Alfa og Omega 6. bd. kapitel 47. Fra side 334. Fra side 489 i den engelske utgave. |
(334)Etter at Paulus var frifunnet i Roma, kunne motstanderne ikke unngå å legge merke til hans arbeid ute i menighetene. Siden Nero begynte å forfølge menigheten, hadde de kristne vært en fredløs sekt. Vantro jøder fant på å beskylde Paulus for storbrannen i Roma. Selv om de overhodet ikke trodde at han var skyldig, visste de at en slik anklage ville besegle hans skjebne om den bare lød troverdig nok. De fikk Paulus arrestert, og han ble fengslet for siste gang. rett (334)På den andre reisen til Roma hadde Paulus følge med flere av sine tidligere medhjelpere. Også andre ønsket å dele skjebne med ham, men han nektet dem å sette livet på spill. Framtiden syntes mer usikker enn forrige gang han ble fengslet. På grunn av Neros forfølgelser var tallet på jøder i Roma blitt sterkt redusert. Tusener led martyrdøden på grunn av sin tro. Andre reiste fra byen, og de som ble tilbake, var både motløse og redde. rett (334)Etter ankomsten til Roma ble Paulus plassert i et mørkt og trist fangehull. Der skulle han bli sittende resten av livet. Han var beskyldt for en nederdrektig og fryktelig forbrytelse mot byen og landet, og folk flest tenkte på ham med avsky. rett (334)De få vennene som hadde delt arbeidsbyrdene med Paulus, begynte å forlate ham. Noen sviktet; noen ble sendt til andre menigheter. Fygelus og Hermogenes var de første som sviktet. Demas lot seg skremme av truende vanskeligheter og farer og sviktet også den forfulgte apostelen. Paulus sendte Kreskens til menighetene i Galatia, Titus til Dalmatia og Tykikus til Efesos. Han skriver til Timoteus: "Bare Lukas er hos meg." Paulus hadde aldri trengt sine venners hjelp mer enn akkurat da. Han var svekket av alder, hardt arbeid og sykdom og ble holdt som fange i en fuktig og mørk celle i et romersk fengsel. At den kjære medarbeideren og vennen Lukas kunne være til hjelp, oppmuntret Paulus og gjorde det mulig for ham å holde ved like forbindelsen med venner og verden utenfor. rett (335)I denne vanskelige tiden kunne Paulus glede seg over å få regelmessige besøk av Onesiforos. Den hjertevarme vennen fra Efesos gjorde sitt beste for å gjøre fangelivet lettere for Paulus. Hans kjære lærer var lenket for sannhetens skyld, mens han selv gikk fri. Han gjorde alt som stod i hans makt for å bedre forholdene for Paulus. rett (335)I det siste brevet Paulus skrev, sier han dette om den trofaste vennen: "Må Herren forbarme seg over familien til Onesiforos, for han har mange ganger gitt meg nytt mot, og han skammet seg ikke over mine lenker. Da han kom til Roma, lette han iherdig etter meg til han fant meg. Må Herren la ham få barmhjertighet hos Herren på dommens dag!” rett (335)Lengselen etter kjærlighet og forståelse har Gud selv lagt ned i mennesket. Da Kristus kjempet med sin angst i Getsemane, lengtet han etter medfølelse. Selv om Paulus gav inntrykk av å være upåvirket av vanskeligheter og lidelser, lengtet han etter medfølelse og fellesskap. Onesiforos' besøk vitnet om troskap på et tidspunkt da Paulus følte seg ensom og forlatt. Det gledet og oppmuntret ham som hadde levd et liv i tjeneste for andre. rett |