I keiserens hus

(314)Evangeliet har alltid hatt størst framgang blant vanlige mennesker. "Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt."! Det var lite tenkelig at Paulus som en fattig og venneløs fange kunne vekke oppmerksomhet hos velstående romere høyt oppe på rangstigen. De ble narret av lastenes glitrende tiltrekningskraft og lot seg villig slavebinde. Men mange undertrykte som måtte tåle hardt arbeid og savn, ja, selv stakkars slaver, hørte på Paulus med glede. I troen på Kristus fant de det håp og den fred som brakte oppmuntring inn i deres harde hverdag. . rett

(314)Apostelens virksomhet var først og fremt rettet mot de små og ubetydelige i samfunnet. Likevel nådde hans innflytelse helt til keiserens slott. rett

(314)Roma var hele verdens hovedstad, og hovmodige keisere tvang sine lover på nesten hvert eneste land. Enten visste konge og hoff ingenting om den saktmodige nasareeren, eller så hatet og spottet de ham. Likevel brukte evangeliet mindre enn to år på å nå fra fangens uanselige hus til de keiserlige saler. Paulus var lenket som en forbryter, men Guds ord var ikke bundet.' rett

(314)Apostelen hadde med overbevisende kraft forkynt troen på Kristus offentlig. Tegn og undergjerninger hadde gjort det umiskjennelig klart at kraften kom fra Gud. Taktfull, men bestemt hadde han stått fram for Grekenlands lærde menn. Kunnskapsrik og veltalende hadde han brakt filosofene til taushet. Med et ukuelig mot hadde han stått fram for konger og landshøvdinger og talt om rettferd, avhold og den kommende dom. Til slutt skalv overmodige herskere som om de allerede så redslene på Herrens dag. rett

(314) Apostelen hadde ikke slike anledninger lenger. Han var tvunget til å holde seg hjemme i eget hus og bare forkynne sannheten for dem som oppsøkte ham der. Hadde ikke han likesom Moses og Aron fått ordre fra Gud om å gå til den lastefulle kongen og på vegne av den store JEG ER refse ham for grusomheter og forfølgelser? Likevel vant evangeliet store seirer mens sannhetens fremste forkjemper tilsynelatende var avskåret fra å virke offentlig. Fra keiserens eget hus ble det lagt nye medlemmer til menigheten. rett

(315)Kristendommen kunne vanskelig ha funnet mer uheldige omgivelser enn det romerske hoff. Nero syntes å ha slettet ut den siste rest. av det guddommelige, ja, til og med av det menneskelige. Han bar Satans kjennetegn. Tjenere og hoffmenn var gjerne av samme slaget som han selv - oppfarende, fulle av laster og blottet for moral. Menneskelig sett kunne kristendommen umulig finne fotfeste i Neros hoff og slottet hans. rett

(315) Fengsling gav evangeliet nye muligheter
I dette tilfelle som så ofte ellers var det riktig som Paulus skriver: "Våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus.” Også i Neros hus ble det tatt hærfang for korset. Blant syndige tjenere hos en enda syndigere keiser vendte noen om og ble Guds barn. De ble ikke kristne i det skjulte, men stod åpent fram. De skammet seg ikke over sin tro. rett

(315)Hvordan var det mulig for kristendommen å komme inn og finne fotfeste hvor det syntes umulig 'å få adgang? I brevet til filipperne nevner Paulus sitt eget fangenskap som et middel til å vinne noen i Neros hus for troen. For ikke å skape inntrykk av at hans vanskeligheter hadde stanset evangeliets framgang, bedyrer han: "Brødre, jeg vil at dere skal vite at det som har hendt meg, heller er blitt til fremgang for evangeliet." rett

(315)Da de kristne menighetene hørte at Paulus skulle besøke Roma, ventet de en stor seier for evangeliet der. Paulus hadde brakt sannheten til mange land og prekt i store byer. Det måtte da være mulig for troens store forkjemper å vinne mennesker for Kristus også i verdens hovedstad! rett

(315)Håpet ble imidlertid knust da de hørte at Paulus kom til Roma som fange. Fylt av tillit hadde de håpet at evangeliet først skulle slå rot i denne viktige byen og siden spre seg hurtig til alle land og bli en dominerende kraft i verden. Stor var deres skuffelse! Menneskelige forventninger hadde slått feil, men det hadde ikke Guds hensikter. rett

(315) Hoffet hører om kristentroen
Det var ikke apostelens taler, men hans lenker som gjorde hoffet oppmerksom på kristendommen. Det var som fange han løste mange mennesker fra lenker som holdt dem i syndens slaveri. Men det var ikke alt. Han fastslår: "De fleste av brødrene har gjennom mitt fangenskap fått en slik tillit til Herren at de enda mer uredd enn før våger å forkynne Guds ord.” rett

(316)Paulus viste tålmod og glede under det lange og ufortjente fangenskapet. Sammen med troen og motet var de som en eneste lang preken. Hans sinnelag var så helt annerledes enn verdens sinnelag. Det bar bud om at han var fylt av en kraft som overgikk alt annet i verden. Hans eksempel drev de kristne til en større innsats for den saken som Paulus ikke lenger kunne virke for offentlig. Da det syntes som om apostelen var avskåret fra å være til nytte og etter alt å dømme ikke kunne gjøre noen verdens ting, førte hans lenker til at det ble sanket nek for Kristus i områder han syntes å være utestengt fra. rett

