Vår edle, rause Herre – 2. juni

(162)”Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.” Matt. 6, 24. rett

(162) Det står tydelig skrevet på det hjertet som ikke er fornyet, og det samme står skrevet på en fallen verden: alle søker sitt eget. Selviskhet er den store loven i vår degenererte natur. Selviskhet opptar den plassen i sinnet der Jesus skulle ha sittet på sin trone. Men Herren krever full lydighet, og hvis vi i sannhet ønsker å tjene ham, vil vi ikke stille spørsmål om vi skal oppfylle hans krav eller søke våre egne verdslige interesser. rett

(162) Herlighetens Herre fulgte ikke sine egne lyster eller ønsker om å behage seg selv da han forlot sin posisjon som høyest kommanderende i himmelen for å bli en sorgenes mann og en mann vel kjent med dyp smerte og sykdom. Han aksepterte forgjengelighet og død for å redde menneskene fra følgene av deres ulydighet. Jesus døde ikke for å frelse oss i våre synder, men fra våre synder. Vi må forlate våre avveier, ta opp vårt kors og følge Kristus. Vi må fornekte oss selv og lyde Gud, hva enn det vil koste. rett

(162) De som bekjenner seg til å tjene Gud, men i virkeligheten tjener mammon, vil bli hjemsøkt av dommer. Ingen vil bli rettferdiggjort mens de er ulydige eller fordi de søker verdslig profitt. Hvis Gud ville unnskylde ett menneske, måtte han unnskylde alle. De som ikke tar hensyn til Herrens uttrykte pålegg angående personlig vinning, samler seg framtidig ulykke. Kristus lærte dem og sa: “Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.” Mark 11, 17. Guds folk burde alvorlig og granskende spørre seg selv om de ikke, som jødene i gamle dager, har gjort Guds hus til en forretning, en markedsplass. rett

(162) Mange synder ved å ofre sin religion for verdslig vinnings skyld, idet de bevarer en form for fromhet selv om de har gitt seg helt over til verdslig strev. Men Guds lov må vektlegges fram for alt og adlydes i ånd og bokstav. Jesus, vårt store forbilde, lærte oss den strengeste lydighet i sitt liv og ved sin død. Han, den Rettferdige, døde for de urettferdige, den Uskyldige for de skyldige, for at Guds lovs ære måtte bli bevart og mennesket ikke trengte å gå fortapt. rett

(162) Gud har ikke tilbakeholdt noe fra mennesket som kunne fremme hans lykke eller sikre ham evige rikdommer. Han har kledd jorden med skjønnhet og utstyrt den med alt som er nødvendig for å fylle menneskets behov her på jorden. The Signs of the Times, 2. juni 1887. rett

neste kapitel