Å sikre vår arv – 23. mai

(152)”På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel.” Jud 1, 7. rett

(152) Et blikk på vår verdens framtid er i sannhet meget alarmerende. Gud holder på å trekke sin Ånd bort fra de onde byene som er blitt som byene før syndfloden og som Sodoma og Gomorra. Innbyggerne i disse byene er blitt testet og prøvd. Vi har nådd en tid da Gud planer på å straffe dem som i overmot gjør det onde, som dumdristig nekter å holde hans bud og ikke bryr seg om hans advarselsbudskaper. Han som er tålmodig overfor dem som gjør ondt, gir alle en anledning til å søke ham og ydmyke seg for ham. rett

(152) Alle har anledning til å komme til Kristus og bli omvendt så han kan helbrede dem. Men det vil komme en tid da barmhjertighet ikke lenger er et tilbud. Kostbare herskapsboliger, arkitektoniske vidundere, vil bli ødelagt uten et øyeblikks varsel når Herren ser at eierne har passert grensen for tilgivelse. De staselige bygningene som ble ansett for å være brannsikre, ble ødelagt av ild. Dette er en illustrasjon som viser hvordan jordens arkitektur om en kort stund vil ligge i ruiner. rett

(152) Det 24. kapittel hos Matteus gir oss et innblikk i det som vil komme over verden. Vi lever midt i de siste dagers farer. De som holder på å gå fortapt i synd, skal advares. Herren kaller på enhver som han har betrodd penger som talent, at de skal arbeide som hans hjelpende hånd ved å bruke pengene sine til fremme for hans verk. Pengene våre er en skatt som Herren har lånt oss, og de skal investeres i arbeidet for å gi verden det siste advarselsbudskapet. rett

(152) Den som ser på jordiske ting som et hovedgode, og som bruker livet på å forsøke å skaffe seg verdslig rikdom, gjør i sannhet en dårlig investering. For sent vil han se det han trodde på, forsvinne som støv. Det er bare når vi fornekter oss selv og ofrer våre jordiske skatter at vi får del i Guds evige skatter. Det er gjennom stor motgang og mange problemer at den kristne får gå inn i himmelens kongerike. Konstant må han kjempe den gode strid og ikke legge ned sine våpen før Kristus byr ham å hvile. Bare ved å gi alt til Kristus kan han sikre seg arven som vil vare i all evighet. Brev 90, 23. mai 1902, til bror Johnson, en lekmann. rett

neste kapitel