Beskyttelsesskjoldet - 10. april

(109)«Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.» Joh 1, 11. rett

(109) Han som kjøpte den menneskelige familien med sitt eget blod, regner enhver fornærmelse eller forulemping av et av hans barn for en fornærmelse eller forulemping rettet mot ham selv. Hans lov er der for å forsterke tryggheten bak den guddommelige beskyttelsen av enhver som stoler på ham. rett

(109) Kristi skarpe irettesettelser, de ulykkene som han forutså, ble etterfulgt av uttrykk for den dypeste sorg… rett

(109) Like før korsfestelsen så han ut over byen Jerusalem, og han gråt over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for øynene dine.» Luk 19, 42. Så holdt han en pause. De hadde nådd toppen av Oljeberget, og disiplene så ut over Jerusalem og skulle til å bryte ut i jubel og pris. Men de så at deres lærer følte smerte i stedet for å være glad, og øynene hans var fulle av tårer. rett

(109) Kristus nærmet seg slutten på sin misjon, og han visste at når tiden var inne, ville Jerusalems nådetid også være slutt. Men han nølte med å avsi dommen. I tre år hadde han kommet for å lete etter frukt, men han fant ingen. I løpet av disse årene var det én ting som tynget ham – han ønsket å advare sitt utakknemlige, ulydige folk og samtidig gi dem den nådige invitasjonen fra himmelen. Han ønsket så inderlig at folket ville ta imot hans ord. rett

(109) I sin nåde hadde han invitert dem. Han hadde arbeidet ivrig og alvorlig for å vekke dem opp så de forsto at han var Israels eneste håp, den lovede Messias. Hans livsoppgave var å overbevise sitt ulydige folk om at han var deres eneste håp. Han bar dem på sitt hjerte. Han gjorde alt som var mulig for å frelse dem. Men da hans oppgave i denne verden nærmet seg slutten, var han med smerte og tårer tvunget til å si: «Dere ville ikke komme til meg så dere kunne få liv.» rett

(109) Skyen med guddommelig vrede holdt på å samle seg over Jerusalem. Kristus så byen beleiret. Han så den fortapt. Med gråtkvalt stemme utbrøt han: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for øynene dine.» vers 42. rett

(109) Min beskrivelse her er utilstrekkelig, men jeg legger den fram for dem som i dag gjør det samme, idet de nekter å ta imot budskapene om Guds nåde. Brev 317a, 10. april 1905, til «Mine kjære brødre i forkynner-gjerningen og i den medisinske misjonsvirksomheten». rett

neste kapitel