Arbeidets velsignelse – 4. mai

(133)”Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere. Da kan dere gå fram slik det sømmer seg overfor dem som står utenfor, og dere trenger ikke å be noen om hjelp.” 1Tess 4, 11-12. rett

(133) Mange ser på arbeide som en forbannelse, noe som sjelefienden har oppfunnet. Det er en feiltakelse. Gud ga arbeidet til mennesket som en velsignelse for å engasjere og styrke sinnet, trene kroppen og utvikle evnene. Adam arbeidet i Edens have, og han fant den største gleden i sin hellige tilværelse gjennom mental og fysisk aktivitet. Da han ble drevet bort fra det skjønne hjemmet som et resultat av sin ulydighet, og ble tvunget til å kjempe med en gjenstridig jord for å få sitt daglige brød, var fysisk aktivitet en lindring i hans sorg, en sikkerhet mot fristelse. rett

(133) Utfordrende arbeid er uunnværlig, både for vår rases lykke og utvikling. Det gjør den svake sterk, den fryktsomme modig, den fattige rik og stakkaren lykkelig. Våre forskjellige oppgaver blir tildelt oss etter våre forskjellige evner, og Gud forventer tilsvarende resultater tilbake fra sine tjenere. Det er ikke talentenes størrelse som bestemmer belønningen, men det er måten de brukes på. – Graden av trofasthet som livets plikter blir utført med, blir målestokken i smått så vel som stort. rett

(133) Uvirksomhet er en av de største forbannelser som kan ramme et menneske, for ondskap og kriminalitet følger i dens spor. Satan ligger i bakhold, klar til å overraske og ødelegge dem som er ubeskyttet. Deres lediggang gir ham mulighet til å innsmigre seg hos dem under en eller annen tiltrekkende forkledning. Satan har aldri større suksess enn når han kommer i menneskers ledige stunder. rett

(133) Den største forbannelse som følger med rikdom, er den populære tanken at arbeid er degraderende. ”Se, dette er synden som din søster Sodoma gjorde seg skyldig i: hovmod. Hun og døtrene hennes hadde nok mat, ro og trygghet. Men hun ga ikke de hjelpeløse og fattige en håndsrekning.” Ez 16, 49. Her presenteres vi for ordene fra Den Hellige Skrift om de forferdelige følgene av lediggang. Det var dette som var årsaken til ødeleggelsen av byene på sletten. Lediggang svekker sinnet, nedverdiger sjelen og forvrenger virkelighetsbildet, idet den forvandler det som var gitt som en velsignelse, til en forbannelse. The Signs of the Times, 4. mai 1882. rett

neste kapitel