Alfa og Omega 6. bd. kapitel 55. Fra side 382. Fra side 557 i den engelske utgave. |
(382)I Johannes' liv ser vi et eksempel på sann helliggjørelse. I de årene han levde i nært samfunn med Kristus,. ble han ofte irettesatt og advart av ham. Han tok det til inntekt, og etter hvert som Kristi karakter ble åpenbart for Johannes, så han sine egne mangler og skammet seg. I skarp motsetning til sitt eget voldsomme temperament så han hos Jesus ømhet og overbærenhet, og hørte hans undervisning om ydmykhet og tålmodighet. Hver eneste dag følte han seg trukket til Kristus. Til slutt mistet han seg selv av syne i kjærlighet til Mesteren. Kraften og ømheten, stråleglansen og saktmodigheten, styrken og tålmodigheten som han oppdaget hos Guds Sønn i hans daglige atferd, fylte ham med beundring. Han overlot til Kristus å omskape hans hissige og ærgjerrige temperament. Den guddommelige kjærlighet forvandlet hans karakter. rett (382) Johannes og Judas (383)Johannes og Judas er eksempler på mennesker som bekjenner at de er Kristi disipler. Begge hadde de samme muligheter til å iaktta og følge det guddommelige mønster. Begge levde i et nært forhold til Jesus og hadde den forrett å kunne lytte til hans undervisning. Begge hadde alvorlige karaktermangler, men de hadde også adgang til den guddommelige nåde som omskaper karakteren. Mens Johannes ydmykt lærte av Jesus, avslørte Judas at han ikke ønsket å leve i samsvar med det han hørte. Den ene døde hver dag fra selvet, seiret over synd og ble helliggjort ved sannheten. Den annen motsatte seg nådens forvandlende kraft. Han fulgte selviske ønsker og ble Satans trell. rett (383)Karakterforvandlingen hos Johannes var et resultat av samfunnet med Kristus. Et menneske kan ha åpenbare karaktermangler, men tar det imot Kristus, vil Guds nådes kraft omskape og helliggjøre det. Å skue Herrens herlighet som i et speil forvandler et menneske fra herlighet til herlighet, inntil det likner ham det tilber. rett (383) Sann helliggjørelse (383) "For dette er Guds vilje - deres helliggjørelse," skriver apostelen Paulus. Menighetens helliggjørelse er Guds formål med alt han gjør for sitt folk. Han har utvalgt dem fra evighet av for at de skal kunne bli hellige. Han overgav sin Sønn til døden for at de skulle kunne bli løst fra selviskhet og bli helliggjort i lydighet mot sannheten. Han krever en personlig overgivelse. Gud blir bare æret når de som bekjenner seg til å tro på ham, forvandles etter hans bilde og lar seg lede av hans Ånd. Da kan de som Frelserens vitner gjøre kjent hva Guds nåde har gjort for dem. rett (383)Sann helliggjørelse kommer når kjærlighetens prinsipp viser seg i gjerning. "Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.” De som har Kristus boende i hjertet, vil vise gudsfrykt i sin livsførsel. Karakteren vil bli lutret, foredlet og herliggjort. Ren lære og rettferds gjerninger vil følges ad, og veiledning fra himmelen vil komme til syne i et hellig liv. rett (384) Alle som ønsker å oppleve de velsignelser som følger med helliggjørelsen, må først lære hva selvoppofrelse er. Kristi kors er midtsøylen som bærer "en evig rikdom av herlighet som er uendelig mye større". "Den som vil følge etter meg," sa Jesus, "må fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.” Det er vellukten av vår kjærlighet til andre mennesker som åpenbarer vår kjærlighet til Gud. Utholdenhet i tjenesten gir sjelen hvile, og vennlig, iherdig og trofast strev gagner Guds folk. Gud bevarer og styrker alle som villig går den veien Kristus gikk. rett (364)Helliggjørelsen skjer ikke på et øyeblikk, en time eller en dag. Den tar en levetid. Den oppnås ikke i et øyeblikks lykkefølelse, men er et resultat av stadig å dø fra synd og hele tiden leve for Kristus. Halvhjertede forsøk nå og da er ikke nok til å rette på det som er galt, eller omskape karakteren. rett (384)Seier er bare mulig