Vokt portene – 14. juni

(174)”De som sår med tårer, skal høste med jubel. Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd.” Sl 126, 5-6. rett

(174) Mange ganger er vi (James og Ellen White) blitt skuffet fordi forventingene våre er så store. Men når vi får se at Herren jobber for oss når vi anstrenger oss og mennesker kommer til Kristus, glemmer vi vår trøtthet, våre skuffelser og de vanskelighetene vi møter i forbindelse med dette arbeidet, og vi føler oss æret av Gud fordi vi får lov til å ha del i det. Ved et teltmøte i Iowa har vi hatt noen veldig dyrebare bønnestunder med noen som var mismodige og nesten fortvilet. Vi gledet oss sammen med dem da lyset skinte inn i sinnets formørkede kamre. Herren har i sannhet oppmuntret oss og styrket oss til vårt store arbeid. Vi tror virkelig at det vil komme rikelig frukt som resultat av dette møtet. rett

(174) La deres bønner, mine barn (Edson og Emma), stige opp til himmelen for oss, at Gud vil bringe kunnskap om sannheten til dem som lever i mørke og villfarelse. Lys, dyrebart lys skinner på ethvert blad i Guds Ord. Der finner vi de rådene vi skal bruke. Når vi studerer Bibelens sider med et dyptfølt ønske om å lære å forstå hva som er vår plikt, er englene tett ved vår side for å gjøre inntrykk på sinnet vårt og styrke forestillingsevnen vår så vi forstår de hellige tingene som er åpenbart i Guds Ord. rett

(174) Hver eneste tanke, ord og handling skal prøves med Guds åpenbarte vilje. I alle ting skal spørsmålet være: Vil dette behage Gud? Vil det være i overensstemmelse med læren i hans Ord? Og hvis vi føler oss usikre angående vår plikt, vil vårt naturlige hjerte be om lov til å følge sine egne lyster. Men la oss alltid følge den sikre kurs, uansett hvor stor selvoppofrelse det vil koste. La oss bestemme oss for ikke å ta noen risiko der hvor evige interesser står på spill. rett

(174) Kjære Edson, vokt trofast dine tanker. Hold et våkent øye med enhver inngang til hjertet ditt. Du må sperre veien for Satans angrep. Det er ikke nok å bevokte ett område hvis andre områder blir forsømt. Én vaktmanns slappe arbeidsmoral vil være til fare for hele hæren. Å unnlate å bevokte én sti til fortet kan føre til tap av hele byen. - Det ligger farer foran oss som vi må møte, og vår eneste sikkerhet er i Gud. Brev 32, 14. juni 1876, til Edson og Emma White. rett

neste kapitel