Et trofast vitne

(375)Etter Kristi himmelfart stod Johannes fram som en tro og dyktig arbeider for Mesteren. Sammen med de andre disiplene opplevde han utøsingen av Den Hellige Ånd på pinsedagen, og med ny iver og kraft fortsatte han å tale livets ord til folket. Han søkte å få dem til å tenke på den Usynlige. Han var en kraftfull forkynner, preget som han var av glød og stort alvor. Språket var vakkert, og med klangfull stemme forkynte han hva Kristus hadde sagt og gjort. Det gjorde sterkt inntrykk på alle som hørte ham. Hans enkle talemåte, gløden i hans måte å undervise på og den opphøyde kraften i det han forkynte, gjorde sitt til at han nådde alle samfunnslag. rett

(375)Apostelen levde i samsvar med det han forkynte. Kjærligheten til Kristus glødet i hjertet og førte til et oppriktig og utrettelig arbeid for andre, og da særlig for trosfeller i menigheten. rett

(375) Kjærligheten i den første menighet
Kristus hadde pålagt de første disipler å elske hverandre som han elsket dem. Slik skulle de vitne for verden om at Kristus, håpet om herlighet, bodde i dem. "Et nytt bud gir jeg dere," hadde Kristus sagt. "Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre." Da disse ordene ble uttalt, forstod disiplene ikke hva han mente, men etter korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten, og etter utøsingen av Den Hellige Ånd på pinsedagen, forstod de klarere både Guds kjærlighet og hvordan de skulle elske hverandre. Da kunne Johannes skrive til sine trosfeller: "Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene." rett

(375)Da disiplene etter utøsingen av Den Hellige Ånd drog ut for å forkynne en levende frelser, var deres eneste ønske å frelse mennesker. De gledet seg over det skjønne fellesskapet mer de hellige. Ømhjertede, omtenksomme og selvoppofrende gav de villig alt for sannhetens skyld. i samværet med hverandre viste de kjærlighet, slik Kristus hadde pålagt dem. Uselviske i ord og gjerning gjorde de sitt beste for å tenne den samme kjærligheten i andre. rett

(376)De troende skulle alltid være fylt av denne kjærligheten og villig lyde det nye budet Kristus hadde gitt dem. De skulle være så nært knyttet til Kristus at de kunne få hjelp til å oppfylle alle hans vilkår og kaste glans over den makt Frelseren hadde til å rettferdiggjøre dem med sin rettferd. rett

(376)Litt etter litt skjedde det imidlertid en forandring. De troende gav seg til å lete etter feil hos andre. De dvelte ved mistak og gav rom for kritikk. Slik mistet de av syne Frelseren og hans kjærlighet. De ble strengere med ytre seremonier og mer opptatt av teorier enn av å leve i samsvar med troen. I strevet med å fordømme andre overså de sine egne feil. De mistet den broderkjærligheten som Kristus hadde pålagt dem, og det verste var at de ikke innså hva de hadde mistet. De forstod ikke at gleden og lykken forsvant fra deres liv. Fordi de hadde lukket Guds kjærlighet ute fra hjertet, kom de snart til å vandre i mørke. rett

(376) Kjærlighetens makt
Johannes forstod at broderkjærligheten holdt på å forsvinne fra menigheten. Stadig minnet han de troende om at de trengte denne kjærligheten. Det vitner alle brevene hans om. Han skriver: "Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre." rett

(376)Johannes beskriver også hvordan kjærligheten bør komme til uttrykk: "Likevel er det et nytt bud jeg bringer, fordi det nå er virkeliggjort i ham og blant dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede. Den som sier at han er i lyset, men hater sin bror, han er ennå i mørket. Den som elsker sin bror, han blir i lyset, og han bringer ikke noen til fall. Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går hen, for mørket har blindet hans øyne." "For dette er det budskap dere hørte fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre." "Den som hater sin bror, er en morder; og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene." rett

(377)Det er ikke motstanden fra verden som er farligst for Kristi menighet. Det onde som fyller de troendes hjerte, er farligere og forsinker framgangen for Guds verk. Ingen ting svekker åndeligheten mer enn misunnelse, mistenksomhet, dømmesyke og ondsinnet mistro. Det sterkeste vitnesbyrdet om at Gud sendte sin Sønn til verden, er harmonien og enheten i menigheten mellom mennesker av forskjellig legning. Kristi disipler har fått privilegiet å formidle dette vitnesbyrdet til andre, men da må de la seg lede av Kristus. Deres karakter må bli dannet etter hans karakter og deres vilje etter hans vilje. rett

