Enok og døperen Johannes

(19)Å kjenne Gud
Ud 261, 262: "Verden er blitt grepet av et hektisk jag som en aldri før har opplevd. Med hensyn til fornøyelser, til å tjene penger, til kampen om makten, til selve kampen for tilværelsen er det en fryktelig kraft som opptar all interesse både i legeme, sjel og sinn. Midt i alt dette vanvittige jag lyder Guds røst." rett

(19)Hva er egentlig dette livsviktige budskap som Gud vil bringe mennesket? Lytt til hans røst i Jer. 9, 23. 24: "Så sier Herren: Den vise rose seg ikke av sin visdom, og den sterke rose seg ikke av sin styrke, den rike rose seg ikke av sin rikdom! Men den som vil rose seg, han rose seg av at han er forstandig og kjenner meg." rett

(19)Jesus taler til oss gjennom disse ord: "Og dette er det evige livat de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus." Joh. 17, 3. rett

(19)SLF 465: "Kunnskapen om Gud og om Jesus Kristus. . . er den nøkkel som åpner portene til den himmelske stad." rett

(19)SH 460: "Når vi kjenner Gud slik som det er vår forrett å kunne kjenne ham, vil vårt liv være et liv i uavbrutt lydighet." rett

(19)KL 114: "Den kunnskap vi ved egen erfaring får om Gud og om Jesus Kristus, som han har sendt, forvandler oss etter Guds bilde." rett

(19)8 T 329: "Den kunnskap om Gud som forvandler vår karakter, er vårt store behov. Hvis vi utfører hans hensikt, må det i vårt liv være en åpenbarelse av Gud som er i overensstemmelse med hans ords lære. rett

(19)Den erfaring som Enok og døperen Johannes hadde, viser hva vår erfaring bør være. Langt mer enn vi nå gjør, bør vi studere disse menns liv - han som ble opptatt til himmelen uten å se døden, og han som før Kristi første komme ble kalt til å berede Herrens vei og gjøre hans stier rette." rett

(20)Enok
1 Mos. 5, 24: "Og Enok vandret med Gud; så ble han borte, for Gud tok ham til seg." rett

(20)Heb. 11, 5: " Ved tro ble Enok bortrykket, så han ikke skulle se døden. . .. For før han ble bort rykket, fikk han det vitnesbyrd at han tektes Gud. " rett

(20)8 T 329: "Guds uendelige, ufattelige kjærlighet gjennom Kristus ble det emnet han grunnet på dag og natt. Med hele sin sjels iver søkte han å åpenbare denne kjærlighet til folket som han bodde blant." rett

(20)Gud åpenbarte sin kjærlighet gjennom den trofaste Enok før verden ble ødelagt ved vann, og nå ønsker han å åpenbare sin kjærlighet gjennom sitt folk før verden blir ødelagt ved ild. En åpenbareise av Guds kjærlighet er verdens største behov i dag. rett

(20)PP 76: "Enoks vandring med Gud besto ikke i en henrykkelse eller i et syn, men i at han utførte alle dagliglivets plikter." rett

(20)8 T 330: "Guds kraft slik den kom til syne gjennom hans tjener, ble følt av dem som hørte på. ... Enoks sinn var vendt mot de evige skatter. . . . Mens han ennå var på jorden, dvelte han vedl trp i lysets rike." rett

(20)PP 76, 77: "Hans hjerte var i harmoni med Guds vilje. . . . Enok var en mann med en sterk og ypperlig ånd og med store kunnskaper. Han ble æret med særskilte åpenbarelser fra Gud. Men enda han alltid levde i samfunn med himmelen og stadig hadde Guds storhet og fullkommenhet i sine tanker, var han likevel et av de mest ydmyke mennesker. Jo nærmere han kom i forening med Gud, desto dypere følte han sin egen svakhet og ufullkommenhet. " rett

(20)Et stadig samfunn med Gud gjorde at Enok fikk et stort mål av guddommelig kraft, og hans sjel ble fylt med ydmykhet. Det var D. L. Moody som engang sa: "Storhetens begynnelse er å bli liten, storhetensvekst er å bli mindre, og storhetens fullkommenhet er å bli ingenting." Ellen G. White skrev: "Den eneste storhet er ydmykhetens storhet." rett

