Høsttiden. – 10. juni.

(170)”Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning.” Rom 13, 11- 12. rett

(170) Vi er en del av menneskehetens store vev, og en gjensidig innflytelse flyter fra den ene til den andre, ikke bare innenfor menigheten. Familien i himmelen blander seg med familien på jorden for at Kristus kan bli til en maktfaktor i verden. Alle sannhetens juveler som ble gitt til patriarkene og profetene, og som har hopet seg opp fra år til år, fra én generasjon til den neste, skal samles sammen og forvaltes som arvede skatter, en betrodd arv. rett

(170) Den hellige innflytelsen fra nålevende og tidligere generasjoner utgjør et sterkt og kraftfullt vitne for Gud. Den er i stand til å stå imot, ikke kjøtt og blod, men mot myndigheter og makter og ondskapens åndehær i himmelrommet. Guds folk i dag har alle de privilegiene og mulighetene som tidligere generasjoner har gitt dem, og de har tiltagende lys, hvilket skulle gjøre dem mer kraftfulle i arbeidet for Gud enn folk fra tidligere generasjoner. Disse fortrinnene fordrer tilsvarende respons. De anstrengelsene vi gjør for å åpne vei for andre, bør svare til de himmelske skattene vi har blitt betrodd. rett

(170) Herren er nær. Himmelske myndigheter forent med helliggjorte mennesker på jorden skal forkynne den tredje engels budskap og rope ut advarselen: alle tings ende er nær. ”For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye.” Hebr 10, 37. Et folk skal forberedes til å stå på Herrens dag, og etter å ha fullført alt, skal de stå faste og urokkelige. - De som samles i byer og landsbyer, gjør en alvorlig feil. De forsømmer å utvide sin innflytelse når de ikke beveger seg i større og større sirkler og strekker seg til de ytterste deler av verden. Slik forsømmer de å stå på pliktens post. rett

(170) I sin bønn for disiplene kort før sin himmelfart, sa Kristus: ”Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. ”Joh 17, 20-21. Å, om disse velsignede ordene måtte bli skrevet med Guds finger på ethvert hjerte. Manuskript 7, 10. juni 1891. ”Kristen tjeneste i den levende kirken.” rett

neste kapitel