Frelsen og jødene

(255)Etter flere uunngåelige forsinkelser kom Paulus endelig til Korint, hvor han tidligere hadde arbeidet hardt og en stund hatt store bekymringer. Han fant at mange av dem som først kom til tro, så på ham med hengivenhet fordi han var den første som brakte dem evangeliets lys. Da han hilste på disse venner og så bevisene på deres troskap og iver, gledet han seg over at hans arbeid i Korint ikke hadde vært bortkastet. rett

(255)De troende i Korint, som engang holdt på å miste av syne sitt høye kall i Kristus, hadde utviklet en sterk kristen karakter. I ord og handling åpenbarte de Guds nådes forvandlende kraft og var en mektig innflytelse til det gode i denne høyborg av hedenskap og overtro. I samværet med kjære medarbeidere og lojale troende fant den trøtte apostelen hvile fra alt som lynget hans sinn. rett

(255)Under oppholdet i Korint fikk Paulus tid til å se framover mot nye og større arbeidsfelter. Særlig var den påtenkte reisen til Roma i tankene hans. Blant hans største forhåpninger og kjæreste planer var en reise til Roma for å legge en sterk grunnvoll for kristentroen i dette midtpunkt for den da kjente verden. Det var allerede opprettet en menighet i Roma, og apostelen ville gjerne sikre seg de troendes hjelp til å fullføre arbeidet i Italia og andre land. Mange av de troende var ukjente for Paulus, og for å forberede arbeidet skrev han et brev og fortalte om hensikten med besøket i Roma. Han fortalte også at han håpet å kunne heise korsets banner i Spania. rett

(255) Det viktigste
I brevet til romerne framholder Paulus evangeliets store grunnregler. Han skriver også hva han mener om de problemer som skapte uro i både jødekristne og hedningkristne menigheter. Han viste at de håp og løfter som en gang tilhørte jødene i særdeleshet, nå også var tilbudt hedningene. rett

(256)Klart og kraftig forklarte apostelen læren om rettferdiggjørelse ved tro. Han håpet at også andre menigheter enn den i Roma kunne ha nytte av undervisningen som ble sendt til de troende der, men lite ante han hvor uendelig store konsekvenser hans brev skulle få! I alle tider har den mektige sannheten om rettferdiggjørelse ved tro stått som et kraftig fyrtårn og ledet angrende syndere inn på veien til livet. Det var dette lyset som spredte mørket i Luthers sinn og åpenbarte for ham hvilken kraft til å rense fra synd som finnes i Kristi blod. Det samme lyset har ført tusenvis av botferdige syndere til kilden for tilgivelse og fred. Alle kristne har grunn til å takke Gud for brevet til menigheten i Roma. rett

(256) Jødenes motstand bekymrer Paulus
I brevet gir Paulus klart uttrykk for at han så gjerne skulle ha gjort noe for jødene. Helt siden omvendelsen hadde han ønsket å hjelpe sine landsmenn til å få en klarere forståelse av evangeliet. Han skriver: "Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst." rett

(256)Apostelens ønske var noe ut over det vanlige. Han bad stadig til Gud for jødene fordi de ikke kunne innse at Jesus fra Nasaret var den Messias de var blitt lovt. Han skriver til de troende i Roma: "Det jeg nå sier, er sannhet; jeg lyver ikke! For jeg taler i troen på Kristus, og min egen samvittighet bekrefter det i Den Hellige Ånd. Jeg har en stor sorg i hjertet, noe som alltid piner meg. Jeg skulle selv gjerne være forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn. De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret, Guds herlighet og paktene, deres er loven, tempeltjenesten og løftene, dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet." rett

(256)Jødene var Guds utvalgte folk, og hans hensikt var å velsigne alle mennesker gjennom dem. Blant jødene hadde Gud hentet mange profeter som forutsa at det ville komme en frelser. Men de samme profeter sa også at han ville bli forkastet og slått i hjel av dem som burde ha vært de første til å forstå at han var den det var gitt lovnad om. rett

(256)Profeten Jesaja fikk se flere århundrer framover i tid og så at profet etter profet og til sist også Guds sønn ville bli forkastet. Det inspirerte ham til å beskrive hvordan Frelseren ville bli mottatt av dem som aldri var blitt regnet med blant jødene. Det er til denne profetien Paulus henviser når han skriver: "Jesaja går så langt at han sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg hendene ut til et ulydig og gjenstridig folk." rett