(377) "Et nytt bud gir jeg dere," sa Jesus. "Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.” Hvilket enestående utsagn, men hvor lite det blir praktisert! I Guds menighet er det i dag en beklagelig mangel på broderkjærlighet. Mange som sier at de elsker Frelseren, elsker ikke hverandre. Vantro mennesker holder øye med dem som bekjenner Kristus, for å se om deres tro har en helliggjørende virkning på deres liv. De legger hurtig merke til karaktermangler og manglende samsvar mellom liv og lære. Kristne må ikke la fienden få anledning til å peke på dem og si': "Se på dem! De fylker seg under Kristi banner, men hater hverandre." Kristne er medlemmer av samme familie. Alle er barn av. den samme Far i himmelen. De deler det samme håpet om udødelighet. Inderlige og ømme skal de bånd være som knytter dem sammen. rett

(377)Den guddommelige kjærligheten retter sine sterkeste appeller til hjertet når den maner oss til å vise den samme ømme medfølelse som Kristus viste. Bare det menneske som uselvisk elsker sin bror, har en ekte kjærlighet til Gud. En oppriktig kristen vil ikke bevisst unnlate å advare og ta seg av et menneske som er utsatt for fare og opplever nød. Han vil ikke holde seg på avstand fra dem som feiler, og la dem styrte enda dypere i ulykke og motløshet, eller la dem omkomme på Satans slagmark. rett

(377)De som aldri har opplevd Kristi ømme og dragende kjærlighet, kan ikke lede andre til livets kilde. Kristi kjærlighet er en tvingende kraft som påvirker mennesker til å åpenbare ham i tale og en øm medfølelse til oppbyggelse for dem de kommer i kontakt med. Framgangsrike arbeidere for Kristus må kjenne ham. For å kjenne ham må de kjenne hans kjærlighet. I himmelen blir deres dugelighet som arbeidere målt med deres evne til å elske som Jesus elsket, og arbeide som han arbeidet. rett

(378) "Vår kjærlighet må være sann," skriver apostelen,. "ikke tomme ord, men handling." En lytefri kristen karakter oppnås når drivkraften til å hjelpe og velsigne andre hele tiden kommer innenfra. Det er når denne kjærlighetens ånd omgir den troende at han kan være en duft til liv og gjøre det mulig for Gud å utføre sin gjerning. rett

(378)Å elske Gud over alt annet og uselvisk å elske hverandre er den beste gaven vår himmelske Far kan gi. Denne kjærligheten' er ikke et plutselig innfall, men et guddommelig prinsipp og en stadig kraft. Et hjerte som ikke er helliget til Gud, kan verken unnfange eller praktisere den. Det kan bare de som lar Jesus ha makten i hjertet. "Vi elsker fordi han elsket oss først." Hos dem som har et hjerte fornyet ved Guds nåde, er kjærligheten det grunnleggende motiv for deres handlinger. Den endrer karakteren, styrer motivene, behersker lidenskapene og foredler følelsene. Når denne kjærligheten fyller sinnet, forskjønner den livet og sprer en foredlende innflytelse overalt. rett

(378) Tilgivelse er garantert
Johannes anstrengte seg for å få de troende til å forstå hvilke store privilegier de kunne oppnå ved å praktisere kjærlighetens ånd. Får denne forsonende kraft fylle hjertet, vil den styre alle motiver og heve eieren over alle nedbrytende krefter i verden. Kommer denne kjærligheten til full utfoldelse og blir den motiverende kraft i livet, vil tilliten til Gud og hans vilje med dem bli fullkommen. Da kan de i tro komme til ham med full tillit og vite at han vil gi dem alt de trenger for både kropp og sinn. "Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut," skriver Johannes. "Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om." rett

(378) "Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens." "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett." Betingelsene for å oppnå Guds nåde er både enkle og rimelige. Herren krever ikke noe vanskelig av oss for å kunne tilgi. Vi behøver ikke å foreta lange og utmattende pilegrimsreiser eller gjennomgå smertefulle botsøvelser for å anbefale oss selv for Gud eller å sone for vår synd. "Den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet.” rett

(379)I himmelen går Kristus i forbønn for sin menighet - han ber for dem han gjenløste da han betalte med sitt blod. Verken århundrer eller tidsaldrer kan svekke betydningen av hans sonoffer. Verken liv eller død, høyde eller dybde, kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus, ikke fordi vi holder så fast på ham, men fordi han holder så fast på oss. Skulle frelsen bero på våre egne anstrengelser, kunne vi ikke bli frelst. Den beror imidlertid på ham som står bak alle sine løfter. Vårt grep på ham kan syntes svakt, men hans kjærlighet er som kjærligheten hos en eldre bror. Så lenge vi bevarer samfunnet med ham, kan ingen rive oss ut av hans hånd. rett

