Patmos

(389)Over et halvt århundre var gått siden den kristne menighet ble opprettet. I alle disse årene var evangeliet blitt angrepet. Motstanderne hadde aldri slappet av i kampen, og til sist lyktes det også å få den romerske keiser med i kampen mot de kristne. rett

(389) I forfølgelsens favntak
En fryktelig forfølgelse fulgte. I denne perioden gjorde Johannes mye for å befeste og styrke de kristnes tro. Ingen kunne tilbakevise hans vitnesbyrd, og det hjalp hans venner. Modig og lojalt møtte de alle prøvelser. Når deres kristentro syntes å vakle under den sterke motstanden, gjentok den aldrende og trofaste Jesu tjener med stor kraft beretningen om en korsfestet og oppstått frelser. Han holdt urokkelig fast på troen, og fra leppene hans kom alltid det samme glade budskapet: "Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord." "Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere.” rett

(389)Johannes ble meget gammel. Han opplevde Jerusalems ødeleggelse og utslettelsen av templet og levde lengst av dem som var nært knyttet til Frelseren. Hans forkynnelse av den kjensgjerning at Jesus var Messias og verdens frelser, fikk derfor stor betydning. Ingen kunne tvile på hans oppriktighet, og hans undervisning ledet mange bort fra vantro. rett

(389)Jødenes ledere var fylt av bittert hat mot Johannes for hans urokkelige troskap mot Kristi sak. De erklærte at deres innsats mot de kristne var til ingen nytte så lenge Johannes' vitnesbyrd fortsatte å ringe i folks ører. Skulle de få de kristne til å glemme Jesu lære og de undergjerninger han hadde gjort, måtte dette modige vitne bli brakt til taushet. rett

(390)Johannes ble derfor kalt til Roma for å stå til rette for sin tro. Der fikk myndighetene høre en fordreid framstilling av det Johannes forkynte. Falske vitner beskyldte ham for å forkynne opprørsk vranglære, og på den måten håpet motstanderne å få ham dømt til døden. rett

(380)Johannes forsvarte seg klart og overbevisende. De enkle ordene og vennligheten hadde en kraftig virkning. Tilhørerne undret seg over hans visdom og veltalenhet Men jo mer overbevisende hans vitnesbyrd var, desto sterkere ble motstandernes hat. Keiser Domitian raste. Han hadde ingen ting å stille opp mot den trofaste Kristi tjeners argumentasjon og den kraft som fulgte framstillingen av sannheten. Likevel var han fast bestemt på å bringe ham til taushet. rett

(390)Johannes ble kastet i en kjele med kokende olje, men Herren bevarte sin trofaste tjener på samme måte som han bevarte de tre hebreere i den brennende ildovnen. Da det lød: Slik omkommer alle som tror på bedrageren Jesus Kristus fra Nasaret, erklærte Johannes: Min Mester fant seg tålmodig i alt Satan og hans engler fant på for å ydmyke og plage ham. Han gav sitt liv for å frelse verden. For meg er det en stor ære å lide for hans sak. Jeg er en svak og syndig mann; Kristus var hellig, uskyldig og ren. Han syndet ikke. I hans munn ble det ikke funnet svik. rett

(390)Ordene virket, og de som kastet Johannes i kjelen, tok ham opp igjen. rett

(390) På øya Patmos
Men enda en gang skulle forfølgelse ramme Johannes. Keiseren forviste ham til øya Patmos, dømt "på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus".' Der vil han ikke lenger kunne øve noen innflytelse og bukker snart under for strabaser og bekymring, tenkte hans motstandere. rett

(390)Romerstaten hadde valgt Patmos, en øde klippe øy i Egeerhavet, som forvisningssted for forbrytere, men for Guds tjener ble dette triste stedet himmelens port. Langt borte fra livets travelhet og tidligere tiders aktive tjeneste hadde han selskap med Gud, Kristus og himmelske engler. Der mottok han undervisning som skulle være gjeldende for menigheten i all framtid. Han fikk se begivenheter som skulle finne sted mot slutten av verdens historie, og på Patmos skrev han ned de syner han mottok fra Gud. Da hans stemme ikke lenger kunne vitne om ham som han elsket og tjente, skulle budskapene han fikk på den værharde kysten, lyse som en lampe og vise at Herren har bestemte planer for alle folkeslag på jorden. rett

(390)Mellom klippene og fjellene på Patmos bevarte Johannes samfunnet med sin skaper. Når han tenkte tilbake på livet og hvordan han var blitt velsignet, ble han fylt av fred. Han hadde levd som en kristen og kunne uttale i tro: "Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet.” Det kunne ikke keiseren si, han som hadde forvist Johannes. Når han tenkte tilbake, så han bare slagmarker og blodbad, ødelagte hjem, gråtende enker og foreldreløse barn. Alt dette var resultatet av hans ærgjerrige higen etter makt. rett

