Denne dag med Gud. kapitel 149. Fra side 152.     Fra side 152 i den engelske utgave.tilbake

Å Sikre Vår Arv. – 23. mai.

”Likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måte som disse drev hor og gikk etter fremmed kjøtt, ligger for våre øyne som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff.” (Judas 1, 7)

Et blikk på vår verdens fremtid er i sannhet meget alarmerende. Gud holder på å dra Sin Ånd fra de onde byer, som er blitt som byene før syndfloden og som Sodoma og Gomorra. Innbyggerne i disse byer er blitt testet og prøvd. Vi har nådd en tid, da Gud tenker på å straffe de som i overmot gjør det onde (formastelse), som nekter å holde Hans bud og ikke bryr seg om Hans advarselsbudskaper. Han som er langmodig overfor dem, som gjør ondt, gir alle en anledning til å søke Ham og ydmyke sine hjerter for Ham.

Alle har anledning til å komme til Kristus og bli omvendt, så Han kan helbrede dem. Men det vil komme en tid, da barmhjertighet ikke lengre er et tilbud. Kostbare herskapsboliger, vidundere av arkitektonisk dyktighet, vil bli ødelagt uten et øyeblikks varsel, når Herren ser, at eierne har passert grensene for tilgivelse. De staselige bygninger, enda de var ansett for å være brannsikre, ble ødelagt av ild. Dette er en illustrasjon som viser, hvorledes jordens arkitektur om en kort stund vil ligge i ruiner.

Det 24. kapittel hos Matteus gir oss et innblikk i det, som vil komme over verden. Vi lever midt i de siste dagers farer. De som holder på å gå fortapt i synd skal advares. Herren kaller på enhver, som Han har betrodd pengenes talent, at de arbeider som Hans hjelpende hånd ved å gi sine penger til fremme for Hans verk. Våre penger er en skatt, lånt oss av Herren, og den skal investeres i arbeidet for å gi verden det siste advarselsbudskap.

Den, som ser på jordiske ting som et hovedgode og som bruker sitt liv i forsøk på å skaffe seg verdslige rikdommer, gjør i sannhet en dårlig investering. For sent vil han se det, han trodde på, forsvinne som støv. Det er kun ved selvoppofrelse, ved å ofre de jordiske skatter, at de evige skatter kan oppnås. Det er gjennom store prøver, mange gjenvordigheter, at den kristne får gå inn i Himmelens kongedømme. Konstant må han kjempe den gode strid og ikke legge ned sine våpen, før Kristus byder Ham å hvile. Kun ved å gi alt til Kristus kan han sikre seg arven som vil vare i all evighet. – Brev 90. – 23. mai 1902. – Til bror Johnson, en legmann.

neste kapitel