De sju menighetstjenerne

(63) "På denne tid, da tallet på disipler stadig økte, kom de gresktalende jøder med klager mot de hebraisktalende, fordi deres enker ikke ble tilgodesett ved den daglige utdelingen." rett

(63)Den første menigheten bestod av grupper fra forskjellige nasjonaliteter. Da Den Hellige Ånd ble utøst på pinsedagen, bodde det i Jerusalem "fromme jøder fra alle verdens land" Noen av dem talte gresk, og mellom dem og jødene fra Palestina hadde det lenge hersket gjensidig motvilje og strid. rett

(63)De som vendte om under apostlenes virksomhet, viste en mer forsonlig holdning og holdt sammen i Kristi kjærlighet. Til tross for tidligere fordommer var de troende ett i hjerte og sinn. Satan visste at han ville være maktesløs i kampen mot evangeliet så lenge dette samholdet varte. Han forsøkte derfor å utnytte tidligere tenkemåter og håpet på den måten å splitte menigheten. rett

(63) Etter hvert som medlemstallet økte, klarte fienden å skape mistenksomhet hos noen som før hadde hatt for vane å misunne trosfeller og finne feil hos sine åndelige ledere. "De gresktalende jøder [kom] med klager mot de hebraisktalende." Årsaken var at de greske enkene følte seg forbigått ved den daglige utdelingen til dem som trengte hjelp. All forskjellsbehandling ville ha vært uforenlig med evangeliet, men Satan klarte likevel å skape mistenksomhet. øyeblikkelige mottiltak måtte til for å hindre fienden i å vekke misnøye og skape splittelse i menigheten. rett

(63)Jesu disipler var i en krise. Apostlene arbeidet samdrektig i Den Hellige Ånds kraft, og deres dyktige lederskap førte til at evangeliet hadde framgang. Menigheten vokste, og tilveksten av medlemmer stilte stadig større krav til lederne. En enkelt mann eller noen få personer kunne ikke i det lange løp bære så tunge byrder uten å sette menighetens trivsel i fare. Ansvaret for menighetene lå i begynnelsen på noen få trofaste arbeidere, men etter hvert måtte byrdene fordeles på flere. Apostlene måtte ta en viktig avgjørelse og styrke administreringen av menigheten ved å legge noen av sine oppgaver over på andre. rett

(64) Menighetstjenere velges
Apostlene kalte medlemmene sammen, og ledet av Den Hellige Ånd la de planer om å organisere menighetens arbeid på en bedre måte. Apostlene erklærte at det var på tide å frita menighetens åndelige ledere for utdelingen til de fattige og liknende oppgaver, slik at de kunne bruke tiden til å forkynne evangeliet. "Brødre," sa de, "velg nå ut blant dere sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Men vi skal vie oss til bønnen og Ordets tjeneste." Rådet ble fulgt, og ved bønn og håndspåleggelse ble sju menn høytidelig satt til oppgaven å tjene menigheten. rett

(64)At det ble tilsatt sju menn til å ta seg av særskilte arbeidsoppgaver, ble til stor velsignelse for menigheten. Menighetstjenerne undersøkte nøye hvert enkelt medlems behov og menighetens økonomiske situasjon. Med klok styring og sitt gode eksempel på gudsfrykt ble de til stor hjelp for lederne ved å forene menighetens ulike interesser. rett

(54)At dette var i samsvar med Guds vilje, ses av de gode resultatene. "Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen." Tilgangen på nye medlemmer var et direkte resultat av apostlenes friere stilling og den nidkjærhet og kraft som de sju menighetstjenerne viste. At disse mennene ble ordinert til å ta seg av de fattiges behov, avskar dem ikke fra å forkynne sannheten. De var fullt ut kvalifisert til å undervise og deltok begeistret i dette arbeidet og hadde stor framgang. rett

(64)Den unge menigheten var blitt betrodd et arbeid i stadig vekst, nemlig å opprette knutepunkter for lys og velsignelse overalt hvor det fantes mennesker som var villige til å tjene Kristus. Evangeliet skulle forkynnes over hele verden. rett

