| Alfa og Omega 6. bd. kapitel 45. Fra side 320. Fra side 469 i den engelske utgave. |
(320)Apostelen Paulus hadde ikke vært kristen lenge før han fikk vite hvilke planer Gud har for Kristi tilhengere. Han skriver at han ble rykket opp i den tredje himmel, inn i Paradis, hvor han fikk høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale. Han bekrefter at Herren gav ham syner og åpenbaringer, og hans forståelse av evangeliets grunnsannheter var fullt på høyde med den "overapostlene" hadde. Han fattet bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjente hele Kristi kjærlighet, "som er mer enn noen kan fatte". rett (320)Paulus kunne ikke fortelle alt som ble vist ham i synene, for blant tilhørerne var det noen som ville misbruke det han hadde å si. Men det som var blitt åpenbart, gjorde sitt til at han kunne lede og være en dyktig lærer. Det preget også alt han senere skrev til menighetene. Han glemte aldri de inntrykk han mottok i synene. De hjalp ham til å gi en rett framstilling av en kristens karakter. Muntlig og skriftlig brakte han et budskap som har hjulpet og styrket Guds menighet. Det forteller vår tids troende om de farer som truer menigheten, og hvilke falske læresetninger den vil bli stilt overfor. rett (320)Apostelen ville at de som han skrev til og gav råd og formaninger, ikke lenger skulle være umodne og la seg kaste hit og dit og drive med vinden fra "enhver lære". Han ønsket for seg selv og alle de andre at "vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde". Slik formante han Kristi følgesvenner som bodde i hedningområder: "Så ber jeg dere inntrengende i Herrens navn: Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. For deres hjerter er blitt forherdet, så de ikke kjenner ham." Han skriver også: "Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke, så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde." Han oppmuntret de troende til å se fram til den tiden da Kristus, som elsket menigheten "og gav seg selv for dem, ville "stille den fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt." "Hellig og ren skulle den være." rett (321)Disse budskapene ble ikke skrevet i menneskers kraft. De kommer fra Gud og inneholder undervisning som alle bør studere og med fordel vende tilbake til gang etter gang. Budskapene forteller hva sann gudsfrykt er, den som viser seg i gjerning. De inneholder også prinsipper som gjelder for alle menigheter, og de peker tydelig på veien som fører til evig liv. rett (321) Brevet til kolosserne (321)Slik satte Paulus ord på sitt ønske for kolossermenigheten. Legg merke til hvor høyt han setter målet for Kristi tilhengere. Det viser hvilke makeløse muligheter en kristen har. Samtidig viser det at det ikke er grenser for de velsignelser Guds barn kan motta. Ved å vokse i kunnskapen om Gud skal de styrkes og få kraft og nå stadig nye høyder i kristen erfaring, inntil de "av den kraft som han i sin herlighet eier”, blir satt "i stand til å få del i den arven de hellige får i lyset". rett (321) Kristi guddom (322)Guds Sønn steg ned for å løfte opp dem som var falt. Derfor forlot han de syndfrie verdener i det høye, de nittini som elsket ham. Han kom til denne verden for å bli "såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerningen”.' I alle ting ble han gjort lik sine brødre. Han ble menneske som vi. Han visste hva det vil si å være sulten, tørst og trøtt. Han spiste for å hente krefter og sov for å hvile ut. I verden var han som en fremmed og utlending - i verden, men ikke av verden. Han ble fristet og prøvd som mennesker i vår tid, men syndet ikke. Han var mild, ømhjertet, forståelsesfull og hensynsfull mot andre og åpenbarte på den måten Guds karakter. "Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, ... full av nåde og sannhet.” rett (322)Menigheten i Kolossæ var omgitt av hedensk skikk og tankegang. Medlemmene stod derfor i fare for å bli trukket bort fra det uforfalskede evangelium. Paulus advarte mot dette og pekte på Kristus som den eneste sikre rettleder. "Jeg vil at dere skal vite hvor hardt jeg kjemper for dere og for dem i Laodikea og for alle de andre som ikke selv har sett meg. Det jeg ønsker for dem, er at de skal få nytt mot, bli knyttet sammen i kjærlighet og nå fram til hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds