| Denne dagen med Gud. kapitel 135. Fra side 138. Fra side 138 i den engelske utgave. |
(138)”Hvem har satt deg høyere enn andre? Hva annet har du enn det du har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du som om det ikke var en gave?” 1 Kor 4, 7. rett (138) Jeg drømte at jeg undret meg over hvorfor du (denne bror eide en lystbåt på vestkysten) var så mye borte fra hjemmet og familien din, fra Guds hus på sabbaten og fra bønnemøtet. - Plutselig befant jeg meg om bord i båten din. Der så jeg en jovial gruppe menn som snakket og lo, fortalte vitser og spilte kort. Du var ett med dem. Jeg så at bordene var dekket med mat av en kvalitet som var egnet til å imøtekomme selskapets forvente appetitt. Jeg hørte at noen ropte og krevde alkohol. rett (138) Jeg så forskrekket opp da jeg hørte din stemme, _ _, en bekjennende Kristi disippel si: ”Her, mine herrer”. Forskjellige viner ble plassert foran dem, de delte dem, og du drakk sammen med dem. rett (138) Den unge mannen som så mange ganger har forklart mine drømmer for meg, snakket til deg og sa: ”Spise og drikke med drankeren … Hvem kjøpte disse alkoholflaskene?” Du svarte: ”Jeg kjøpte dem, for jeg kunne ikke få vennene mine til å seile sammen med meg hvis jeg ikke tilfredsstilte appetitten deres på denne måten.” rett (138) Dette er bevis nok på at du ikke behager Gud, og at du stiller deg selv der hvor Satan kan friste deg. Det er et farlig offer du bringer for å tilfredsstille din ualminnelige store trang til å være på sjøen. Hvis du velger dette framfor å utføre den oppgaven Gud ønsker du skal gjøre, vil du ikke få lov til å fortsette din kurs lenge. Du vil miste begge verdener. rett (138) Etter denne drømmen har jeg hatt en annen. Jeg drømte at du igjen er begynt å bruke tobakk. Jeg så at disse elendige vanene som du tidligere vant seir over, igjen er blitt introdusert i ditt liv, og at du nå går tilbake skritt for skritt til mørket og selger din sjel på billigsalg. Det får meg til å spørre deg, _ _:Hva har du tenkt å gjøre? Du er i ytterste fare. Faren er truende nær. rett (138) Jeg advarer deg som en mor ville ha advart sin sønn: unngå disse tingene som er en fare for din moral og vil kaste skam over deg fordi du dyrker en fordervet appetitt. Jeg skriver disse få sidene som en ambassadør for Kristus. Vokt deg for å overse advarselen som er gitt – i kjærlighet! Brev 5, 9. mai 1877. rett |