(64)De som forkynte korset, kunne ikke vente å utføre sin oppgave uten å holde sammen i et kristent fellesskap og på den måten vise verden at de var ett med Kristus i Gud. Hadde ikke deres mester bedt: "Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett"? Hadde han ikke fortalt disiplene: "Verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden"? Hadde han ikke tryglet sin Far om at de måtte være ett, "for at verden skal tro at du har sendt meg"? Deres åndelige liv og kraft var avhengig av et nært samfunn med ham som sendte dem ut med evangeliet. rett

(65)Bare forent i Kristus kunne disiplene håpe på Den Hellige Ånds kraft og et nært samarbeid med himmelens engler. Hjelpen fra himmelen betydde at de kunne stå samlet fram for verden og vinne seirer i den stadige kampen mot mørkets makter. Viste de samhold i arbeidet, ville sendebud fra himmelen gå foran og berede veien, og mange ville bli vunnet for Kristus. Så lenge de holdt sammen, ville menigheten stråle "lik morgenrøden, fager som fullmånen, klar som solen og skremmende som en hær under banner” Ingen ting kunne hindre framgangen. Menigheten ville gå fra seier til seier og på en herlig måte oppfylle den gudgitte oppgaven å forkynne evangeliet for verden. rett

(65)Organiseringen av menigheten i Jerusalem var et mønster for hvordan menigheter skulle organiseres andre steder hvor sannhetens sendebud vant mennesker for evangeliet. De som fikk ansvaret for den daglige. ledelse av menigheten, skulle ikke dominere over Guds arv, men være kloke "hyrder for den Guds hjord... og være et eksempel for hjorden". Menighetstjenerne skulle ha godt ord på seg og være fylt av Ånd og visdom. fast og bestemt skulle de samlet stå for det som var rett. Slik kunne de ha en forenende innflytelse på hele menigheten. rett

(65)Etter hvert som stadig flere kristne i forskjellige deler av verden ble organisert i menigheter, ble menighetsorganisasjonen forbedret ytterligere for å opprettholde nødvendig orden og enhet i tjenesten. Hvert enkelt medlem måtte bruke sine talenter på en klok måte. Den Hellige Ånd utrustet noen av dem med spesielle gaver - "noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester; styringsoppgaver, ulike slag av tungetale." Meningen var at arbeiderne skulle virke i god forståelse med hverandre. rett

(66) Mange tjenester i menigheten
"Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn. Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap. En får en særskilt tros gave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, og en får kraft til å gjøre mektige gjerninger. En får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, en får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil. Likesom legemet er ett, selv om det har mange lemmer, og alle lemmene danner ett legeme, enda det er mange, slik er det også med Kristus.” rett

(66)Det hviler et stort ansvar på dem som blir kalt til å lede Guds menighet. Under teokratiet forsøkte Moses å bære så tunge byrder alene at han snart ville blitt utslitt. Jetro rådet ham til å fordele ansvaret bedre. "Du skal tre fram for Gud på vegne av folket og legge deres saker fram for ham! Innprent dem budene og lovene, og lær dem den vei de skal gå, og de gjerningene de skal gjøre! Velg deg ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, er pålitelige og hater urett vinning! Sett dem til førere for folket noen for tusen, noen for hundre, noen for femti og noen for ti. De skal skifte rett mellom folk til enhver tid." På den måten slapp Moses å befatte seg med mindre saker som gudfryktige medarbeidere kunne ta seg av. rett

(66)Personer som Gud har gitt ansvarsfulle lederstillinger i menigheten, bør bruke tid og energi på viktigere saker, som krever særlig visdom og forståelse. Det er ikke Guds mening at slike personer skal belastes med uvesentlige saker som andre har kapasitet til å ta seg av. "Hver stor sak skal de komme til deg med," rådet Jetro, "men hver liten sak skal de avgjøre selv. Slik skal du lette byrden for deg og la dem bære den sammen med deg. Gjør du dette, og vil Gud det så, kan du holde ut, og da kan alt folket her vende hjem i fred." rett