(20)PP 77: "Slik ventet han på Herren og søkte å oppnå en klarere kunnskap om hans vilje, for at han skulle kunne utføre den. For ham var bønnen sjelens åndedrett. Han levde i selve himmelens nærhet." rett

(20)PP 79: "Idet Enok slik samtalte med Gud, kom han mer og mer til å avspeile Guds bilde. Hans ansikt skinte av et hellig lys - det lys som skinner i Jesu Kristi ansikt. Når han kom fra dette samfunn med Gud, la endog de ugudelige med skrekk merke til det preg av himmelen som viste seg på ansiktet hans." rett

(20)Dersom vi daglig korsfester selvet og overgir oss til tjeneste for Gud uten å holde noe tilbake, der som vi, daglig og stadig ber om salvelse av den Hellige Ånd, vil vare ansikter bh opplyst med et hellig lys, og andre vil legge merke til himmelens stempel på våre ansikter. rett

(21)Dette vil fylle vårt eget store behov, og den Hellige Ånd vil bruk: oss som redskaper til å møte verdens store behov. Så vil Guds verk bli fullført på meget kort tid. rett

(21)Skal vi ikke i fellesskap si: "Ved Guds nåde og den Hellige Ånds kraft skal Enoks erfaring bli vår inntil himmelen skal opplyses av Menneskesønnens komme"? rett

(21)PP 81: "Denne profets hellige karakter fremstiller den hellige tilstand som må prege de mennesker som skal bli forløst "fra jorden". ... Men liksom Enok vil Guds folk søke renhet av hjertet og overensstemmelse med hans vilje inntil de avspeiler Kristi blide. Liksom Enok vil de advare verden om Herrens annet komme. ... Liksom Enok ble tatt opp til himmelen før verden ble ødelagt ved vann, slik vil de levende rettferdige bli bortrykket fra jorden før den blir ødelagt ved ild." rett

(21)8 T 331: "I tre hundre år hadde Enok søkt hjertets renhet for å kunne komme i harmoni med himmelen. I tre århundrer hadde han vandret med Gud. Dag for dag hadde han lengtet etter en nærmere forening. rett

(21)Nærmere og nærmere var forbindelsen blitt inntil Gud tok ham til seg. rett

(21)Han hadde stått på treskelen til den evige verden, bare et skritt mellom ham og de saliges land. Og nå åpnet portene seg. Vandringen med Gud som han så lenge hadde opplevd på jorden, fortsatte, og han gikk gjennom portene til den hellige stad - den første av mennesker som fikk innpass der." rett

(21) "Ved tro ble Enok bortrykket, så han ikke skulle se døden. .... For før han ble bortrykket, fikk han det vitnesbyrd at han tektes Gud." Heb. 11,5. rett

(21)Et slikt samfunn er det Gud kaller oss til. Som tilfellet var med Enok, må karakter ens hellighet bli hos dem som skal forløs es fra menneskene ved Herrens annet komme." rett

(21)5 T 555: "Vårt største behov i dag er menn døpt med Guds Hellige Ånd - menn som vandrer med Gud som Enok gjorde." rett

(21)3 VM 124: "Hvis et folk noen gang behøvde å vandre med Gud slik som Enok gjorde, så behøver syvendedags adventistene å gjøre det nå." rett

(21)Døperen Johannes
8 T 329: "Den erfaring Enok og døperen Johannes hadde, må bli vår." rett

(21)Joh. 5, 35: "Han [Johannes] var det brennende og skinnende lys." rett

(21)SH 57: "Gud hadde kalt Sakarias' sønn til en stor gjerning." rett

(21)SH 57: "En slik budbærer måtte være hellig. Han måtte være et tempel som Guds Ånd kunne bo i." rett

(22)8 T 333: "Skal vi kunne gi et slikt budskap som Johannes ga, må vi ha en åndelig erfaring slik som han hadde. Vi må beskue Gud, og når vi beskuer ham, må vi miste selvet av syne." rett

