Den iboende Kristus – 28. mai

(157)”Den som sier at han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket. Den som elsker sin bror, blir i lyset, og fører ikke noen til fall.” 1 Joh 2, 9-10. rett

(157) I går natt drømte jeg at et lite selskap var samlet til et religiøst åndelig møte. Det kom én inn og satte seg i et mørkt hjørne der han ikke ville vekke oppmerksomhet. Det var ingen fri ånd til stede. Guds Ånd var bundet. Menighetens forstander kom med noen bemerkninger. Det virket som om han forsøkte å såre en annen. Jeg så et uttrykk av sorg i den fremmedes ansikt. Det var helt tydelig at det ikke var noen kjærlighet til Jesus i menighetsmedlemmenes hjerter selv om de hevdet at de trodde på sannheten. Et sikkert resultat av møtet var at Kristi Ånd ikke var til stede og en stor mangel, både i tanker og følelser, på kjærlighet til Gud og kjærlighet til andre. Møtet hadde overhodet ikke vært til oppbyggelse for noen som helst. rett

(157) Da møtet nærmet seg slutten, reiste den fremmede seg. Med sorgfull stemme og med tårer i øynene sa han til dem som var til stede at de hadde et stort behov for å ha Jesu kjærlighet i hjertet og i sin erfaring. Jesu kjærlighet ville ha vært rikelig til stede i deres hjerter hvis Kristus hadde bodd der. Ethvert hjerte som var fornyet ved Guds Ånd, ville ikke bare elske Gud, men også sin bror, og hvis den broren gjorde et feilgrep eller tok feil, ville han ha blitt behandlet i overensstemmelse med evangeliets plan. Man ville følge hvert trinn i de instruksene som er gitt i Guds Ord: ”Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Men gjør det med et ydmykt sinn og pass deg selv, så ikke også du blir fristet.” Gal 6, 1. Husker dere ikke Kristi bønn like før han forlot sine disipler og gikk inn i sin lange, smertefulle kamp i Getsemane hage, før bedraget, før rettsforhandlingene og før hans korsfestelse: ”Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten. Jeg ber ikke for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til å tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.” Joh 17, 15-23. rett

(157) Vær hensynsfull. Legg merke til hvordan du behandler hjorden som er dyrt kjøpt med Kristi blod. Det er bruk for likefram og trofast irettesettelse av onde gjerninger, men den som påtar seg denne oppgaven, må være sikker på at han ikke selv er skilt fra Kristus på grunn av onde gjerninger. Han må være åndelig og gjenoppbygge sin bror med en ydmyk innstilling. rett

(157) Kristi Ånd og karakter er virkeliggjort i Guds utvalgte gjennom deres himmelske samtaler, deres ydmykhet og deres feilfrie holdning. Så mange som er ledet av Guds Ånd, er Guds sønner. Manuskript 32, 28. mai 1887. Dagbok - ”Besøk i Tyskland.” rett

neste kapitel