(66)Moses fulgte rådene og valgte ut "dyktige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger og førere for folket, noen for tusen, noen for hundre, noen for femti og noen for ti. Og de skiftet rett mellom folk til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, og hver liten sak avgjorde de selv.” rett

(67)Senere valgte Moses sytti av Israels eldste til å dele lederansvaret med ham. Han passet på å finne noen med god dømmekraft og erfaring. Da de ble satt inn i tjenesten, nevnte Moses en rekke viktige kvalifikasjoner for dyktige menighetsledere. "Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham. Gjør ikke forskjell på folk når dere dømmer! Både høy og lav skal dere høre på og ikke være redde for noen; for dommen hører Gud ti!.” rett

(67)Da Davids regjeringstid nærmet seg slutten, talte han alvorlig til lederne for Guds verk på den tiden. "David kalte alle Israels høvdinger sammen i Jerusalem: stammehøvdingene, førerne for de hæravdelingene som var i kongens tjeneste, tusenmannsførerne og hundremannsførerne, de stormennene som hadde tilsyn med eiendommene og buskapene til kongen og hans sønner, foruten hoffmennene, heltene og alle de andre gjeve menn." "Nå står jeg her," sa den aldrende kongen alvorlig, "hvor hele Israel, Herrens menighet, ser, og jeg sier: Hold alle budene fra Herren deres Gud." rett

(67)Salomo var kalt til å overta lederansvaret, og David gav ham dette rådet "Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne, og tjen ham helhjertet og villig! For Herren ransaker hvert hjerte og kjenner hver tanke som stiger opp i det. Dersom du søker Herren, lager han det så at du finner ham; men vender du deg fra ham, vil han støte deg bort for alltid. Pass nå på! For Herren har utvalgt deg..' . Vær modig og gå til verket!,,' rett

(67)Fromheten og rettferdigheten, som var rettesnorer for dem som ledet Guds folk mens Moses og David levde, gjaldt også for dem som fikk overoppsynet med den nyorganiserte menigheten i evangeliets tidsalder. I organiseringen av menighetene satte apostlene de samme høye normer for lederskap som står beskrevet i Det gamle testamente. De holdt fast på at det ikke måtte være noe å utsette på dem som ble kalt til å lede menighetene. "Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning. Han skal være gjestfri, elske det gode, være besindig, rettskaffen og gudfryktig og herre over seg selv. Han må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han både er i stand til å rettlede etter den sunne lære og til å gjendrive påstandene til dem som sier imot." rett

(67)Den orden som preget den første kristne menighet, gjorde det mulig for den å gå fram som i sluttet tropp, kledd i Guds rustning. Selv om mange kristne bodde langt fra hverandre, var de som lemmer på samme legeme. De opptrådte samdrektig og i god forståelse med hverandre. Oppstod det strid i en menighet, som i Antiokia og andre steder, fikk ikke uoverensstemmelsene anledning til å splitte menigheten selv om medlemmene hadde problemer med å bli enige seg imellom. Slike saker ble henvist til et råd som var sammensatt av medlemmer fra forskjellige menigheter, apostlene og de eldste som bar hovedansvar. På den måten ble Satans angrep på en enkelt menighet møtt med samlet innsats av alle de troende for å hindre fienden i å splitte og ødelegge. rett

(68) "Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud." Han krever samme orden i menighets saker i dag som han krevde i gammel tid. Han ønsker å se sitt verk utført så grundig og nøyaktig at han kan sette sitt stempel på det. En kristen må stå sammen med andre kristne, og en menighet med andre menigheter. Ledet av Den Hellige Ånd må menneskelige redskaper samarbeide med Gud. Alle må stå sammen om å bringe de gode nyhetene om Guds nåde til verden.
Dette kapittel er bygd på Apostlenes gjerninger 6,1-7 rett

neste kapitel