(379) Johannes advarer mot frafall
Som tiden gikk og tallet på de troende økte, arbeidet Johannes med stadig større troskap og alvor for sine trosfeller. Menigheten opplevde en kritisk tid. Overalt kunne man se Satans bedrag. Med løgn og falske framstillinger søkte Satans leiesvenner å vekke motstand mot Kristi lære. Følgen ble at splid og vranglære truet menigheten. rett

(380)Enkelte som bekjente Kristus, hevdet at hans kjærlighet fritok dem fra å holde Guds lov. Dessuten lærte mange at ,man måtte følge jødenes skikker og seremonier fordi det ene og alene var lydigheten mot loven og ikke troen på Kristi blod som var nødvendig for å bli frelst. Enkelte innrømmet at Kristus var et godt menneske, men benektet hans guddommelighet. Mange bedragere gav seg ut for å være tro mot Guds verk. I virkeligheten fornektet de Kristus og hans evangelium. De levde selv i synd og brakte vranglære inn i menigheten. Det førte til at mange lot seg forvirre av tvil og villfarelse. rett

(380)Johannes ble fylt av sorg da han så hvordan giftige villfarelser snek seg inn i menigheten. Han så de farer som truet den, og møtte krisen hurtig og bestemt. Johannes' brev ånder av kjærlighet. Det syntes som om han skrev med en penn dyppet i kjærlighet, men når han møtte noen som brøt Guds lov og likevel hevdet at de levde uten synd, nølte han ikke med å advare dem mot det fryktelige bedraget de var utsatt for. rett

(380)Dette skriver Johannes til en medhjelper i det evangeliske arbeid, en kvinne med godt omdømme og stor innflytelse: "For det er gått mange forførere ut i verden, slike som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod. Det er forføreren, det er Antikrist! Vær på vakt, så dere ikke mister det dere har vunnet med arbeidet deres, men får full lønn. Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. Den som holder seg til læren, han har samfunn med Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. For den som hilser ham, blir medskyldige i det onde han gjør." rett

(380)Vi har rett til å mene det samme som den elskelige apostelen mente om dem som hevder at de lever i Kristus, men likevel bryter Guds lov. I de siste dager finnes det farer som likner dem som truet trivselen i den første menigheten. Johannes' undervisning på dette område bør følges omhyggelig. rett

(380 ) "Dere må ha kjærlighet," er ropet som lyder overalt, og da særlig fra dem som hevder at de er helliggjort. Men ekte kjærlighet er for ren til å dekke over synd som ikke er bekjent. Selv om vi skal elske de mennesker som Kristus døde for, må vi ikke inngå forlik med synden. Vi må ikke ha samfunn med de gjenstridige og kalle det kjærlighet. Gud krever av sitt folk i dag at det må stå like urokkelig for det rette som Johannes gjorde da han kjempet mot en villfarelse som truet med å ødelegge menneskene på den tiden. rett

(381)Selv om apostelen lærer at vi som kristne nok skal ta hensyn, har vi likevel full rett til å vise en fast og klar holdning overfor synd og syndere. Det strider ikke mot sann nestekjærlighet. "Den som synder, bryter loven, for synd er lovbrudd," skriver Johannes. "Og dere vet at han åpenbarte seg for å ta bort vår synd, han som selv er uten synd. Den som er i ham, lever ikke i synd. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham." rett

(381)Som Kristi vitne unngikk Johannes ordstrid og kjedelige diskusjoner. Han framholdt det han visste, det han selv hadde sett og hørt. Han hadde hatt et nært samfunn med Kristus, lyttet til hans undervisning og vært vitne til hans mektige undergjerninger. Få kunne som Johannes se skjønnheten i Kristi karakter. Hans vitnesbyrd om, Frelserens liv og død var klare og inntrengende. Han talte fra et 'hjerte som var overfylt av kjærlighet til Frelseren, og ingen makt kunne stanse ham. Han erklærer: "Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord." "Det vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus." rett

(381)Slik kan enhver oppriktig troende av egen erfaring stadfeste "at Gud taler sant".' Han kan vitne om det han har sett og hørt og opplevd av Kristi kraft.
Dette kapittel er bygd på brevene Johannes skrev rett

neste kapitel