Paulus møter Nero

(336)Da Paulus ble kalt til keiser Nero for å forsvare seg mot den alvorlige tiltalen som var rettet mot ham, var håpet om å unngå dødsstraff åpenbart ikke særlig sterkt. Den alvorlige forbrytelsen han stod tiltalt for, og den fiendtlige holdningen til de kristne gav lite håp om en lykkelig utgang. rett

(336)Blant grekere og romere var det vanlig å gi den tiltalte anledning til å la en advokat føre saken for domstolen. Med kraftige argumenter og glødende veltalenhet, eller med trygling, bønner og tårer, kunne en advokat ofte få den tiltalte frikjent eller utvirke en mildere dom ved en eventuell domfellelse. Men ingen' våget å være rådgiver eller advokat da Paulus ble innkalt til Nero. Ingen venner kom og hørte tiltalen mot ham og hva han hadde å si til sitt forsvar, I hele Roma fantes det ikke en eneste kristen som stod fram og støttet ham i denne vanskelige tiden. rett

(336)Det eneste troverdige vi får å vite om det som skjedde, kan vi lese i Paulus' annet brev til Timoteus: "Første gang jeg forsvarte min sak i retten, var det ingen som stod fram og hjalp meg. De forlot meg alle sammen - må det ikke bli tilregnet dem! Men Herren stod hos meg og gjorde meg sterk, for at jeg skulle fullføre forkynnelsen av budskapet, så alle folkeslag kunne få høre det. Og jeg ble reddet ut av løvens gap."! rett

(336) Ansikt til ansikt
Paulus ansikt til ansikt med Nero - hvilken kontrast! Foran den stolte keiseren, som ikke bare hadde nådd maktens høyeste topp her i verden, men også lavmålet for forbrytelser og ugudelighet, stod en Guds tjener og skulle svare for sin tro. Ingen kunne utfordre keiserens makt og storhet. Ingen kunne trekke hans myndighet i tvil eller sette seg opp mot hans vilje. Konger la sine kroner ned for hans føtter. Mektige hærstyrker drog ut på hans ordre, og marinens bannere stod for seier. En statue av ham var stilt opp i rettssalen. Senatorers forordninger og dommeres rettsavgjørelser var bare ekko av hans vilje. Millioner bøyde seg lydig for hans befalinger. Navnet Nero fikk verden til å skjelve. Å pådra seg hans misnøye kunne bety tap av eiendom, frihet og liv. Hans vrede var mer fryktet enn pesten. rett

(337)Uten penger, uten venner, uten rådgivere stod den aldrende fangen foran Nero. Keiserens ansikt var preget av de skamløse laster som herjet i ham, mens ansiktet til den tiltalte vitnet om et hjerte som hadde fred med Gud. Paulus hadde levd i fattigdom, selvfornektelse og lidelse. Hans fiender hadde forsøkt å skremme ham med baktalelse, skjellsord og' overgrep, men fryktløst hadde han hevet korsets banner. Han liknet sin mester og vandret omkring hjemløs for å være til velsignelse for andre. Hvordan kunne den lunefulle, temperamentsfulle og tøylesløse tyrannen Nero forstå og verdsette karakter og motiver hos et Guds barn? rett

(338)Den store salen var fylt til trengsel av en opphisset og urolig folkemengde som bølget fram og tilbake og presset på for å se og høre. Der var både høy og lav, rik og fattig, lek og lærd, stolte og forsakte. Alle var like blottet for den sanne kunnskapen om veien til liv og frelse. rett

(338)Jødene kom med de samme gamle anklagene mot Paulus. De beskyldte ham for opprør og vranglære. Både jøder og romere mente at han stod bak den store bybrannen. Mens anklagene ble slynget mot Paulus, bevarte han roen. Folk og dommere betraktet ham med forundring. De hadde vært til stede ved retterganger og iakttatt mang en forbryter, men de hadde aldri sett et menneske med verdigere sinnsro enn den Paulus viste: Dommernes skarpe blikk var vant til å lese fangenes ansiktsuttrykk, men denne gangen lette de forgjeves etter noe som kunne røpe skyld. Da han fikk lov til å forsvare seg, lyttet de spent. rett

