Denne dag med Gud. kapitel 130. Fra side 133.     Fra side 133 i den engelske utgave.tilbake

Arbeidets Velsignelse. – 4. mai.

”Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere. Da kan dere leve som det sømmer seg i forholdet til dem som står utenfor, og ikke trenge hjelp av noen. 1. Tess. 4, 11. 12.

Mange ser på arbeide som en forbannelse, opprinnelig fra sjelenes fiende. Det er en feiltakelse. Gud ga arbeidet til mennesket som en velsignelse, for å beskjeftige og styrke hans sinn, styrke hans kropp og utvikle hans evner. Adam arbeidet i Edens have, og i mental og fysisk aktivitet fant han de høyeste gleder i sin hellige tilværelse. Da han ble drevet bort fra det skjønne hjem som et resultat av sin ulydighet, og ble tvunget til å kjempe med gjenstridig jord for å få sitt daglige brød, var den jobb en lindring for hans sørgende sjel, en sikkerhet mot fristelse.

Utfordrende arbeid er uunnværlig både for vår rases lykke og utvikling. Det gjør den svake sterk, den fryktsomme modig, den fattige rik, og stakkaren lykkelig. Våre forskjellige oppgaver blir tildelt oss etter våre forskjellige evner, og Gud forventer tilsvarende resultater tilbake fra Sine tjenere.

Det er ikke talentenes størrelse, der bestemmer belønningen, men det er måten, de brukes på. – Trofastheten, som livets plikter blir utført med, blir målestokken i smått så vel som stort.

Uvirksomhet er en av de største forbannelser, som kan ramme et menneske; for ondskap og kriminalitet følger i dens spor. Satan ligger i bakhold, parat til å overraske og ødelegge dem, som er ubeskyttede, deres ledige tid gir ham mulighet til å innynde seg hos dem, under en eller annen tiltrekkende forkledning. Satan har aldri større suksess, enn når han kommer i menneskers ledige stunder.

Den største forbannelse som følger rikdom er den fasjonable ide, at arbeid er degraderende. ”Se, hovmod er synden, som din søster Sodoma gjorde seg skyldig i. Hun og døtrene hennes hadde rikelig med brød og levde i ro og trygghet. Men hun sørget ikke for de ulykkelige og fattige.” (Ez. 16, 49) Her presenteres for oss i ordene fra Den Hellige Skrift de forferdelige følger av lediggang. Det var dette som var årsaken til ødeleggelsen av byene på sletten. Lediggang svekker sinnet, nedverdiger sjelen og forvrenger forståelsen, idet den forvandler det, som var gitt som en velsignelse, til en forbannelse. – The Signs of the Times, 4. mai 1882.

neste kapitel