(257) Frelsen og jødene
Men Gud forkastet ikke Israel selv om de forkastet hans Sønn. Legg merke til hva Paulus skriver videre: "Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams og Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, det folk han hadde vedkjent seg. Vet dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, der han står fram for Gud og anklager Israel? Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet. Men hva er Guds! svar til ham? Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Ba'al. På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud har valgt ut av nåde." rett

(258)Israel snublet og falt, men det gjorde det ikke umulig for dem å reise seg igjen. Apostelen spør: "Snublet de for at de skulle falle?" Han svarer selv: "Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? Jeg sier dette til dere som tilhører hedningfolkene. Så sant som jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt; jeg gjør det med det håp at jeg kan gjøre mine landsmenn misunnelige og frelse noen av dem. Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde!" rett

(258)Det var Guds mening at hans nåde skulle bli åpenbart både blant hedninger og jøder. Profetier i Det gamle testamente gir klart uttrykk for det, og apostelen henviser til noen av disse profetiene i sin framstilling. "Er ikke pottemakeren herre over leiren," spør han, "så han av det samme materiale kan lage både et fint og et simpelt kar? Og enda Gud ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, har han tålmodig båret over med de kar som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. Han gjorde det for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er for de kar som han ville vise miskunn, og som var gjort ferdige for herligheten. Også oss har han kalt til å være slike kar, ikke bare blant jødene, men også blant de andre folk. Slik sier han det hos Hosea: Dem som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne jeg ikke elsket, vil jeg kalle min elskede. Og på samme stedet hvor det blir sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de bli kalt den levende Guds barn."! rett

(258)Selv om Israel som nasjon sviktet, ble det en betydelig rest igjen som skulle bli frelst. Da Frelseren stod fram, fantes det trofaste menn og kvinner som gledet seg over forkynnelsen til døperen Johannes og på ny var begynt å studere profetiene om Messias. Den første kristne menighet bestod av oppriktige jøder som forstod at det var Jesus fra Nasaret de hadde ventet på. Det er denne resten Paulus henviser til når han skriver: "Er det første brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er grenene det også." rett

(258)Edle oljetrær og ville kvister
Paulus sammenlikner denne "resten" av Israel med et edelt oljetre som har fått noen av grenene brukket av. Hedningene sammenlikner han med grener som blir podet inn i stammen. Han skriver til de hedningkristne: "Noen av grenene er nå brukket av, og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant grenene og har fått del i sevjen fra roten. Men innbill deg ikke at du er bedre enn grenene. Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg! Du sier kanskje: "Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn." Javel, men de ble brukket av på grunn av vantro, og du blir stående på grunn av tro. Vær ikke overmodig, men frykt Gud! Sparte han ikke de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg. Så ser du altså at Gud er både god og streng. Streng er han mot dem som er falt, men mot deg er han god, dersom du holder fast på hans godhet. Ellers skal du også bli hogd av." rett

(259)Israel mistet som et folk forbindelsen med Gud på grunn av vantro og fordi de avviste hans hensikt med dem. Men Gud kunne gjenforene de brukne grenene med Israel, det sanne tre - den rest som hadde holdt fast på fedrenes Gud. "Men også de andre," skriver Paulus om de brukne grenene, "skal bli podet inn, dersom de ikke holder fast på sin vantro." Og til hedningene skriver han: "Du ble hogd løs fra et vilt oliventre og mot naturens orden podet inn på det gode treet. Hvor mye mer skal ikke de naturlige grenene bli podet inn på sitt eget oliventre, de som av naturen hører til der? Brødre, jeg vil si dere en' hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: rett

(259)Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder. På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud - for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse. Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige, men den miskunn dere har fått, skal føre til at de nå får miskunn. Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle. rett

(259)Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag? Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet!" rett

(259)Således viser Paulus at Gud fullt ut er i stand til å forvandle hjerter både hos jøder og hedninger og gi alle de troende de velsignelser som ble lovt Israel. Han gjengir Jesajas uttalelse om Guds folk: "Om Israel var så tallrikt som havets sand, skal bare en rest bli frelst. Det Herren har sagt, skal han gjøre på jorden; han begrenser, men fullfører det. Og som Jesaja før har sagt: Hadde ikke Herren, Allhærs Gud, latt en ætt bli igjen for oss, da var vi blitt som Sodoma, da lignet vi Gomorra." rett

