| Alfa og Omega 6. bd. kapitel 7. Fra side 52. Fra side 70 i den engelske utgave. |
(52)Disiplene forkynte evangeliet i Jerusalem, og Gud befestet deres vitnesbyrd. Mange kom til tro. De første kristne ble ofte skilt fra familie og venner på grunn av jødenes fanatisme, og det ble nødvendig å skaffe dem mat og husrom. rett (52)Guds ord forteller at ingen led nød, og viser hvordan behovene ble fylt. Troende som hadde penger og eiendommer, gav med glede når noen kom i nød. De solgte jord og hus og overlot pengene til apostlene. På den måten fikk alle det de trengte. rett (52)Denne gavmildheten var et resultat av at Ånden ble utøst. Alle som ble omvendt til evangeliet, var ett i hjerte og sinn. Deres felles interesse var framgang i den oppgaven de hadde fått. Begjær var ukjent. De elsket sine medtroende og Kristi verk høyere enn penger og eiendom. Gjerningene vitnet om at de satte mennesker høyere enn verdens rikdom. rett (52)Slik vil det alltid være hvor Guds Ånd får råde. Alle som har hjertet fylt av Kristi kjærlighet, vil følge det eksempel han satte, da han for vår skyld ble fattig, så vi ved hans fattigdom kan bli rike. Penger, tid og innflytelse er gaver vi har mottatt fra Gud, men de bør bare verdsettes som midler til å fremme evangeliets sak. Slik var forholdene i den første menighet. Når medlemmer av vår tids menighet viser at de ved Åndens kraft ikke lenger higer etter det som hører verden til, men villig ofrer for at medmennesker skal få høre evangeliet, vil forkynnelsen av sannheten øve en mektig innflytelse. rett (52) Ananias og Saffira (53)Sammen med andre som også kalte seg disipler, hadde de hatt det privilegium å høre apostlene forkynne evangeliet. De hadde vært sammen med andre troende da stedet der de var samlet, skalv og alle ble fylt av Den Hellige Ånd som en følge av apostlenes bønn. En sterk overbevisning grep alle som var til stede, og påvirket av Guds Ånd lovte Ananias og Saffira å gi Herren utbyttet av en eiendom de hadde bestemt seg for å selge. rett (53)Senere bedrøvet Ananias og Saffira Den Hellige Ånd da de gav etter for begjæret. De begynte å angre på løftet, og snart mistet de den velsignede følelsen som varmet deres hjerte og gjorde at de ønsket å utføre storverk for Kristus. De følte at de hadde handlet for raskt og derfor burde ta beslutningen opp til ny overveielse. De snakket sammen om saken og bestemte seg for Ikke å oppfylle løftet. De la imidlertid merke til at alle som avhendet eiendom for å hjelpe fattige medtroende i nød, ble høyt ansett blant de troende, men samtidig skammet de seg over å vise egoisme ved å holde tilbake det de egentlig hadde skjenket Gud. Med fullt overlegg bestemte de seg for å selge eiendommen og late som om de gav hele utbyttet til felleskassen, mens de i virkeligheten beholdt en stor del selv. På den måten ønsket de å sikre seg underhold fra felleskassen og samtidig stå høyt i de troendes aktelse. rett (53)Men Gud hater hykleri og uærlighet, og Ananias og Saffira bedrog Gud. De løy for Den Hellige Ånd og måtte øyeblikkelig lide en fryktelig straff for sin synd. Da Ananias kom med gaven, sa Peter: "Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den Hellige Ånd og stikke til side noe av det du fikk for jorden din? Kunne du ikke ha beholdt den? Den var jo din. Og når du så hadde solgt, bestemte du ikke over pengene? Hvordan kunne du finne på å gjøre dette? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud." "Men da Ananias hørte det, falt han om og døde. Og redsel grep alle som hørte om det." rett (53) "Kunne du ikke beholdt den?"spurte Peter. "Den var jo din."Ananias ble ikke utsatt for utidig press eller tvunget til å selge eiendom for å skaffe midler til fellesskapet av troende. Han valgte selv, men da han forsøkte å bedra disiplene, løy han for Den allmektige. rett (53) "Omkring tre timer senere kom hans kone, og hun visste ikke om det som var skjedd. Peter spurte henne: "Var dette alt dere fikk for jorden?" Hun svarte: "Ja, dette er alt." Da sa Peter til henne: "Hvordan kunne dere bli enige om å utfordre Herrens Ånd? Hør, utenfor døren kommer nå de som har begravet din mann; de skal også bære deg ut." Straks seg hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og begravet henne der mannen lå. Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt." rett (54) En advarsel til alle slektledd (54)Dette eksempel på Guds hat mot begjær, bedrag og hykleri ble ikke gitt som et faresignal bare til den første menighet, men til alle kommende slektledd. Ananias og Saffira ble først fylt av begjær og ville beholde det de hadde lovt å gi til Herren. Det førte til løgn og hykleri. rett (54)Gud har gjort evangeliets forkynnelse avhengig av sitt folks arbeid og gaver. Frivillige gaver og tienden utgjør inntektene til Guds verk. Av de midler Gud betror mennesket, krever han en viss del-tienden, men han overlater til hver enkelt å gi mer. Når hjertet påvirkes av Den Hellige Ånd og det blir lovt et bestemt beløp, har den som gir løftet, ikke lenger noe krav på den delen som er lovt. Når slike løfter gis til mennesker, anses de som bindende. Skulle da ikke løfter som blir gitt til Gud, være enda mer bindende? Er løfter avgitt for samvittighetens domstol mindre bindende enn skrevne avtaler mellom mennesker? rett (54)Når guddommelig lys skinner inn i hjertet med usedvanlig klarhet og kraft, mister den naturlige selviskheten sitt grep, og det skapes et ønske om å gi til Guds sak. Ingen må imidlertid tro at de får lov til å oppfylle løftene uten å møte motstand fra Satan, Han misliker at Frelserens rike på jorden viser framgang. Han innvender at løftet er for stort, og at det kan hindre dem fra å bli rike eller å kunne møte familiens behov. rett (54)Det er Gud som velsigner mennesker med eiendom, og han gjør det for at de skal ha anledning til å gi til hans verk. Han sender solskinn og regn. Han lar planter og trær vokse. Han gir helse og evne til å tjene til livets opphold. Alle velsignelser kommer fra hans gavmilde hånd. Til gjengjeld venter han at alle skal vise takknemlighet og gi tilbake en del i tiende' og gaver - takkoffer, skyldoffer og frivillige gaver. Dersom midlene strømmet inn i samsvar med denne guddommelige plan - en tidel av all fortjeneste og dertil rundhåndede gaver - ville det alltid være tilstrekkelig med midler til å fremme Guds sak. rett (55)Når mennesker derimot forherdes i sin egoisme slik som Ananias og Saffira, fristes de til å holde noe tilbake selv om de gir utseende av a oppfylle Guds krav, Mange ødsler bort penger for å tilfredsstille sig selv. De rådspør sine ønsker og gir etter for sine lyster, samtidig Som de nesten motvillig gir Gud en heller smålig gave. De glemmer at Gud en dag vil stille dem til regnskap for hvordan hans eiendom er blitt brukt, og at han ikke vil si seg fornøyd med de småpengene han fikk. Det viste han da han ikke godtok den gaven Ananias og Saffira brakte, rett (55)Med den strenge straffen for løftebrudd ønsket Gud å lære oss hvor sterkt han hater og forakter hykleri og løgn. Ananias og Saffira gav utseende av at de hadde gitt alt, men løy for Den Hellige Ånd. Derfor mistet de både dette livet og det evige. Den samme Gud som måtte straffe dem, fordømmer løgn også i dag. For ham er falske lepper en vederstyggelighet. Dette sier han om sin hellige by: "Men noe urent skal ikke komme inn, og ingen som farer med hedensk styggedom og løgn.” Håndter ikke sannheten på en lettvint måte. La den bli en del av livet. En lettsindig omgang med sannheten for å passe den inn i egne planer, er ensbetydende med troens forlis. "Stå da klar med sannheten som belte om livet." Den som lyver, selger sin sjel på billigsalg. Løgn kan syntes å hjelpe i en nødssituasjon. Kanskje gir den bedre muligheter til en god forretning enn ærlighet gjør. Til slutt stoler han ikke på noen. Han er selv en bedrager og stoler heller Ikke på andres ord. rett (56)Da Ananias og Saffira forsøkte a bedra Gud, straffet Gud deres synd øyeblikkelig. Den samme synd en er gjentatt mange ganger i menighetens historie og er vanlig også i vår tid. Selv om den ikke møtes med Guds åpenlyse mishag, er den like avskyelig i hans øyne I dag som den var på apostlenes tid. Advarselen er gitt. Gud har klart gitt til kjenne sin avsky for denne synden. Alle som gir etter for hykleri og begjær, bør være klar over at de dermed ødelegger sin egen sjel. |