Denne dag med Gud. kapitel 151. Fra side 155.     Fra side 155 i den engelske utgave.tilbake

Krevende Privilegene. – 26. mai.

”Gå inn gjennom den trange port! For den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de, som går inn gjennom den, for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de, som finner den.” Matt. 7, 13. 14.

Gjør hva du kan og veien vil åpne seg foran deg. Ethvert øyeblikk er gyllent. Sjeler som hører Kristus til skal overtales til å gripe tak i håpet i evangeliet.

Vi lever ikke her i verden for å behage oss selv. Vi har tungt, strengt, alvorlig arbeid å utføre alle dager i våre liv. I tro ser vi de ting, som ikke ses og idet vi gjør det mister vi synet av prøvelsene og strabassene på veien. Himmelen er vårt hjem. Vi tør ikke løpe noen risiko for å miste det eneste håp, som vi har hatt så lenge om å få se Jesus som Han er og bli gjort Ham lik. Vi håper, du vil vokte dine skritt. Lev bønnens og troens liv og vinn den uforgjengelige herlighetskrone.

Det finnes ikke noen annen vei til frelse for noen av oss enn den vei som vår Frelser har banet. Han har i sitt liv på jorden vist oss en praktisk illustrasjon av selvfornektelse og selvoppofrelse som Han ønsker vi skal følge. ”Jeg kom ikke,” sier Kristus, ”for å gjøre Min Egen vilje, men Hans som sendte Meg” (Se Joh. 6, 38)

Vi kan ikke være kristne samtidig med, at vi lever for å behage oss selv. Vi må gå inn gjennom den snevre selvfornektelsens port, hvis vi vil følge Mesteren. Denne smale, selvoppofrende sti er for trang for mange, som bekjenner seg til gudfryktighet. De ønsker seg en lettere sti og klatrer over et annet sted. De nekter å følge i vår Frelsers fotspor. Kristus kaller alle sådanne for tyver og røvere. De tar på seg Kristi navn, som ikke tilhører dem, fordi de ikke representerer Kristus i sine liv. De gjør krav på de privilegier, som tilhører Guds sønner, mens de ikke er det. De lever selviske liv på jorden og har ikke utrettet noe for sannheten og for sjelers frelse, således som de burde ha gjort. Det er i sannhet trist for disse selvbedratte mennesker. De vil aldri få himmelen å se, fordi de ikke var villige til å dele skammen og forakten med Jesus, som led for dem.

Kjære barn, la Kristus bli stengt inne i deres hjerters smykkeskrin og dere vil elske alle, som Jesus døde for og dere vil gjøre alt, dere kan for å frelse dem. – Brev 30. – 26. mai 1874, - til hennes barn.

neste kapitel