(260) Jødene som "en rest"
Da Jerusalem ble ødelagt og templet lagt i ruiner, ble tusenvis av jøder solgt som slaver til hedenske land. Som vrakrester langs en øde strand ble de spredt rundt om i landene. I over nitten hundre år er jødene blitt drevet fra land til land over hele verden. De er blitt baktalt, hatet og forfulgt. Lidelse 'har vært deres skjebne i hundrevis av år. rett

(260)Til tross for den fryktelige dommen som ble avsagt over jødefolket da det forkastet Jesus fra Nasaret, har det gjennom tidene levd mange fine, gudfryktige jøder som har lidd i stillhet. Gud har trøstet dem i lidelsene og sett med medynk på den fryktelige situasjonen de var i. Han har hørt de fortvilte bønnene fra dem som søkte ham i oppriktighet for å forstå hans ord rett. Noen skjønte at den beskjedne nasareeren som deres forfedre forkastet og I korsfestet, var jødefolkets virkelige Messias. Når de innså betydningen av de kjente profetiene Som så lenge var tilslørt av tradisjoner og mistolkinger, ble deres hjerte fylt av takk til Gud for den ufattelige gaven han gir alle som velger å ta imot Kristus som sin frelser. rett

(260)Det er disse Jesaja viser til i sin profeti når han sier: "For selv om folket ditt, Israel, var tallrikt som havets sand, skal bare en rest vende om.” Fra Paulus' tid og fram til i dag har Gud ved sin Hellige Ånd kalt både jøder og hedninger. "Gud gjør ikke forskjell på folk," skriver. Paulus. Han sier også at han står i gjeld til både grekere og andre folkeslag. Det innbefattet jødene. Likevel tapte han aldri av syne de fordeler jødene hadde framfor andre, først og fremst at Guds ord ble betrodd dem- Slik uttaler han seg om evangeliet: "Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet, av tro og til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro." Dette er Kristi evangelium, som Paulus sier at han ikke skammer seg over. Det er en kraft både for jøde og greker. rett

(260)Når dette evangeliet blir forkynt for jødene i all dets overdådighet, vil mange ta imot Kristus som Messias. Det er få kristne predikanter som føler seg kalt til å arbeide for jødene, men både de og andre som er blitt forsømt, skal høre budskapet om nåde og håp i Kristus. rett

(261)Når forkynnelsen av evangeliet nærmer seg sin avslutning, vil det bli gjort en ekstra innsats for nå klasser av mennesker som er blitt forsømt. Gud venter at hans sendebud skal vise særlig interesse for jøder som finnes spredt over hele verden. rett

(261)Når Det gamle og Det nye testamente får forklare Guds evige hensikter, vil dette for mange jøder bli som solrenningen til en ny skapelse, en sjelens oppstandelse. De vil oppdage at evangeliets Kristus er skildret i Det gamle testamente, og forstå bedre hvor klart Det nye testamente forklarer Det gamle testamente. Deres åndsevner vil bli vekket, og de vil innse at Kristus er verdens frelser. Mange vil tro og ta imot Kristus som sin frelser. For dem oppfylles disse ordene: "Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.” rett

(261)Blant jødene er det noen som likner Paulus av Tarsus og har en beundringsverdig kjennskap til Skriften. De vil med usedvanlig stor kraft forkynne at Guds lov ikke lar seg forandre. Israels Gud vil la dette skje i vår tid. Hans arm er ikke for kort til å frelse. Hans frelse vil bli åpenbart når hans tjenere går ut i tro og arbeider for dem som så lenge har vært forsømt og foraktet. rett

(261) "Derfor, så sier Herren, han som er Gud for Jakobs ætt, og som fridde Abraham ut: Nå skal ikke Jakob bli til skamme, hans ansikt skal ikke blekne mer. For når han og hans barn får se det mine hender har gjort iblant dem, da skal de holde mitt navn hellig, de skal ha age for Jakobs Hellige og frykte Israels Gud. Folk som farer vill i sine tanker, skal lære å forstå, og de som murrer av misnøye, skal få større innsikt.”
Dette kapittel er bygd på Paulus' brev til romerne rett

neste kapitel