Alfa og Omega 6. bd. kapitel 52. Fra side 363.     Fra side 529 i den engelske utgave.tilbake

Urokkelig til det siste

(363)I sitt annet brev henvender Peter seg til dem som har mottatt "den samme dyrebare tro" som han selv, og legger fram for dem Guds plan for utviklingen av en Kristus-lik karakter. rett

(363) Karakterutvikling
Peter skriver: "Måtte dere få nåde og fred i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og vår Herre Jesus! Da vi lærte ham å kjenne som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft, gav hans guddommelige makt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt. Derved har vi fått de dyrebareste og største løfter; ved dem skulle dere få del i guddommelig natur, etter at dere har sluppet bort fra forfallet i verden, det som kommer av begjæret. rett

(363)Derfor må dere sette alt inn på at troen viser seg i rett liv, og det rette liv i innsikt, innsikten i selvbeherskelse, selvbeherskelsen i utholdenhet, utholdenheten i gudsfrykt, gudsfrykten i brorskap, og brorskapet i kjærlighet. For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt i deres kunnskap om vår Herre Jesus Kristus." rett

(363)Disse ordene er fulle av lærdom og inneholder grunnprinsippet for seier. Apostelen beskriver stigen for kristen utvikling, der hvert trinn betyr framskritt i kunnskapen om Gud. Derfor må klatringen i denne stigen aldri stoppe opp. Tro, sømmelighet, kunnskap, avhold, tålmod, broderkjærlighet og kjærlighet til alle er trinn på denne stigen. Når vi går fra trinn til trinn, er vi på vei mot det mål Kristus har satt for oss. Slik blir han "vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning".! rett

(363)Gud har kalt sitt folk til ære og kraft, og det vil komme til syne hos alle som virkelig lever i samfunn med ham. Når de har fått del i den himmelske gave, må de gå fram til modenhet ved at "Guds kraft blir bevart ved troen".' Det er til Guds ære at han gir sine barn kraft. Han ønsker å se menn og kvinner nå så høyt de kan komme. Når de i tro griper Kristi kraft og gjør krav på og tilegner seg hans løfter, samtidig som de søker Den Hellige Ånds kraft med en pågåenhet som ikke lar seg avvise, vil de bli gjort fullkomne i Kristus. rett

(364)De som har tatt imot den tro evangeliet beskriver, står overfor en ny oppgave: å få den karakterstyrke som er nødvendig for å rense hjertet og berede sinnet til å ta imot kunnskapen om Gud. Denne kunnskapen danner grunnlaget for all sann opplæring og tjeneste og er det eneste vernet mot fristelse. Bare kunnskapen om Gud kan gjøre noen lik ham i karakter. Gjennom kunnskapen om Gud og hans Sønn Jesus Kristus får den troende "alt som tjener til liv og gudsfrykt". Ingen god gave blir nektet dem som ønsker å ta imot Guds rettferdighet. rett

(364) "Dette er det evige liv," sa Jesus, "at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus." Profeten Jeremia skrev: "Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, og den rike ikke av sin rikdom. Men den som vil rose seg, skal rose seg av dette: at han har forstand og kjenner meg, vet at jeg er Herren, som viser miskunn og øver rett og rettferd på jorden. For det er slik jeg vil ha det, lyder ordet fra Herren.” Menneskesinnet kan neppe fatte bredden og dybden og høyden av hva de kan oppnå som skaffer seg denne kunnskapen. rett

(364)Innenfor rammen av sin kunnskap om Gud behøver ingen å komme til kort og ikke nå full modenhet i kristen karakter. Kristi offer gjør det mulig for kristne å oppnå alt som tjener til liv og gudsfrykt. Gud oppfordrer oss til å nå målet for modenhet, og som eksempel stiller han fram for oss Kristi karakter. Som menneske levde han et fullkomment liv i stadig kamp mot det onde. Derved viste han at det er mulig for menneskene i dette liv å oppnå karakterens fulle modenhet dersom de samarbeider med Gud. Slik forsikrer Gud oss at også vi kan vinne full seier. rett