(317)Før den to år lange fangetiden var over, kunne Paulus si: "Det er blitt kjent i hele borgen og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker." Blant dem som hilser filipperne, nevnes det spesielt noen som var i keiserens tjeneste.' rett

(317)Maktfaktorer
Både tålmodighet og mot vinner sine seirer. Mennesker kan like gjerne vinnes for Kristus med saktmodighet under prøvelser som med pågangsmot i arbeidet. En kristen som viser tålmod og glede i lidelse og savn, og som med usvikelig tro møter døden med fred og sinnsro, kan gjøre mer for evangeliet enn det er mulig å gjøre. gjennom .et langt liv i trofast tjeneste. Vi beklager gjerne at en av Guds tjenere blir tatt bort fra aktiv tjeneste. Vi er for kortsynte til å se at forsynets uforståelige styrelse ofte kan være en del av Guds plan om å gjøre noe som ellers ikke ville blitt gjort. rett

(318)Når Kristi tilhengere ikke lenger kan arbeide for Gud og hans sannhet, må de ikke føle seg ubrukelige og verdiløse. Kristi sanne vitner blir aldri overflødige. Om de er syke eller friske, om de lever eller dør - Gud kan fremdeles bruke dem. Når Kristi tjenere på grunn av Satans hat blir forfulgt, hindret i arbeidet, kastet i fengsel, dratt til skafottet eller bålet, skjer det for at sannheten skal vinne enda større seirer. Når disse trofaste tjenere besegler sitt vitnesbyrd med eget blod, overbeviser det mennesker som har tvilt og vært usikre. De tar sitt standpunkt for Kristi tro og stiller seg modig på hans side. Av martyrenes aske har det vokst fram en rik høst for Gud. rett

(318)Nidkjærheten og troskapen hos Paulus og hans medarbeidere, og ikke minst troen og lydigheten blant de kristne under de mest avskrekkende forhold, refser latskap og manglende tro hos Kristi tjenere. Apostelen og hans medarbeidere kunne ha hevdet at det var bortkastet tid å tale til Neros tjenere om omvendelse og troen på Kristus, utsatt som disse var for store fristelser. De var også omgitt av alle slags hindringer og bitter motstand. Om de skulle bli overbevist om sannheten, kunne de da lyde den? Paulus tenkte ikke slik. I tro la han evangeliet fram for disse menneskene, og blant dem som hørte ham, bestemte noen seg for å lyde uansett hva det ville koste. Til tross for hindringer og farer ønsket de å ta imot lyset. De stolte også på at Gud ville hjelpe dem til å la lyset skinne for andre. rett

(318) Kristne i et belastet miljø
I keiserens hus ble det ikke bare vunnet mennesker for sannheten; de som vendte om, ble boende der fordi de følte at de måtte bli på post. Det fikk ikke hjelpe om de nå mislikte forholdene der. Der hadde sannheten funnet dem, og der ble de. Deres liv og karakter var forandret og vitnet om kraften i den nye læren og dens evne til å forvandle. rett

(318)Alle som unnskylder seg med omstendighetene for ikke å vitne om Kristus, bør tenke på de troende i keiserens hus. De var utsatt for en moralsk fordervet keiser og hoffets tøylesløse liv. Det er vanskelig å tenke seg verre omstendigheter for kristenlivet. Få kristne har måttet ofre mer eller møtt sterkere motstand enn de kristne ved keiserens hoff. Til tross for alle vanskeligheter og farer bevarte de troskapen. En kristen kan på grunn av hindringer som syntes uoverstigelige, forsøke å unnskylde at han ikke lyder Kristi sannhet. Det er umulig å finne en unnskyldning som holder. Om det var mulig, ville det vise at Gud er urettferdig fordi han setter betingelser for frelsen som ingen kan oppfylle. rett

(319)Alle som velger å tjene Gud, finner også at det er mulig å vitne om ham. Vanskeligheter klarer ikke å stanse dem som søker Guds rike og hans rettferdighet først. I den kraft som følger med bønn og studium av Guds ord, vil de sky synd og søke det gode. Ved å se på Jesus, troens opphavsmann og fullender, han som tålte så stor motstand fra 'syndere, viser de troende vilje til å trosse hån og forakt. Han som ikke kan lyve, har lovt tilstrekkelig nåde og hjelp under alle forhold. Hans evige armer favner alle som vender seg til ham for å få hjelp. I hans varetekt kan alle være trygge og si: "Når jeg er redd, vil jeg stole på deg.” Gud oppfyller sine løfter for alle som stoler på ham. rett

(319)Jesus selv beviste at hans tilhengere kan leve i, verden uten å være av verden. Han kom ikke for å delta i verdens blendverk av, gleder. Han kom ikke for å følge verdens seder og skikker. Han kom for å gjøre Faderens vilje og frelse fortapte mennesker. En kristen med dette målet for øye kan alltid være uberørt av verden. Uavhengig av stand eller stilling, høy eller lav, vil en kristen som trofast utfører sine plikter, vise hvilken kraft som er til stede i sann kristendom. rett

(319)En kristen karakter utvikles ikke uten prøvelser. Den formes i vanskeligheter. Motsigelser og motgang får Kristi venner til å være på vakt og be til ham som har makt til å hjelpe. Når Guds nåde hjelper med å bære tunge prøvelser, utvikles tålmodigheten, vaktsomheten og motet. Samtidig skaper det en sterk tillit til Gud. Det er kristentroens seier som hjelper Kristi venner til å være sterke når de lider, til å seire når de underkaster seg, til å dø daglig og likevel leve, til å bære korset og vinne herlighetens krone. rett

neste kapitel