med langvarig og utholdende innsats, streng selvtukt og hard kamp. Vi vet ikke fra en dag til en annen hvor hard. kampen vil bli. Så lenge Satan hersker, har vi selvet å kjempe mot og svakheter å overvinne. Ikke på noe tidspunkt i livet kommer vi til et stoppested hvor vi kan stanse og si: "Nå har jeg klart det!." Helliggjørelsen er resultatet av livslang lydighet. rett (384) Hvem strekker til? (384) Slik blir det med alle som betrakter Jesus. Jo nærmere vi kommer ham og oppdager hans rene karakter, desto klarere kommer vi til å se hvor avskyelig synden er, og hvor liten grunn vi har til å opphøye oss selv. Sjelen vil hele tiden strekke seg ut etter Gud med et sønderknust hjertes oppriktige bekjennelse av synd, og ydmyke seg for ham. For hvert nytt steg vi når i kristelig erfaring, blir angeren sterkere. Vi vil forstå at all vår dugelighet tilhører Kristus, og vi vil gjøre apostelens bekjennelse til vår: "For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe god!." "Men jeg vil aldri rose meg av noe annet enn av vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.” rett (384)La englene skrive i minneboken hvordan Guds folk kjempet og stridde. La dem skrive om deres bønner og tårer. Men si ikke: "Jeg er syndfri; jeg er hellig." Da vanærer du Gud. Helliggjorte lepper vil aldri uttrykke seg så overmodig. rett (385) Apostelen Paulus var blitt rykket opp i den tredje himmel og hadde sett og hørt ting som et menneske ikke har lov til å gjengi. Likevel sier han ydmykt: "Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det.” La engler skrive om Paulus' seirer i troens gode strid. La himmelen glede seg over hans faste steg mot målet, og over at han med dette mål for øye betraktet alt annet som tap. Engler gleder seg over å kunne fortelle om Paulus' seirer, men selv roste han seg aldri av det han hadde oppnådd. Hans holdning var den samme som alle Kristi disipler bør innta når de gjør sitt ytterste i kampen for livets krone. rett (385)De som føler trang til å bekjenne sin hellighet, bør kaste et blikk inn i det speil som Guds lov er. Når de oppdager hvor omfattende lovens krav er, og hvordan den dømmer hjertets tanker og planer, vil de slutte å rose seg av sin syndfrihet. Johannes stiller seg på linje med sine venner når han skriver: "Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss." "Sier vi at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss." "Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett.” rett (386)Enkelte regner seg som hellige og hevder at de står helt på Guds side. De gjør hans løfter til sine, men nekter å lyde hans bud. Slike lovbrytere viser hovmod når de gjør krav på alt Gud har lovt sine barn. Johannes skriver at sann kjærlighet til Gud viser seg i lydighet mot alle hans bud. Det er ikke nok bare teoretisk å tro på sannheten, å gi seg ut for å tro på Kristus, å tro at Jesus ikke var en bedrager, eller at Bibelens lære ikke er kløktig uttenkte eventyr. Johannes skriver: "Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt. Av dette vet vi at vi er. i ham." "Den som holder hans bud, blir i Gud og Gud i ham.” rett (386) Tro og lydighet (386)Mange strever for å holde Guds bud, men opplever lite av fred og glede. Denne mangel i deres erfaring skyldes at de ikke utøver tro. De ferdes som i en saltørken, i en avsvidd ødemark. De forventer lite hvor de kunne kreve mye, for Guds løfter kjenner ingen grenser. De gir en feil framstilling av den hellighet som kommer av lydighet mot sannheten. Herren ønsker at alle hans sønner og døtrer skal være glade, lydige og fylt av fred. Det er ved å utøve tro man mottar disse velsignelser. Det er på grunn av troen alle karaktersvakheter blir avhjulpet, alle urenheter fjernet, alle feil rettet. Det er også på grunn av troen alle gode egenskaper utvikles. rett (386)Bønn er det hjelpemiddel himmelen har forordnet for at vi skal kunne