Dømt til døden

(349)Rettergangen mot Paulus gjorde så sterkt inntrykk på keiser Nero at han utsatte domsavsigelsen. Herrens tjener ble verken frikjent eller dømt. Men keiserens hat mot Paulus kom snart til syne igjen. Han var bitter fordi han ikke hadde maktet å stanse kristendommen. Selv ikke i det keiserlige hus hadde det lykkes. Han bestemte seg for å la apostelen henrette så snart han fant et passende påskudd. Kort tid etter avsa keiseren kjennelsen. Paulus skulle dø som martyr, men fordi han var romersk borger, kunne de ikke torturere ham. Han ble derfor dømt til halshogging. rett

(350)I all stillhet ble Paulus ført til retterstedet. Bare noen få fikk være til stede. Forfølgerne var engstelige for Paulus' innflytelse og fryktet at kristendommen ville vinne nye tilhengere blant dem som var til stede og så ham dø. Men selv de barske soldatene som voktet ham, hørte på ham og undret seg over at han ansikt til ansikt med døden kunne være så glad, ja, til og med lykkelig. For noen som var til stede da Paulus led martyrdøden, ble hans tilgivende sinnelag overfor morderne og hans urokkelige tillit til Kristus helt til det siste en duft av liv til liv. Flere tok imot den frelser Paulus hadde forkynt, og det gikk ikke lang tid før de selv måtte besegle troen med sitt blod. rett

(350)Helt til det siste vitnet Paulus' liv om sannheten i det han skrev til korinterne: "For Gud som sa: "Det bli lys i mørket", han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram. Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset ,men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut. Vi bærer alltid Jesu død på vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig ved den." At Paulus strakk til, var ikke hans egen fortjeneste, men Den Hellige Ånd var til stede og hjalp ham med å ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. Profeten skriver: "Den som er fast i sjel og sinn, lar du alltid ha fred, for han setter sin lit til deg.” Himmelsk fred hvilte over Paulus' ansikt og vant mange mennesker for evangeliet. ' rett

(350)Paulus var omgitt av en himmelsk atmosfære. Alle som var sammen med ham, merket virkningene av hans samfunn med Kristus. At han selv levde i samsvar med det han forkynte, øvde en overbevisende kraft. Dette er sannhetens styrke. Den spontane innflytelsen av et hellig liv er kristendommens beste forsvar. Overbevisende argumenter kan provosere motstand, men gudsfrykten har en kraft det ikke uten videre er mulig å forsvare seg mot. rett

(350)Apostelens omsorg for dem som ble tilbake og måtte kjempe mot fordom, hat og forfølgelse, fikk ham til å glemme sine egne lidelser. Han forsøkte å styrke og oppmuntre de få kristne som fulgte ham til retterstedet. rett

(350)Paulus minnet om løftene til dem som blir forfulgt for rettferdighets skyld, og bedyret at intet av det Gud hadde sagt om sine hardt prøvede og trofaste barn, ville slå feil. En begrenset tid ville de kanskje føle seg tynget av fristelser og mangle materielle goder, men likevel glede seg over Guds trofasthet, og si: "Jeg vet hvem jeg tror på. Jeg er viss på at han har makt til å ta vare på det som er overgitt meg, helt til dagen kommer." Etter en natt med prøvelser og lidelser vil det gry en fullkommen dag med glede og fred. rett

(351)Apostelen skuet inn i det hinsidige uten frykt og usikkerhet, men med et håp fylt av glede og en forventning full av lengsel. Der på martyrstedet ser han ikke skarpretterens sverd eller jorden som snart skal vætes av hans blod. Han stirrer opp mot sommerdagens klare blå himmel og ser den Eviges trone. rett

(351)Denne troens mann ser for seg stigen i Jakobs drøm. Den forestiller Kristus, som har knyttet jorden til himmelen og forent vanlige mennesker med en evig Gud. Hans tro styrkes når han tenker på partriarkene og profetene. De stolte på Ham som også hadde vært hans styrke og trøst, og som han nå er i ferd med å gi sitt liv for. Fra hellige menn som gjennom århundrer vitnet om sin tro, mottar han visshet om at Gud er trofast. Han hører også andre vitne om at Jesus er Guds sønn og verdens frelser. Det er hans medapostler som i forkynnelsen av evangeliet om Kristus møtte religiøst hykleri og hedensk fordom, forfølgelse og forakt. De hadde ikke sitt liv for kjært til å la lyset fra korset skinne i vantroens mørke. Fra pinebenken, bålet og fengslet, fra jordens huler og grotter, møter martyrenes seiersrop hans ører. Han hører vitnesbyrdene fra trofaste mennesker som til tross for at de er fattige, plaget og pint, vitner om sin tro og sier: "Vi vet hvem vi tror på." Da de gav livet for troens skyld, beviste de for verden at de stolte på barn som kan frelse fullt og helt. rett

(351)Paulus var selv et vitnesbyrd om at han var verdifull i Frelserens øyne. Kristi offer hadde kjøpt ham fri. Han var vasket ren i Kristi blod og kledd i hans rettferdighet. Hans liv var skjult med Kristus i Gud, og han visste at han som beseiret døden, også kunne ta vare på det som blir overlatt i hans varetekt. I tanken grep han Frelserens løfte: "Jeg skal reise ham opp på den siste dag.” Tanker og håp dreide seg om Herrens gjenkomst. Da skarpretterens sverd lynte og dødsskyggen sluttet seg om martyren, var hans siste tanke, som også vil bli den første på oppstandelsens morgen, at livgiveren skal ønske ham velkommen til gleden som tilhører de frelste. rett

(351)Det er snart gått to tusen år siden den aldrende Paulus gav sitt blod som et vitne for Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd. Ingen plikttro hånd skrev ned det som skjedde de siste minuttene av denne hellige mannens liv, men i Bibelen finner vi bevart hans aller siste vitnesbyrd. Hans røst har lydt som trompetstøt opp gjennom tidsaldrene og styrket motet til tusenvis av Kristi vitner. rett

(352)I sorgtunge hjerter lyder hans seiers glede som et ekko: "Jeg skal nå ofres, tiden er inne da jeg skal bryte opp. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet.” rett

neste kapitel