Alfa og Omega 6. bd. kapitel 40. Fra side 292. Fra side 428 i den engelske utgave. |
(292) "Tre dager etter at Festus var kommet til provinsen, drog han fra Cæsarea og opp til Jerusalem. Overprestene og jødenes ledere kom da til ham med søksmål mot Paulus. Og de bad ham gjøre dem den tjeneste å sende Paulus til Jerusalem." Hensikten med denne oppfordringen var at de ville legge seg i bakhold på veien til Jerusalem og drepe Paulus. Festus hadde imidlertid stor respekt for sin ansvarsfulle stilling og avslo høflig å sende bud etter Paulus. "Jeg svarte dem," sa han, "at det ikke er romersk sedvane å utlevere noen som er anklaget, før han personlig har møtt anklagerne og fått anledning til å forsvare seg mot klagen." Han forklarte at han om kort tid ville vende tilbake til Cæsarea. "De av dere kan bli med som har myndighet til å legge fram anklagen, om det er noe galt ved mannen," sa han. rett (292)Det var ikke hva jødene ønsket. De hadde ikke glemt det forrige nederlaget i Cæsarea. I motsetning til apostelens verdige framtreden og kraftige argumenter ville deres hatske sinnelag og grunnløse anklager komme i det aller verste lys. I stedet krevde de at Paulus måtte bli sendt til Jerusalem og svare for seg der, men Festus fastholdt at han ønsket å gi Paulus en rettferdig rettergang i Cæsarea. Gud påvirket Festus til å ta denne avgjørelsen. Han ønsket at Paulus skulle få leve en stund til. Straks jødene forstod at de ikke fikk sin vilje, begynte de å forberede det søksmål mot Paulus som de ville legge fram for landshøvdingen. rett (292)Etter noen dagers opphold i Jerusalem drog Festus tilbake til Cæsarea, hvor han dagen etter tok plass på dommersetet og gav ordre om at Paulus skulle hentes. Vi leser at jødene som var kommet ned fra Jerusalem, stilte seg rundt ham og framførte mange alvorlige beskyldninger som de ikke kunne bevise. Denne gang hadde de ikke med advokat og valgte derfor a framføre anklagene selv. Etter hvert som rettssaken gikk sin gang, påviste den siktede rolig og alvorlig at anklagene mot ham ikke var annet enn falske påstander. rett (293)Festus oppdaget at hele saken dreide seg om jødenes lære, og at anklagene mot Paulus i virkeligheten ikke inneholdt noe som kunne forsvare dødsstraff eller fengsling, selv om klagemålene hadde latt seg bevise. Han kunne likevel forestille seg hvilket raseri det ville skape om Paulus ikke ble domfelt eller utlevert til jødene. For å stå seg godt med jødene spurte han Paulus: "Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken avgjort der, med meg som dommer?" rett (293)Apostelen visste at han ikke kunne vente rettferdighet av dem som med sine forbryterske handlinger nedkalte Guds vrede over seg. På samme måte som profeten Elia forstod han at han var sikrere blant hedninger enn blant dem som hadde forkastet lyset fra himmelen og forherdet sitt hjerte mot evangeliet. Paulus var trøtt av strid. Hans virketrang kunne vanskelig tåle alle utsettelsene og den tærende uvissheten som rettergangen og fengslingen gav. Derfor bestemte han seg for å bruke sin romerske borgerrett og innanke saken for keiseren. rett (293) Paulus svarte landshøvdingen slik: "For keiserens domstol står jeg, og her har jeg rett til å få dom. Mot Jødene har jeg ikke gjort noe galt. Det vet du meget vel. Hvis jeg har begått en forbrytelse og gjort noe som fortjener dødsstraff, ber jeg ikke om å få slippe å dø. Men hvis det ikke er noe i det de anklager meg for, da kan ingen utlevere meg til dem. Jeg innanker min sak for keiseren." rett (293)Festus visste ikke at jødene hadde planlagt å drepe Paulus. Derfor forbauset det ham at Paulus innanket sin sak for keiseren, men med apostelens anke var. rettsforhandlingene slutt. Festus drøftet saken med sine rådgivere og erklærte: "Du har anket til keiseren, du skal reise til keiseren." rett (294)Et hat født av hykleri og egenrettferdighet hadde enda en gang ført til at en av Guds tjenere så seg tvunget til å søke sikkerhet hos hedninger. Det samme hatet tvang profeten Elia til å søke ly hos enken i Sarepta og førte senere til at forkynnere av evangeliet måtte vende seg bort fra jødene og forkynne budskapet for hedningene. Guds folk møter det samme hatet i dag. Mange bekjennende kristne viser den samme stolthet, formalisme, selviskhet og undertrykkelsestrang som krevde så stor plass i jødenes hjerte. Tiden vil komme da mennesker som gir seg ut for å representere Kristus, vil innta den samme holdning som prestene og lederne viste i sin behandling av Kristus og apostlene. Guds trofaste tjenere må snart gjennom en krise og møte den samme hardhjertetheten, det samme fryktelige stivsinnet og det samme ubøyelige hatet. rett (294)Alle som fryktløst og etter sin samvittighets overbevisning tjener Gud i denne vanskelige tiden, trenger mot, karakterstyrke og kjennskap til Gud og hans ord, for de som er tro mot Gud, vil bli forfulgt og få sine motiver trukket i tvil. Deres beste hensikter vil bli misforstått. De vil bli foraktet Med all sin forførende makt vil Satan påvirke hjerter og synkverve folk så det onde syntes godt og det gode ondt. Jo sterkere og renere gudsfolkets tro er, og jo mer bestemt de er på å lyde Gud, desto voldsommere blir Satans anstrengelser for å egge raseriet hos dem som gir seg ut for å være hellige, men likevel tråkker Guds lov under fot. Under slike forhold kreves det en urokkelig tillit og rakryggethet til å holde fast på den tro som er overgitt de hellige. rett (294)Gud ønsker at hans folk skal gjøre seg klar til å møte den forestående krise. De må møte den enten de er forberedt eller ikke. Bare de som lever i samsvar med den guddommelige målestokk, blir stående når prøvelsene kommer. Når verdens ledere slår seg sammen med presteskapet for å tvinge andres samvittighet, viser det seg hvem som virkelig frykter og tjener Gud. Når mørket er tettest, vil den gudfryktiges karakter skinne klarest. Når det ikke lenger er noen andre å stole på, kommer det for en dag hvem som har en rotfestet tillit til Jehova. Når sannhetens fiender leirer seg rundt Guds tjenere for å gjøre dem vondt, våker Gud over dem for a gjøre godt. Han vil være som en skyggende klippe i et vansmektende land. |