Denne dag med Gud. kapitel 147. Fra side 150.     Fra side 150 i den engelske utgave.tilbake

Et Med Kristus. – 21. mai.

”Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn skal avstå fra urettferdighet! Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og noen til ære, andre til vanære. Holder da noen seg ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning”. (2. Tim. 2, 19-21)

Enhet med Kristus avhenger av en fornyelse av sinnet ved Den Hellige Ånd. Således blir vi styrket til å vandre i et nytt liv, idet vi mottar tilgivelse for våre synder fra Kristus. Den som har den tro, som virker i kjærlighet og renser sjelen, er et renset kar, helliggjort og klar til å kunne brukes i Herrens tjeneste. Selvet er dødt.

All uoverensstemmelse, alle selviske tanker, ord og handlinger er resultatet av, at en vanhellig ånd arbeider med sinnet. Under innflytelse av denne ånd, blir det talt ord, som ikke åpenbarer Frelseren. Kristus blir ikke formet innvendig, håpet om herlighet. De som lever på den måte er syndere, selv om de kanskje er forkledd som hellige.

De som mottar Kristus er ydmyke og har ingen store tanker om seg selv i sine hjerter. Kristus åpner i deres hjerter en levende kilde med vann, som springer frem til evig liv, forfriskende for andres sjeler. De som spiser livets brød og drikker av frelsens vann, deres liv vil bli renset ved Guds nåde.

La alle studere ordet. La ingen legge på sin sjel så mange byrder, at han ikke kan studere de dyrebare lekser, Kristus har gitt oss.

Guds Ord er ikke halvveis forstått. Hvis hver enkelt ville utrope en faste for sin egen sjel, studere Guds Ord under alvorlig bønn og bare lese de bøker, som kan hjelpe ham til å tilegne seg en klarere kunnskap og forståelse av Ordet, ville Guds folk ha mye større åndelig helse og styrke, mye større åndelig kunnskap og forståelse, enn de viser nå. Vi trenger å søke Gud, så vi kan skjønne, at Han er dyrebar for våre sjeler. Vi trenger å beholde Ham som vår iboende gjest og ledsager, idet vi aldri skiller oss fra Ham.

Å være et med Kristus i Gud er enhver sjels forrett. Men for at dette skal kunne skje, må vi være ydmyke og saktmodige, lærvillige og lydige. Skal vi ikke være av dem, som gjør det til vår sikkerhet ved alvorlig, oppriktig og ærlig bønn og trofast praksis å ha den tro, som virker i kjærlighet og renser sjelen? – Brev 75. – 21. mai 1900. Til Pastor G. A. Irwin, president of the General Conference.

neste kapitel