(364)En kristen får seg forelagt den vidunderlige muligheten å bli som Kristus, lydig mot alle prinsipper i loven. Likevel er det fullstendig umulig for mennesket i seg selv å nå dette. Den hellighet som Guds ord framholder at mennesket må ha for å bli frelst, er resultatet av Guds nådes gjerning når det overlater seg til Åndens veiledning og hans kontroll. Menneskets lydighet kan bare bli fullkommen ved Kristi rettferdighet, som lik røkelse fyller hver lydighetshandling med guddommelig vellukt. Den kristnes oppgave er å vise utholdenhet i kampen mot svakhetene. Han må stadig be til Frelseren om å bli helbredet for plager som har oppstått på grunn av synd. Selv har han verken visdom eller kraft til å seire. Visdommen og kraften tilhører Gud, og han gir dem til alle som ydmykt og angrende kommer til ham og søker hjelp. rett

(365)Forvandlingen fra ugudelighet til hellighet er en prosess som foregår uavbrutt. Gud arbeider hver eneste dag for å helliggjøre. Her må menneskene samarbeide med ham og iherdig gjøre sitt for å framelske rette vaner. De må føye nåde til nåde. Når de bruker adderingsmetoden, anvender Gud multiplikasjonsmetoden. Frelseren er alltid beredt til å høre og besvare bønner fra et botferdig hjerte. De trofaste mottar hans nåde og fred i rikt mål. Villig velsigner han dem i kampen mot det onde som omgir dem. rett

(365)Det finnes noen som forsøker å klatre oppover stigen for kristen vekst, men underveis begynner å stole på menneskelig kraft. Snart mister de Jesus, troens opphavs mann og fullender, av syne og er dømt til å mislykkes. De taper alt de har vunnet. Virkelig sørgelig er tilstanden hos dem som blir trøtte på veien og lar sjelefienden berøve dem de kristelige dyder som er utviklet i hjerte og liv. "Men enhver som mangler dette," skriver apostelen, "han er nærsynt, ja, blind; han har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder." rett

(365)Apostelen Peter hadde lang erfaring med det som har med Gud å gjøre. Hans tro på Guds kraft til å frelse ble sterkere med årene. Til sist fant han det hevet over enhver tvil at de som i tro, steg for steg, alltid er på vei opp stigen som fører til himmelens porter, umulig kan mislykkes. . rett

(365)I mange år hadde Peter overfor de troende slått kraftig til lyd for hvor nødvendig det er å vokse i nåden og kjennskap til sannheten. Han forstod at han snart skulle lide martyrdøden for troens skyld. Derfor gjorde han enda en gang oppmerksom på de privilegier som lå innenfor de troendes rekkevidde. I troens fulle visshet formante den aldrende apostel sine venner om å være standhaftige i sine forsetter som kristne. Han skriver: "Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle; da skal det gis dere full og fri adgang til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike." Herlige visshet! Strålende er de kristnes håp der de i tro er på vei mot den kristne modenhets høyder! rett

(365) Grunnfestet i sannheten
"Derfor vil jeg stadig på ny minne dere om disse ting," fortsetter apostelen, "enda dere kjenner til dem og er grunnfestet i den sannhet som er kommet til dere. Jeg mener det er riktig å holde dere våkne ved å minne dere om dette, så lenge jeg er i legemets telt. Jeg vet jo at det snart skal legges bort - det har vår Herre Jesus Kristus latt meg vite. Og det er om å gjøre for meg at dere alltid skal huske disse ting, også etter at jeg er gått bort" rett

(366)Apostelen hadde de beste forutsetninger for å kunne tale om Guds plan for menneskeheten, for i samværet med Kristus fikk han se og høre mye som angikk Guds rike. Han skriver: "Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i." Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell." rett