(391)I sin isolerte tilværelse kunne Johannes mer enn noen gang studere nærmere hvordan guddomsmakten kommer til syne i naturens bok og Den hellige skrift. Han gledet seg over å kunne studere ,skaperverket og tilbe den Gud, som skapte. Tidligere hadde hans øyne møtt skogkledde åser, grønne daler og fruktbare sletter, og i naturens skjønnhet hadde han kunnet glede seg over å spore Skaperens visdom og dyktighet. Nå var han omgitt av et landskap som kunne virke trist og uinteressant, men Johannes så det annerledes. Selv om omgivelsene var øde og golde, var den blå himmelen over ham like vakker som over hans kjære Jerusalem. De ville, forrevne fjellene, himmelvelvingens prakt og alt det ukjente i havets dyp lærte ham noe viktig. Alt bar bud om Guds makt og storhet. rett

(391)Alt som omgav Johannes, vitnet om storflommen som kom over hele verden fordi menneskene dristet seg til å bryte Guds lov. Fjellene som ble presset opp fra de store dyp og jordens indre da vannet brøt fram, fortalte ham tydelig om redslene den gang Gud utøste sin vrede med så fryktelige følger. Som lyd av mange vann - som havdyp roper til havdyp - hørte profeten Guds stemme. Havet som ble pisket opp til et voldsomt raseri av nådeløse vinder, så han som et tegn på en krenket Guds harme. Likevel var det som om en usynlig hånd satte en grense for de voldsomme bølgene i all deres velde. Det bar bud om at en evig Gud hadde alt under kontroll. Som en skarp motsetning så han dødelige menneskers svakhet og dårskap. Selv om de bare er som ormer i støvet, roser de seg av det de kaller visdom og styrke. De setter seg opp mot Gud som om universets hersker i ett og alt er som de. Fjellene minnet ham også om Kristus, hans styrkes klippe, Der kunne han uten frykt søke ly. Den landsforviste apostel på den forrevne øya Patmos bad inderlig fordi han i dypet av sin sjel hadde en brennende lengsel etter Gud. rett

(392) Eldre predikanter
Beretningen om Johannes er et slående eksempel på hvordan Gud kan bruke eldre arbeidere. Da Johannes ble forvist til øya Patmos, trodde mange at det var forbi med hans tjeneste. De anså ham som et gammelt, brukket rør som snart ville visne og falle sammen. Men Herren mente at det fremdeles var bruk for Johannes. Selv om han var landsforvist og langt borte fra sine tidligere arbeidsfelter, sluttet han ikke å vitne om sannheten. Også på Patmos fikk han venner og førte mange til omvendelse. Han forkynte gledens budskap om en oppstått frelser, som i himmelen går i forbønn for sitt folk helt til han kommer tilbake for å ta dem til seg. Johannes hadde vært lenge i tjeneste for Gud før han fikk flere budskaper fra himmelen enn noen gang tidligere. rett

(393)Man bør respektere dem som gjorde det til en livsoppgave å virke for Gud. Eldre arbeidere har ikke latt seg rokke i storm og prøvelser. De kan nok ha sine svakheter, men fremdeles har de evner som gjør dem skikket til å innta en plass i Herrens verk. Selv om de kan være trøtte og ikke lenger makter å bære de samme byrder som yngre arbeidere kan og bør bære, er deres råd av aller største betydning. rett

(393)De kan ha gjort feil, men det har lært dem å unngå villfarelser og farer. Skulle ikke det være grunn god nok til at de kan gi gode råd? De har gått gjennom prøvelser og vanskeligheter og har kanskje ikke like store krefter som før, men Herren skyver dem ikke til side. Han gir dem ekstra nåde og visdom. rett

(393)De som har tjent Herren i vanskelige tider og tålt fattigdom uten å svikte i sin troskap dengang bare noen få stod på sannhetens side, bør bli vist ære og respekt. Herren ønsker at yngre arbeiderne skal tilegne seg visdom, styrke og modenhet i samværet med disse trofaste arbeiderne. De yngre bør forstå at det er en stor forrett å ha dem blant seg, og gi dem en hedersplass når de kommer sammen for å rådslå. rett