(338) Paulus forsvarer seg
Enda en gang fikk Paulus anledning til å reise korsets banner for en forbauset forsamling. Han ser ut over folkemengden - jøder, grekere, romere og tilreisende fra mange land. Da gripes han av et sterkt ønske om at de må bli frelst. Han glemmer øyeblikkets alvor - farene omkring ham og den fryktelige skjebnen som syntes så truende nær. Foran Guds trone ser han talsmannen Jesus i forbønn for syndige mennesker. Med overmenneskelig veltalenhet og kraft framholder Paulus evangeliet. Han viser til det offer som ble brakt for en syndfull menneskeslekt. Han erklærer at menneskets frelse er betalt med en ufattelig pris. Alt er lagt til rette for at det kan få sitte sammen med Gud på hans trone. Engler opprettholder forbindelsen mellom jord og himmel, og alt, både godt og ondt, ligger åpent for ham som er dommer. til evig tid og dømmer rettferdig. rett

(338)Slik taler sannhetens forsvarer. Trofast blant de troløse, lojal blant de illojale, står han som Guds representant. Hans stemme lyder som en røst fra himmelen. Verken ord eller blikk røper frykt, sorg eller mismot. Overbevist om sin uskyld og iført sannhetens rustning gleder han seg over å være et Guds barn. Hans ord lyder som seiersrop gjennom kampgnyet. Han star åpent fram for den sak han har viet sitt liv, og som aldri lar seg beseire. Selv om han skulle gå til grunne, vil evangeliet overleve. Gud lever, og hans sak vil seire. rett

(338)Den dagen Stefanus stod for Det høye råd, ble det sagt: "Alle... stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt." Mange som så Paulus stå foran keiseren, kunne si det samme. rett

(339)Forsamlingen hadde aldri hørt noe liknende. Ordene rørte ved en streng som skapte gjenklang i selv det mest forherdede hjerte. Klar, overbevisende sannhet kastet villfarelsen over ende. Lys skinte gjennom til mange som senere fulgte det med glede. Sannheten, slik den lød den dagen, var ment å skulle ryste nasjonene. Den skulle leve videre gjennom alle tider og påvirke mennesker lenge etter at leppene som uttalte den, var brakt til taushet i en martyrs grav. rett

(339) Gud taler til Nero
Nero hadde aldri hørt sannheten som han gjorde det den dagen. Aldri var hans enorme synderegister blitt avslørt grundigere, og lys fra himmelen trengte gjennom til hans fordervede sinn. Han skalv av redsel når han tenkte på den domstol han som verdens hersker en dag ville bli innstevnet for, og der få en dom i samsvar med det han hadde gjort. Han fryktet apostelens Gud og våget ikke å dømme Paulus siden ingen av anklagene hadde latt seg bevise. En stund syntes det som om en følelse av ærefrykt. tøylet denne blodtørstige mannen. rett

(339)Et øyeblikk ble himmelen åpnet for Nero, så lastefull og fordervet som han var. Det var som om han ønsket himmelens fred: og renhet. Nettopp da fikk til og med han et tilbud om nåde. Men tanken på tilgivelse varte kun et øyeblikk. Paulus ble beordret tilbake til fangehullet, og da døren lukket seg bak Guds sendebud, ble muligheten til å vende om tatt fra den romerske keiser. Aldri skulle lys fra himmelen igjen trenge gjennom det mørke som omgav ham. Snart ville Gud gjengjelde og straffe ham. rett

(339) Neros skjensel
Kort tid etter rettssaken mot Paulus drog Nero ut på den beryktede reisen til Hellas, hvor han vanæret seg selv og sitt rike ved avskyelig og nedverdigende tøylesløshet. Han kom tilbake til Roma med stor prakt. Siden samlet han omkring seg et hoff og gav seg hen til de mest avskyelige utskeielser. Midt under denne sviringen lød det spetakkel fra gaten. For å finne årsaken ble det sendt av gårde en budbringer. Han korn tilbake med den skremmende meldingen at hærens øverstbefalende, Galba, var på rask marsj mot Roma. Byen hadde allerede gjort opprør, og gatene var fylt av en rasende folkehop som truet med å drepe keiseren og alle hans håndlangere. Nå var den på' vei mot slottet. rett

(340)I motsetning til Paulus hadde Nero ingen mektig og forståelsesfull Gud å stole på i farens stund. Han så for seg torturen og lidelsene pøbelen kanskje ville utsette ham for, og tenkte på selvmord. I det kritiske øyeblikk sviktet motet. Helt alene og æreløs flyktet han fra byen og søkte tilflukt på et landsted noen få kilometer unna, men forgjeves. Skjulestedet ble oppdaget. Da noen ryttere nærmet seg, ropte han på en slave og bad om hjelp. Så påførte han seg selv et dødelig sår. Slik døde tyrannen Nero bare trettito år gammel. rett

neste kapitel