Denne dag med Gud. kapitel 105. Fra side 109.     Fra side 109 i den engelske utgave.tilbake

Beskyttelsesskjoldet. – 10. april.

”Han kom til Sitt Eget, og Hans egne tok ikke imot Ham.” Joh. 1, 11.

Han, som kjøpte den menneskelige familie med Sitt Eget Blod, regner enhver fornærmelse eller forulemping mot et av Sine barn for en fornærmelse eller forulemping mot Seg Selv. Hans lov er der for å utvide tryggheten bak den guddommelige beskyttelse av enhver sjel, som stoler på Ham.

Kristi skarpe irettesettelser, de ulykker som Han forutså, ble etterfulgt av uttrykk for den dypeste sorg…

Akkurat før korsfestelsen, så Han byen (Jerusalem) og Han gråt over den, idet Han sa: ”Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.” (Luk. 19, 42) Så holdt Han en pause. De hadde nådd toppen av Oljeberget, og disiplene, idet de så Jerusalem, skulle til å briste ut i jubel og pris; men de så, at deres Lærer, i stedet for å være glad, følte smerte og Hans øyne var fulle av tårer.

Kristus nærmet Seg slutten på Sin misjon, og Han visste, at når den tid kom, ville Jerusalems nådetid også slutte. Men Han tøvet med å erklære dommen. I tre år hadde Han kommet for å leite etter frukt, men fant ingen. I løpet av disse år tynget en ting alltid Hans sjel – Han ønsket å presentere for Sitt utakknemmelige, ulydige folk de høytidelige advarsler og nådige invitasjoner fra himmelen. Hvor inderlig ønsket Han ikke, at folket ville ta imot Hans Ord.

Hvor nådig hadde Han ikke invitert dem. Hvor ivrig og alvorlig hadde Han ikke arbeidet for å vekke deres hjerter til å forstå, at Han var Israels eneste håp, Den lovte Messias. - Hans livsoppgave var å overbevise Sitt ulydige folk, at Han var deres eneste håp. Han bar dem på Sitt hjerte. Han gjorde alt, som var mulig for Ham for å frelse dem. Men ved avslutningen av Sitt arbeid i denne verden, var Han tvunget til med smerter og tårer å si: ”Dere ville ikke komme til Meg for at dere kunne få liv.”

Skyen med Guddommelig vrede holdt på å samle seg over Jerusalem. Kristus så byen beleiret. Han så den fortapt. Med gråtkvalt stemme utbrøt Han: ”Visste du blott, på denne din dag, hva som tjente til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.” (vers 42)

Jeg presenterer denne svake beskrivelse for dem som i dag gjør det samme, idet de nekter å ta imot budskapene om Guds nåde. – Brev 317a. – 10. april 1905. Til ”Mine Kjære Brødre i Forkynnergjerningen og i Den Medisinske Misjonsvirksomhet”

neste kapitel