ha framgang i kampen mot synd og utvikle en kristen karakter. Den guddommelige innflytelse som kommer som svar på troens bønn, vil i den troendes sjel utrette alt det bes om. Vi kan be om tilgivelse for synd, om Den Hellige Ånd, om Kristi sinnelag, om visdom og kraft til å utføre hans gjerning, ja, om enhver gave han har lovt. Løftet er: "Dere skal få." rett (387)På fjellet sammen med Gud ble Moses vist den vakre bygningen hvor Herrens herlighet skulle bo. Det er på fjellet sammen med Gud - i lønnkammeret - vi skal oppleve å se Guds herlige mål for oss. Guds barn har alltid hatt mulighet til å stå i forbindelse med himmelen. Det har gitt Gud anledning til å gjøre kjent hvilke formål han har med dem, og det har han gjort ved gradvis å åpenbare sannheten om sin nåde. Slik beskrives hans måte å formidle sannheten på: "Han kommer like sikkert som lyset om morgenen." De som stiller seg hvor Gud kan opplyse dem, opplever på en måte å gå fra morgenens halvmørke til høylys dag. rett (387) I samsvar med Guds vilje (387)Grunnen til ad så mange i vår tid ikke viser større framgang i sitt åndelige liv, er at de tolker Guds vilje til å være nettopp det de selv ønsker. De følger sine egne lyster og roser seg av å følge Guds vilje. De har ingen kamp med sitt eget jeg. Andre kan en stund ha hell med seg i kampen mot makelighet og vellyst. De er ærlige og oppriktige, men blir trøtte av å streve i det uendelige, av å skulle dø daglig og av stadig å oppleve strid. Makelighet frister. Å dø fra selvet byr imot. De lukker sine søvntunge øyne og faller for fristelsen i stedet for å kjempe mot den. rett (387)Guds ord tillater ingen å gå på akkord med det onde. Guds Sønn ble åpenbart for å dra alle til seg. Han kom ikke for å dysse verden i søvn, men for å vise den trange veien alle må vandre for å komme inn gjennom portene i Herrens by. Hans barn må følge hvor han gikk foran. De må fortsette kampen mot selvet uansett hva det vil koste av arbeid og lidelser, og hva de må gi avkall på av makelighet og selvnytelse. rett (387)Den største ære et menneske kan vise Gud, er å vie sitt liv til ham og bli et redskap han kan bruke. Tiden går raskt mot evigheten. Behold ikke noe som tilhører Gud. Nekt ham ikke det som nok kan koste oss noe å gi bort, men som ødelegger oss om vi beholder det for oss selv. Han ber om et udelt hjerte. La ham få det. Det er hans. Han har både skapt og gjenløst deg. Han ber om dine åndsevner. La ham få dem. De er hans. Han ber om dine penger. La ham få dem. De er hans. "Dere tilhører ikke lenger dere selv: Dere er kjøpt, og prisen er betalt." Gud forlanger troskap av et menneske som er helliget, og som på grunn av den troen som er virksom i kjærlighet, er beredt til å tjene ham. Han setter et høyt mål for oss, ja, fullkommenhet. Han oppfordrer oss til å stå helt og fullt på Kristi side her i verden, slik Kristus står på vår side innfor Gud. rett (388) "Dette er Guds vilje - deres helliggjørelse. ”Vil du det samme? Dine synder reiser seg kanskje som fjell foran deg, men setter du din lit til en korsfestet og oppstått frelsers fortjeneste og ydmyker ditt hjerte, vil han tilgi og rense deg for all urett om du ber om tilgivelse for dine synder. Gud forlanger at du skal leve i fullt samsvar med hans lov. rett (388)Loven er som et ekko av hans stemme når han sier: Helligere, ja, enda helligere. Jag etter fylden av Kristi nåde. La hjertet bli fylt av en sterk lengsel etter hans rettferdighet, som ifølge Guds ord skaper fred og gir evig ro og trygghet. rett (388)Lengter du etter Gud, vil du oppdage stadig mer av hans nådes uransakelige rikdommer. Studerer du disse rikdommene nærmere, blir de dine, og du vil oppdage betydningen av Frelserens offer og den beskyttelse som finnes i hans rettferdighet. Du vil oppleve fylden av hans visdom og hans makt til å framstille deg for Faderen "uten flekk og lyte".' rett |