(393)Når de som har arbeidet for Gud hele sitt liv, nærmer seg slutten på tjenesten, vil Den Hellige Ånd påvirke dem til å fortelle hva de har opplevd i Herrens verk. Fortellinger om Guds makeløse ledelse av sitt folk og om hans godhet når han fridde dem ut fra prøvelser, bør gjentas for alle som nettopp er kommet til tro. Gud vil at eldre, erfarne arbeidere skal bli stående på sin post og gjøre sitt for å redde mennesker fra å bli revet med av ondskapens strøm. Han ønsker at de skal beholde rustningen på inntil han gir dem beskjed om å ta den av. rett

(394) Den kristne og prøvelser
Apostelen Johannes' erfaringer i forfølgelse både styrker og trøster en kristen. Gud hindrer ikke onde menneskers renkespill, men han sørger for at deres renker tjener til det gode for alle som bevarer troen og lojaliteten i kamp og prøvelser. Evangeliets tjenere blir ofte forfulgt og må møte bitter motstand og urettferdige beskyldninger. Da bør de huske at erfaringene i prøvelsenes og trengslenes ild er verdt all den smerte de volder. Slik drar Herren sine barn til seg. Han ønsker å vise at de er svake, og at han er sterk. Han lærer dem å stole på ham. På den måten forbereder han dem til å møte vanskeligheter og til å fylle ansvarsfulle stillinger. Han hjelper dem med å gjennomføre den oppgaven de har fått kraft og evner til å utføre. rett

(394)Guds utvalgte vitner har alltid utsatt seg for skjensel og forfølgelse for sannhetens skyld. Josef ble baktalt og forfulgt fordi han ville. bevare sin bluferdighet og sitt gode omdømme. Fienden jaget David, Guds utvalgte sendebud, som et dyr. Daniel ble kastet i løvehulen fordi han var urokkelig i sin troskap mot Gud. Job mistet først alt han eide. Senere ble han så plaget av sykdom at slekt og venner ikke kunne tåle synet av ham. Likevel bevarte han sin rettskaffenhet. Ingen ting kunne få Jeremia fra å forkynne det budskapet Gud hadde gitt ham. Det irriterte konge og fyrster så kraftig at de kastet ham i en tom brønn, hvor han sank ned i gjørmen. Stefanus ble steinet fordi han forkynte Kristus og ham korsfestet. Paulus ble kastet i fengsel, slått med stokker, steinet og til slutt drept fordi han var et trofast sendebud fra Gud til hedningene. Johannes ble forvist til øya Patmos "på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus". rett

(394) Troens makt
Disse eksempler på menneskelig standhaftighet vitner om hvor troverdige Guds løfter er - at han alltid er til stede med sin bevarende nåde. De bærer bud om at troens kraft holder stand mot verdens makter. Det er troens gjerning at vi kan hvile i Gud når alt er som mørkest, og å føle at Faderen står ved roret selv om vi er hardt prøvd og kastes omkring når stormen raser. Bare troens øye kan se forbi det forgjengelige og vurdere de evige verdier rett. rett

(394)Jesus lover ikke sine disipler jordisk ære og rikdom eller et liv uten prøver. I stedet ber han dem om a følge etter på selvfornektelsens og skjenselens vei. Han kom for å frelse verden, men ble motarbeidet av alle ondskapens makter. Onde mennesker og onde engler sluttet seg sammen mot Fredsfyrsten i en nådeløs allianse. Alt han sa og gjorde, åpenbarte guddommelig medlidenhet, og det vakte bittert fiendskap at han var så ulik verden. rett

(395)Det samme vil skje med alle som lever gudfryktig i Kristus Jesus. Forfølgelse og skjensel venter alle som er besjelt av Den Hellige Ånd. Forfølgelsene kan veksle i form fra tid til annen, men den ånd som styrer dem, er den samme som har slått i hjel Guds utvalgte helt fra Abels tid. rett

(395)Satan har alltid forfulgt Guds folk. Han har torturert og drept, men i døden seiret de. De bar bud om at Guds makt er sterkere enn Satans. Ugudelige mennesker kan torturere og drepe, men ingen kan røre ved det livet som er skjult med Kristus i Gud. De kan sperre menn og kvinner inne bak fengselsmurer, men de kan ikke binde ånden. rett

(395)I prøvelser og forfølgelser åpenbarer Guds utvalgte hans herlighet, som er hans karakter; De troende i Kristus blir opplært i Kristi skole når verden hater og forfølger dem. I verden vandrer de på smale stier og renses i trengselens ild. De følger Kristus gjennom svære kamper, holder ut i selvfornektelse og møter bitre skuffelser. Men slik lærer de syndens skyld og smerte å kjenne og betrakter den med avsky. Når de har del med Kristus i hans lidelser, kan de gjennom mørket skimte herligheten og utbryte: "Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den hellighet som en gang skal åpenbares og bli vår." rett

neste kapitel