(22)8 T1331, 332: "Døperen Johannes ble i sitt ørkenliv undervist av Gud. Han studerte åpenbaringen av Gud i naturen. Under ledelse av den guddommelige ånd studerte han profeten:s bokruller. Dag og natt var Kristus hans studium, hans betraktning, inntil sinn, hjerte og sjel var fylt med det herlige syn. rett

(22)Han betraktet kongen i hans skjønnhet, og selvet ble tapt av syne. Han betraktet hans hellige majestet og innså at han selv var ringe og uverdig. Det var Guds budskap han skulle forkynne. Det var i Guds kraft og i hans rettferdighet han skulle holde stand. Han var rede til å gå ut som himmelens budbærer, uredd for mennesker fordi han hadde sitt blikk rettet på den guddommelige. Han kunne stå frem uten frykt overfor jordens monarker fordi han skjelvende hadde bøyet seg for kongenes konge." rett

(22)Den Hellige Ånd gitt uten mål
8 T 333, 334: "Med sitt blikk rettet i tro mot Gjenløseren hadde Johannes steget opp til selvfornektelsens høyder. Han prøvde ikke å dra menneskenes oppmerksomhet til seg selv, men løfte deres tanker høyere og enda høyere inntil de kunne dvele ved Guds lam. . . . De som er tro i sitt kall som Guds budbærere, vil ikke søke ære for seg selv. Kjærlighet til selvet vil bli slukt opp av kjærlighet til Kristus. . . . Profetens sjel var tømt for selvet og fylt med lys fra den guddommelige. ... Slik også med Kristi etterfølgere. Vi kan ta imot himmelens lys i samme grad som vi er villige til å bli tømt for selvet. Vi kan betrakte Guds karakter og ta imot Kristus i tro bare når vi bringer enhver tanke til fange under lydighet mot Kristus. Til alle som gj'ør dette, vil den Hellige Ånd bli gitt uten mål." rett

(22)Dette er et løfte til hver enkelt av oss. Hvis vi fyller betingelsene slik som døperen Johannes gjorde, vil vårt største behov bli fylt. Da vil Gud bruke oss som redskaper til å fylle verdens største behov. rett

(22)8 T 332: "Ikke med høyttravende argumenter eller fint uttenkte teorier forkynte Johannes sitt budskap. Gripende og alvorlig og likevel full av håp var hans røst der den lød i ørkenen: "Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!" (Matt. 3, 2.) Med en ny og fremmed kraft påvirket han folket. Hele nasjonen var opprørt. Skarene strømmet ut i ørkenen." rett

(22)Gud brukte. en mann ute i ørkenen til å vekke en nasjon. Snart, ja ganske snart, vil han bruke trofaste menn og kvinner i den siste menighet til å påvirke og vekke hele verden. Dersom vi bestemmer oss for å være blant de trofaste få, må vi hurtig forberede oss nå. Den erfaring Johannes hadde, må bli vår. rett

(22)8 T 332: "Ulærde bønder og fiskere fra distriktene omkring, de merske soldater fra Herodes' barakker, høve ds menn med sverdene ved siden rede til å slå ned alt som smakte av opprør, de grådige skatteoppkreverne fra tollbodene og de form bundne prestene fra synedriet – alle lyttet som lamslåtte. Og alle, endog fariseerne og sadduserne, de kalde, upåvirkelige spottere forlot ham uten spott og. med sting i hjertet i følelsen av sine synder. Herodes hørte budskapet i sitt palass, og den stolte, forherdede hersker skalv under kallet tilomvendelse. rett

(23)I denne slekt, like før Kristi annet komme i himmelens skyer, må et slikt verk som Johannes utførte, bli gjort. Gud kaller på menn som vil berede et folk til å bli stående på Herrens store dag." rett

(23)7 T 16: "På oss hviler det tunge ansvar å advare verden om den kommende dom. Gud kaller på sin menighet til å stå opp og iføre seg kraft." rett

(23)CM 155: "Guds arbeidere må oppnå en langt dypere erfaring. Dersom de vil hellige alt til ham, vil han utføre et mektig verk for dem." rett

neste kapitel