hemmelighet, som er Kristus. For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede." rett (322) Advarsel mot farer (322)Kristus hadde forutsagt at det skulle komme falske profeter. Derfor ville lovløsheten ta overhånd og kjærligheten bli kald hos de fleste. Han hadde advart om at dette var en større fare for menigheten enn fiendens forfølgelser. Gang på gang advarte Paulus mot de falske lærerne. Menigheten måtte vokte seg for denne faren framfor alle andre. Tok de imot falske lærere, kunne det føre til vranglære som fienden ville bruke til å formørke deres åndelige syn og rokke tilliten hos dem som nettopp var begynt å tro evangeliet. Kristi lære er den målestokk all annen lære skal måles med. De skulle forkaste alt som ikke var i samsvar med hans lære. Kristus korsfestet for synd, Kristus oppstått fra de døde, Kristus steget opp til det høye - dette var den frelsens vitenskap de selv skulle lære og forkynne for andre. rett (323)De advarsler Guds ord gir om farene som truer Kristi menighet, gjelder også i dag. På samme måte som i aposteltiden benytter all rettferds fiende seg av tradisjon og filosofi for å ødelegge troen på Bibelen. Populære teorier, som "høyere" bibelkritikk, utviklingslære, spiritisme, teosofi og panteisme, brukes av fienden for å føre mennesker på forbudte veier. Mange betrakter Bibelen som en lampe uten olje. De har begitt seg inn på spekulasjoner som fører til feiltolkninger og forvirring. Høyere bibelkritikk river ned, framsetter nye teorier og omtolker, men oppnår bare å ødelegge troen. på Bibelen som Guds åpenbaring. Den fratar Guds ord kraften til å rettlede, høyne og inspirere. Spiritualismen får mange til å tro at driftene er menneskets høyeste lov, at tøylesløshet er frihet, og at mennesket bare står til ansvar for seg selv. rett (323)Kristi tilhengere vil møte de samme overtalelseskunster som Paulus advarte de troende i Kolossæ mot. De vil møte spiritualistiske tolkninger av Skriften, men de må ikke la seg bedra. De må la sin røst høre i forsvar for Skriftens evige sannheter. Med øynene festet på Kristus må de hele tiden gå framover på veien som er vist dem, og forkaste alle meninger som ikke er i samsvar med hans lære. Guds sannhet bør være emnet for deres betraktninger. De må se at i Bibelen taler Gud direkte til dem, og at det er der de finner guddommelig visdom. rett (323)Alle som blir frelst, må eie kunnskapen om Gud slik den er åpenbart gjennom Kristus. Denne kunnskapen forvandler karakteren. Blir den en del av livet, gjenskapes Kristi bilde i mennesket. Det er denne kunnskapen Gud innbyr sine barn til å få del i. Sammenliknet med den er alt annet tomhet og uten verdi. rett (323)Gjennom alle slektledd og i alle land har det egentlige utgangspunktet for karakterutvikling vært de prinsipper som finnes i Guds ord. Det er bare en sikker og pålitelig grunnregel: å gjøre hva Gud sier. "Herrens påbud er rette." "Den som lever slik, skal aldri rokkes.” Det var med Guds ord Paulus møtte vranglæren. Han skriver: "Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.” rett (324) Med sinnet vendt mot himmelen (324) "Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. ” I Kristi kraft har mennesker brutt med syndige vaner og gitt opp egenkjærligheten. Spottere viser ærefrykt, drankeren blir edruelig og den ryggesløse ren. Mennesker som tidligere liknet Satan, er blitt forvandlet etter Guds bilde. Denne forvandlingen er i seg selv den største av alle undergjerninger. Å bli forvandlet ved Ordet er en av de største hemmeligheter som finnes i Guds ord. Det er ufattelig og kan bare bli trodd. Eller som det står skrevet: "Kristus blant dere, håpet om herlighet!" rett (324)Når Guds Ånd behersker sinn og hjerte, bryter den troende ut i en ny lovsang. Han forstår at denne erfaringen er en oppfyllelse av Guds løfte, at hans overtredelse er tilgitt, og at hans synd er skjult. Han har fortalt Gud at han angrer å ha brutt hans lov, og vist sin tro på Kristus, som døde for å rettferdiggjøre menneskene. "Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred ved vår Herre Jesus Kristus." rett (324) Selv om den kristne har opplevd dette, må han ikke legge hendene i fanget og være fornøyd med det som er gjort for ham. Den som har bestemt seg for å bli borger av det åndelige rike, vil oppdage at alle de makter og lidenskaper som bor i et ugjenfødt hjerte, vil bli støttet av maktene i mørkets rike. og rettet mot ham. Han må hver dag overgi seg på ny og kjempe mot det onde. Gamle vaner og nedarvede tilbøyeligheter vil kjempe om makten. Hele tiden er det nødvendig å være på vakt og søke Kristi styrke for å vinne seier. rett (324) "Så la da det jordiske i dere dø:" skriver Paulus til kolosserne, og nevner så noen av de synder han tenker på: "Til dem hørte også dere den gang dere levde i disse syndene. Men nå må dere legge av alt slikt: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. ...Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt så dere bærer over med hverandre Og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige!" rett (325)Brevet til kolosserne er fullt av verdifulle lærdommer for alle som virker i Kristi tjeneste, lærdommer som viser målbevisstheten og de høye mål som er synlige i livet hos dem som virkelig tjener Frelseren. Kristne som legger av alt som kan hindre dem i å gjøre framgang på veien mot himmelen, eller få dem til å forlate den smale vei, vil åpenbare barmhjertighet, vennlighet, ydmykhet, tilgivende sinnelag og Kristi kjærlighet. Vi trenger mer av den kraft som åpenbarer seg i et renere og edlere liv. Ennå tenker vi mer på verden enn på himmelen. rett (325)I anstrengelsene for å nå Guds ideal må ingen ting få gjøre en kristen motløs. Alle er blitt lovt moralsk og åndelig fullkommenhet ved Kristi nåde og kraft. Jesus er kraftens opphav og livets kilde. Han leder oss til sitt ord og gir oss blad fra livets tre til legedom for sjelen, som lider under synden. Han fører oss fram for Guds trone og legger i vår munn en bønn som bringer oss i nær kontakt med ham. Han stiller til vår rådighet himmelens allmektige krefter, og hvert steg lar oss kjenne hans levende kraft. rett (326)Gud setter ingen grense for dem som ønsker å "bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Ved bønn, vaktsomhet og vekst i visdom og innsikt skal de "styrkes og få kraft, av den kraft som han i sin herlighet eier". rett (326)Slik blir de beredt til å arbeide for andre. Frelserens hensikt er at mennesker som er renset og helliggjort, skal være hans hjelpere. La oss takke ham for privilegiet "å få del i den arven de hellige får i lyset. For han har fridd oss ut av mørket og satt oss over i sin elskede Sønns rike". rett (326) Brevet til filipperne (326)Paulus sendte Epafroditus med et brev til de troende i Filippi og takket for gavene de hadde sendt ham. Av alle menigheter var den i Filippi mest gavmild. Slik skriver han: "Dere i Filippi vet at i den første tiden jeg forkynte evangeliet og hadde forlatt Makedonia, var dere den eneste menighet som førte regnskap med meg over gitt og mottatt. Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både en og to ganger det jeg trengte. Det er ikke slik at jeg er ute etter selve gaven. Jeg tenker på frukten av den, som skal bli rikelig godskrevet dere i regnskapet. Med dette bekrefter jeg at alt er mottatt, nå har jeg overflod. Ja, jeg har mer enn nok, når jeg nå får det dere sendte med Epafroditus. Det var som en duft av et offer som Gud gjerne tar imot, og som er til hans behag." rett (327) "Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og hver gang jeg ber for dere alle, gjør jeg det med glede. For fra første dag og helt til nå har dere vært med i arbeidet for evangeliet. Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den - helt til Jesu Kristi dag. Det er bare rett at jeg tenker slik om dere alle. For jeg bærer dere i mitt hjerte, og dere alle har del med meg i nåden, enten jeg sitter som fange eller forsvarer og stadfester evangeliet. Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu sinnelag. Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere i de forskjellige spørsmål kan dømme om hva som er rett. Så skal dere stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt, som skapes ved Jesus Kristus, Gud til pris og ære." rett (327) Nederlag ble til seier (327)Vi har noe å lære av Paulus' erfaring, for den åpenbarer hvordan Gud virker. Herren kan vende til seier det som syntes å være skuffelse og nederlag. Vi står i fare for å glemme Gud fordi vi bare ser det synlige. Vi bruker ikke troens øye til å oppdage det usynlige. Når vanhell og ulykke rammer, står vi ferdige til å anklage Gud for å være likeglad og hensynsløs. Vi klager også om han finner det riktig å begrense vår virksomhet i en eller annen retning. Det faller oss aldri inn at han gjør det for vårt eget beste. Vi må lære at tukt er en del av hans plan, og at en kristen som er rammet av lidelse, ofte kan gjøre mer for sin mester enn i aktiv tjeneste. rett (327)Paulus henviser filipperne til Kristus som eksempel i kristenlivet. Slik skriver han om Jesus: "Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik. Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. I sin ferd var han som et menneske; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død." rett (327) "Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven! For det 'er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje. Gjør alt uten misnøye og innvendinger, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt. rett (328)Dere skinner blant dem som lys i verden, og jeg skal få den ros på Kristi dag at mitt strev og mitt livsverk ikke har vært forgjeves." rett (328)Disse ordene ble skrevet til alle som strever, Paulus framholder fullkommenhetens mål og viser hvordan det kan nås, "Arbeid på deres frelse med frykt og beven. For det er Gud som virker i dere," sier han. rett (328)Å bli frelst er et samarbeid mellom to parter. Gud og den botferdige synder må arbeide sammen. Dette er nødvendig for å forme karakteren etter de rette prinsipper. Mennesket må gjøre sitt beste for å overvinne det som hindrer det i å nå fullkommenhet, men det er fullstendig avhengig av Gud om dette skal lykkes. Menneskelig strever ikke nok. Uten å bli hjulpet av guddommelig kraft er menneskets strev verd ingen ting. Gud arbeider; og mennesket arbeider. Motstanden mot fristelse må komme fra mennesket selv, men kraften må hentes fra Gud. Hos Gud er det uendelig visdom, medlidenhet og kraft, mens mennesket bare opplever svakhet, syndfullhet og absolutt hjelpeløshet. rett (328)Gud ønsker at vi skal ha herredømme over oss selv, men han kan ikke hjelpe uten at vi tillater det og er villige til å samarbeide. Guds Ånd virker gjennom de krefter og evner mennesket har fått. Selv står vi uten muligheter til å bringe våre hensikter, lengsler og tilbøyeligheter i samsvar med Guds vilje. Er vi villige til å bli gjort villige, er disse ting noe Frelseren gjør for oss. "Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." rett (328) Jage mot målet (328) "Jeg tror ikke om meg selv at jeg allerede har grepet det," sier Paulus. "Men en ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus." rett (329)Paulus utrettet mye. Fra det øyeblikk han gav sin troskap til Kristus, var hans liv fylt av en utrettelig tjeneste. Han reiste fra by til by, fra land til land. Overalt fortalte han om korset, vant mennesker for evangeliet og opprettet menigheter. Disse menighetene omfattet han med en aldri sviktende omsorg, og skrev mange brev fulle av undervisning. Av og til brukte han sitt håndverk for å tjene til det daglige brød, men midt i all travelheten glemte han aldri hovedhensikten: å jage fram mot målet og den seierskrans som Gud fra det høye hadde kalt ham til i Kristus Jesus. Ett mål stod alltid klart for ham: å være trofast mot ham som åpenbarte seg for ham utenfor Damaskus' murer. Ingen maktet å lede ham bort fra dette målet. Å opphøye Golgatas kors var det hovedmotiv som inspirerte både ord og handlinger. rett (330)Det fremste motivet som jaget Paulus mot målet til tross for vansker og besvær, bør inspirere alle kristne arbeidere til å hellige seg helt til tjenesten for Gud. De vil bli utsatt for verdens tillokkelser for å lede deres tanker bort fra Frelseren, men de vil jage mot målet og vise verden, engler og mennesker at håpet om å møte Gud ansikt til ansikt er verd alle de anstrengelser og offer som kreves. rett (330)Paulus mistet ikke motet selv om han var fange. Legg merke til hvor gjennomsyret hans brev fra Roma er av seiersvisshet. "Gled dere i Herren alltid!" skriver han til filipperne. "Igjen vil jeg si: Gled dere! ... Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!" rett (330) "Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. ... Vår Herre Jesu Kristi nåde være med, deres ånd!" |