Korsets under – 16. juni

(176)”Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.” 1 Pet 1, 18-19. rett

(176) Dette var en god dag for vårt folk i Iowa. Vårt møte sluttet ikke før omkring kl. 1. – Frelsens dyrebare gave og redningen av alle som ønsker å motta frelsen, forekom oss å være så fantastisk, så langt over vår begrensede forståelse, at språket ble for fattig og kunne ikke beskrive de uendelige velsignelsene som verdens Frelser har stillet innenfor vår rekkevidde. Hans storhet steg ned til vår svakhet. rett

(176) Jesus, dyrebare Frelser! Vi kan studere Faderens kjærlighet da han ga sin kjære Sønn for å dø for en fallen verden. Når vi studerer denne ubeskrivelige kjærligheten i lyset fra Golgatas kors, fylles vi med undring og forbauselse. Vi ser barmhjertighet, mildhet og tilgivelse harmonisk blandet med rettferdighet, verdighet og makt. Jesus byr synderen å se hen til seg og leve. ”Jeg”, sier han, ”har funnet en løsesum.” Fortapelsens avgrunn som synden skapte, har Golgatas kors dannet bro over. Angrende troende kan få se en tilgivende Far som gjenforener oss med seg selv ved Golgatas kors. rett

(176) Kunnskapen om Kristus avslører syndens dybder og dens aggressive karakter, så vi ved tro kan se den rensende strømmen. Kristi blod fjerner hver eneste plett og ethvert spor av synd. Denne frelsen bliver ikke verdsatt som den burde. Frelsen som er brakt oss gjennom Jesu blod, blir ikke oppfattet som en uvurderlig skatt. Ved tro burde denne gaven mottas som Guds store gave gjennom Jesus Kristus. Byrden av våre synder og sorger ble lagt på ham som er barmhjertig, tilgivende og mektig til å frelse. rett

(176) Hvorfor er vi så kalde? Hvorfor er vi så verdslige? Hvorfor er vi så likegyldige? Hvorfor brenner Jesu kjærlighet ikke på alteret i våre hjerter? Han bar byrden av våre synder, av våre sorger, så hvorfor har vi ikke større tro? Hvorfor stoler vi ikke fullt på ham og mottar alt fra den hånden som ble naglet til korset for at den kunne bli allmektig til å frelse? Hvorfor stoler vi ikke på den kjærligheten som er kommet til uttrykk ved et slik uendelig offer for at vi skal leve? rett

(176) Se i tro hen til korset. Se og lev. Dette vil bli vårt studium og vår sang i all evighet. Brev 6, 16. juni 1881, til Edson og Emma White. rett

neste kapitel