(366)Selv om dette var et tungtveiende bevis for de troende å bygge sitt håp på, var profetienes vitnesbyrd enda mer overbevisende som et sikkert ankerfeste for troen. rett

(366) "Derfor står også profetordet desto fastere for oss," erklærer Peter. "Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud." rett

(367)Selv om apostelen viser til profetordet som en sikker veileder i farefulle tider, advarer han menigheten sterkt mot falske profetier fra "vranglærere" som i dølgsmål vil lure inn "vranglære som fører til undergang, og til og med fornekte den Herre som har løskjøpt dem". Vranglærere som står fram i menigheten, blir av mange medlemmer sett på som troverdige, men apostelen sammenlikner dem med "kilder uten vann og tåkedotter som virvler i vinden". "Det dypeste mørke har de i vente," sier han. Så fortsetter han: "Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne den rette vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem." rett

(367) Når Kristus kommer
Når Peter så fram gjennom århundrene til endetiden, ble han inspirert til å beskrive forholdene i verden like før Kristi annet komme. "Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: "Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.” Men "når de sier: "Fred og ingen fare", da kommer plutselig undergangen over dem".' Likevel er det mange som ikke går i fiendens snarer. Når alt nærmer seg slutten, vil noen stå fast og forstå tidenes tegn. Mens mange bekjennende kristne da vil fornekte sin tro i måten de lever på, blir det tilbake en levning som holder ut helt til slutt. rett

(368)Peter bevarte håpet om Kristi gjenkomst levende i hjertet, og han forsikret menigheten om at Kristi løfte ville bli oppfylt: "Når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg.” For de trofaste som må utholde prøvelser, kan det syntes som om tiden for gjenkomsten forlengst er inne, men apostelen bedyrer: "Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han ville ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. rett

(368)Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. rett

(368)Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse. Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham. rett

(368)... Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke faller ut av deres faste stand. La dere ikke rive med og bli ført vill av mennesker uten noe holdepunkt. Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus." rett

(368) Peter dør som martyr
Gud lot Peter få avslutte sin tjeneste i Roma, hvor han ble fengslet av keiser Nero på den tiden Paulus ble arrestert for siste gang. I mange år hadde arbeidet skilt de to apostelveteraner, men på denne måten fikk de bære fram sitt vitnesbyrd i verdens hovedstad, og på dens jord skulle de utgyte sitt blod som en sæd som skulle bære en rik høst både av kristne og martyrer. rett

(369)Fra det øyeblikk Peter igjen fant sin plass etter å ha fornektet Kristus, trosset han farer og viste heroisk mot når han forkynte en korsfestet Frelser som var oppstått fra de døde og hadde fart tilbake til himmelen. I fangerommet husket han hva Kristus hadde sagt: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut dine hender, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.” Slik hadde Jesus fortalt Peter hvordan han skulle dø, ja, til og med forutsagt at han skulle strekke ut sine hender på et kors. rett

(369)Som jøde og utlending ble Peter dømt til hudfletting og korsfestelse. Det fikk apostelen til å huske den store synden han begikk da han fornektet Jesus under rettergangen. Han som en gang hadde vært så uvillig til å vedstå seg korset, gledet seg nå over å kunne ofre livet for evangeliet. Han følte bare at det var en altfor stor ære å dø på samme måte som den han hadde fornektet. rett

(369)Peter hadde oppriktig angret denne synden, og Kristus hadde tilgitt ham. Det viser den befalingen Peter fikk da han ble bedt om å fø sauene og lammene i flokken. Men Peter kunne aldri tilgi seg selv. Det hjalp ikke at han tenkte på alt det fryktelig han til sist skulle gjennomgå. Ingen ting kunne mildne hans bitre sorg og anger. Hans siste bønn til skarpretterne var å bli naglet til korset med hodet ned. Ønsket ble oppfylt, og slik døde den store apostelen Peter.
Dette kapittel er bygd på Peters annet brev rett

neste kapitel