker, og de skal redde mennesker fra den fortapelse som truer. rett (248) Samfunn med Kristus (248)Den som stiller seg under Emmanuels blodstenkte banner, påtar seg en oppgave som krever heltemot, tålmodighet og utholdenhet. Fryktløst kjemper han i første rekke når slaget raser. Når fienden angriper, søker han hjelp hos Gud. Han påberoper seg løftene i Ordet og får den kraft han trenger der og da. Han vedgår at han trenger kraft fra det høye. Seirer fører ikke til selvforherligelse, men får ham til å lene seg stadig tyngre mot Den Allmektige. I hans kraft kan han forkynne frelses budskapet så overbevisende at det vinner gjenklang hos andre. rett (249)Alle som forkynner Guds ord, må til enhver tid sørge for å leve i et nært forhold til Gud gjennom bønn og bibelstudium. Det gir kraft. Samfunnet med Gud vil gi forkynneren en kraft i arbeidet som langt overgår innflytelsen av det han forkynner. Han må sørge for aldri å miste denne kraften. Med et inntrengende alvor som Gud ikke kan avvise, må han trygle om kraft til arbeidet og styrke i vanskeligheter, og om at Gud må berøre hans munn med en glo fra alteret. Altfor ofte griper Kristi budbærere for løst om de evige verdier. Vandrer noen med Gud, skjuler han dem i den Klippe som brast for dem, og de får se Gud, slik Moses gjorde. Når Gud gir kraft og lys, får de større innsikt og makter mer enn de menneskelig sett tror er mulig. rett (249)Med stort hell bruker Satan sin sluhet mot de motløse. Derfor må forkynnere av Guds ord legge sine behov fram for Gud når de holder på å bukke under i fortvilelse. Det var når himmelen føltes som en hvelving av kobber at Paulus stolte mest på Gud. Han led mer overlast enn folk flest, men hør bare hvordan han midt oppe i fristelse og kamp kan rope ut med glede: "De trengsler vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som er uendelig mye større. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige.” Paulus så fram mot det usynlige og evige. Han visste at han kjempet mot overnaturlige makter, og stolte fullt og fast på Gud. Det var hans styrke. Det er når vi ser Gud, den usynlige, vi får den kraft og styrke som bryter verdens makt over oss. rett (250) Personlig arbeid (250) Det ligger mye i disse ordene: Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.” Predikantene bør legge vekt på å forkynne sannheten i hjemmene og på den måten bli kjent med dem de arbeider for. I dette samarbeidet med Gud vil de finne åndelig kraft. Kristus vil rettlede dem i arbeidet og la dem tale slik at det går direkte inn i tilhørernes hjerte. rett (250)Det er enhver predikants forrett a kunne si med Paulus: "Jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje." "Ingen ting av det som kunne gagne dere, har jeg holdt tilbake, men jeg har forkynt og lært dere dette både offentlig og i hjemmene... omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus" rett (250)Frelseren gikk fra hjem til hjem. Han helbredet syke, trøstet de sørgende, lindret smerte og talte fred til de utrøstelige. Han tok små barn i armene sine og velsignet dem. Han oppmuntret engstelige mødre og gav dem håp. Med en aldri sviktende ømhet og mildhet tok han seg av lidende og ulykkelige mennesker. Han arbeidet bare for andre og tenkte ikke på seg selv. Han var alles tjener. Hans mat var å gi håp og kraft til alle han møtte. De sannheter som kom fra hans munn, skapte håp, for de var så helt annerledes enn rabbinernes tradisjoner og dogmer. Hans undervisning var preget av en oppriktighet som traff folk med overbevisende styrke. rett (250)Guds tjenere må lære Kristi arbeidsmetoder og fra Ordets skattkammer hente det som kan fylle det åndelige behovet hos dem de arbeider for. Bare da kan de vise seg tilliten verdig. Den samme Ånd som var i Kristus når han delte med andre det han selv hadde mottatt må også være kilden til deres kunnskap og hemmeligheten bak den kraft de trenger til å fortsette Frelserens virksomhet. rett (251) Unngå verdslige gjøremål (251)En predikant trenger alle sine evner og krefter i sitt høye kall. Hans beste krefter tilhører Gud. Han bør ikke være opptatt med gjøremål som trekker ham bort fra det som er hans virkelige arbeid. Paulus skriver: "Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil." Slik legger apostelen vekt på hvor viktig det er for predikanten å vie seg helt til Mesterens tjeneste. En predikant som er helt helliget til Gud, vil aldri la private gjøremål hindre ham i å gi seg helt i det hellige kall han har fått. Han strever ikke for å høste jordisk ære og rikdom, men har kun ett mål: å fortelle andre om Frelseren som gav seg selv for å gi menneskene evig liv. Hans høyeste ønske er ikke å samle seg rikdom i verden, men å gjøre de likegyldige, og vantro oppmerksom på den virkelighet som kalles evigheten., Det er mulig han blir fristet til å være med i foretak som lover store verdslige fordeler, men da svarer han: "Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?" rett (251)Det var slik Satan fristet Kristus. Han visste at verden ville ha vært fortapt om Kristus hadde gitt etter. I forskjellige forkledninger konfronterer han dagens predikanter med de samme fristelser. Han vet at de som lar seg lure, vil svikte sitt kall. rett (251)Det er ikke Guds vilje at hans tjenere skal streve etter rikdom. Om dette skriver Paulus til Timoteus: "For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser. Men du, Guds mann, hold deg borte fra alt dette og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og tålsomhet." I liv og lære må Guds budbærere "innskjerpe for dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud. Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv.” rett (252) Paulus' erfaringer inspirerer (252)Paulus glemte ikke de menigheter han hadde opprettet. Etter en misjonsreise drog han og Barnabas tilbake og besøkte de menigheter de hadde stiftet. Der valgte de ut menn som de kunne lære opp til å bli deres medarbeidere i å forkynne evangeliet. rett (252)Denne siden av Paulus' virksomhet har noe viktig å lære dagens predikanter. Apostelen så det som en del av sin oppgave å lære unge menn opp til å forkynne. Han tok dem med på misjonsreiser og gav dem en erfaring som kunne bli til hjelp når de senere gikk inn i ansvarlige stillinger. Når de skiltes og drog hver til sitt, holdt han seg alltid underrettet om deres virksomhet. Brevene til Timoteus og Titus forteller hvor sterkt han ønsket at de skulle ha framgang. rett (252)Erfarne arbeidere utfører et uvurderlig arbeid når de lærer opp yngre arbeidere og lar dem overta noe av ansvaret i stedet for å bære alt selv. rett (252) Predikanten som eksempel (253)Denne uttalelsen setter et høyt mål for Kristi arbeidere, men det er et mål som kan nås av alle som lar seg lede av den store Lærer og hver eneste dag lærer i Kristi skole. Gud har ubegrenset kraft, og den predikant som klynger seg til ham for å få sine behov dekket, vil motta noe som blir en duft av liv til liv for dem som hører ham. rett (253)Det Paulus skrev, viser at forkynnere av evangeliet bør være et eksempel for de sannheter de forkynner, for ikke å "gi mennesker en grunn til å bli støtt bort, for at ikke vår tjeneste skal bli spottet". I sitt annet brev til de troende i Korint tegner han et bilde av sin egen virksomhet: "I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere, med tålmodighet i vanskeligheter, nød og angst, under slag, fangenskap og opptøyer, i hardt arbeid, nattevåk og sult. Vi går fram med renhet og visdom, med overbærenhet og godhet, i Den Hellige Ånd, med kjærlighet uten svik, med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen til angrep og til forsvar, i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant, vi er ukjent, men kjent av alle, døende og se, vi lever! Vi blir tuktet, men ikke overgitt til døden, vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har intet, men eier likevel alt." rett (253)Til Titus skriver han: "De unge mennene skal du formane til å være støe i all sin ferd. Vær selv et eksempel for dem i gode gjerninger! La læren være uforfalsket og båret fram med alvor. Da blir din forkynnelse sunn og uangripelig, og enhver motstander blir til skamme fordi han ikke har noe vondt å si om oss." rett (253) Arbeid i misjonsland (253)Som misjonærer kaller Gud menn som er villige til å forlate gård, forretning, ja, til og med familie, om det blir nødvendig. Kallet vil bli besvart. I tiden som er gått, har menn drevet av kjærlighet til Kristus og av andre menneskers behov forlatt hjemmets bekvemmeligheter og fellesskapet med venner, ja, til og med kone og barn, og reist til fremmede land for å forkynne nådens budskap blant avguds dyrkere og primitive mennesker. Mange har mistet livet, men andre har stått ferdige til å ta over. Slik er Kristi sak gått framover steg for steg. Det er blitt sådd en sæd som har gitt rik høst. Kunnskapen om Gud er spredt til fjerne steder, og korsets banner vaier i hedningland. rett (254)Predikanten må gjøre sitt ytterste selv om det bare gjelder en enkelt synders omvendelse. Dette menneske har Gud skapt og Kristus gjenløst. Det er verdifullt på grunn av de muligheter som ligger foran det: de åndelige fortrinn det har fått, de evner som vekkes til live av Guds ord, og den udødelighet det kan oppnå i det håp evangeliet bærer bud om. Kristus forlot de nittini sauene for å lete etter den ene som var kommet bort. Kan vi være bekjent av å gjøre noe mindre? Er det ikke å forråde en hellig gjerning og fornærme Gud hvis vi unnlater å arbeide som Kristus arbeidet? rett (254)En oppriktig forkynner nærer et intenst ønske om å frelse mennesker. Han bruker tid og krefter og viker ikke unna hardt arbeid for at andre skal få høre de samme sannheter som gav ham selv så mye glede og fred. Kristi Ånd hviler over ham. Han søker etter mennesker som om han en dag skal avlegge regnskap. Han arbeider for Gud med øynene festet på Golgatas kors. Der ser han en korsfestet frelser og stoler på hans nåde. Han tror at han vil være med ham inntil verdens ende og være hans skjold, styrke og kraft. Med innbydelser, formaninger og forsikringer om Guds kjærlighet søker han å vinne mennesker for Jesus. I himmelen blir han regnet som en av de "kalte og utvalgte og trofaste". rett |