Denne dag med Gud. kapitel 145. Fra side 149.     Fra side 149 i den engelske utgave.tilbake

Kristi Mirakuløse Kroning. – 20. mai.

”En stor mengde av jødene fikk da vite at Han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som Han hadde oppvakt fra de døde.” Joh. 12, 9.

Festen i Simons hus brakte mange av jødene sammen; for de visste, at Kristus var der. Og de kom ikke bare for å se Jesus, men Lasarus, som Han hadde oppreist fra de døde. Oppvekkelsen av Lasarus var kronen på Kristi livs mirakler. Det siste bevis var gitt til den jødiske nasjon, Lasarus var blitt vekket opp fra de døde for å bære frem et vitnesbyrd for Kristus.

Mange trodde, at Lasarus ville ha en vidunderlig erfaring å berette. De ble forbauset, da han ikke fortalte dem noe som helst. Men Lasarus hadde ikke noe å fortelle. Inspirasjonens penn har kastet lys over dette emne: ”De døde vet intet - deres kjærlighet, og deres hat, - er nu forsvunnet” Pred. 9, 5.6.

I stedet hadde Lasarus et vidunderlig vitnesbyrd å bringe om Kristi gjerning. Han var et levende vitnesbyrd om guddommelig makt. Med overbevisning og kraft erklærte han, at Kristus var Guds Sønn og spurte folket, hva de ville vinne ved å la Kristus drepe.

Overveldende bevis ble gitt prestene angående Kristi guddom. Men de hadde bestemt seg for å motstå alt lys, og de lukket sine sinns kamre, for at ingen lysstråle skulle få slippe inn.

Æren som ble vist Jesus, gjorde de skriftlærte og fariseerne rasende. De rådslo og talte om, at de også ville drepe Lasarus; ”fordi mange av jødene for Hans skyld gikk dit og trodde på Jesus”. (Joh. 12, 11) (den engelske teksten: ”fordi på grunn av ham gikk mange av jødene hen og trodde på Jesus”) Lasarus`vitnesbyrd var så klart og overbevisende, at prestene ikke kunne motsi argumentene. Derfor la de planer om å drepe Lasarus. De hadde til hensikt å fjerne Lasarus hemmelig, så ville det bli mindre publisitet omkring Kristi død. Hensikten helliger midlet, sa de og de skjønte, at de ikke kunne innkalle Nikodemus og Josef av Aritmetea til sine rådslagninger, for da ville deres morderiske planer ha møtt motstand.

De kunne ikke finne noe å anklage Lasarus for, så heller enn å innrømme at beviset ikke kunne benektes, planla de å drepe Ham. Således gjør mennesker, når de skiller seg fra Gud. Når vantro etter hvert tar makten over sinnet, blir hjertet forherdet, og ingen makt kan bløtgjøre det. – Manuskript 47. - 20. mai 1897, ”Judas”

neste kapitel