Full overgivelse – 29. april

(128)”Hør Israel! Herren Vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.” 5 Mos 6, 4-5. rett

(128) Engler ble drevet ut av himmelen fordi de ikke ville arbeide i harmoni med Gud. De falt fra deres høye stilling fordi de ønsket å opphøye seg selv, og de glemte at deres personlige skjønnhet og deres fullkomne karakter kom fra Herren Jesus. Kjensgjerningen at Kristus var Guds enbårne sønn, ville de falne engler skjule, og de besluttet at de ikke ville rådføre seg med Kristus. rett

(128) En engel begynte striden og fortsatte den inntil det ble opprør i himmelen blant englene. De ble innbilske på grunn av den skjønnheten Gud hadde utstyrt dem med. rett

(128) Alle burde lære av dette at de er individuelt avhengige av Gud. Når de elsker Gud av hele sitt hjerte, vil de bli vise til frelse. De vil gjøre hans vilje, og hans lys vil alltid være deres herlighet og være uforminsket fordi de kjenner og frykter og tjener deres Herre. Alle skal gjøre en personlig innsats for å forstå at han er en Jesu Kristi tjener, høytidelig bundet av løftene i sin dåpspakt: at han skal ikle seg Kristi rettferdighet. Ønsker vi å være et levende eksempel for Herren Jesus? rett

(128) Jeg har fått vite at enhver troende må våke i bønn, ellers vil han tape i kristenlivets kamp. Hver enkelt må helhjertet, oppriktig og alvorlig beslutte å søke Herren daglig, morgen, middag og kveld og la sinnet dvele ved Guds Ord for å forstå hans krav. rett

(128) Det viktigste og altoverskyggende er å tjene Herren helt og fullt og streve etter å tilhøre ham med hjerte og sinn. Alle som kommer til Frelseren for å få råd, vil få akkurat den hjelpen de trenger hvis de vil komme i ydmykhet og i tillit klynge seg til løftet: ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.” Matt 7, 7. rett

(128) Hev standarden, begynn med full overgivelse, og fortsett i enkel lydighet mot alle Herrens bud i overensstemmelse med hans spesielle direktiver. Ingen av de betydningsfulle tingene som er beskrevet i hans Ord, skal forsømmes. Brev 42, 29. april 1910, til pastor D. A. Parsons, en prest i det sydlige California. rett

neste kapitel