Denne dag med Gud. kapitel 173. Fra side 176.     Fra side 176 i den engelske utgave.tilbake

Korsets Under – 16. juni.

”For dere vet, at dere ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, ble løskjøpt fra deres dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam.” (1. Peter 1, 18. 19)

Dette var en god dag for folket i Iowa. Vårt møte sluttet ikke før omkring kl. 1. – Frelsens dyrebare gave og redningen av alle som ønsker å motta frelsen forekom oss å være så fantastisk, så langt over vår begrensede forståelse, at språk ble for fattig og kunne ikke beskrive de uendelige velsignelser brakt innenfor vår rekkevidde av Verdens Frelser. Hans storhet steg ned til vår svakhet.

Jesus, dyrebare Frelser! Vi kan studere Faderens kjærlighet da Han ga Sin kjære Sønn for å dø for en fallen verden. Idet vi studerer denne ubeskrivelige kjærlighet i lyset fra Golgatas kors, fylles vi med undring og forbauselse. Vi ser barmhjertighet, mildhet og tilgivelse blandet harmonisk med rettferdighet, verdighet og makt. Jesus byder synderen å se hen til Ham og leve. ”Jeg”, sier han, ”har funnet et botemiddel.” (en løskjøper.) Fortapelsens avgrunn, som synden skapte, har Golgatas kors dannet bro over. Angrende, troende sjeler kan få se en tilgiende Fader, som gjenforener oss med Seg selv ved Golgatas Kors.

Kunnskapen om Kristus avslører syndens dybder og dens offensive karakter, mens vi ved tro kan se den rensende strøm, Kristi blod, som vasker bort enhver plett, ethvert spor av synd. Denne frelse er ikke halvveis verdsatt. Frelsen som er brakt til oss gjennom Jesu blod blir ikke oppfattet som en helt uvurderlig verdi. Ved tro burde denne gave bli mottatt som Guds store gave gjennom Jesus Kristus. Våre synders og sorgers byrde ble lagt på Ham, som er barmhjertig til å tilgi og mektig til å frelse.

Hvorfor er vi så kalde? Hvorfor er vi så verdslige? Hvorfor er vi så likegyldige? Hvorfor brenner Jesu kjærlighet ikke på alteret i våre hjerter? Han bar byrden av våre synder, av våre sorger; hvorfor har vi ikke større tro? Hvorfor stoler vi ikke fullt på Ham og mottar alt fra den hånd, som ble naglet til korset, for at den kunne bli allmektig til å frelse? Hvorfor kan vi ikke stole på den kjærlighet, som er blitt uttrykt for oss ved slik uendelig offer for at vi skal leve?

Se i tro hen til korset. Se og lev. Dette vil bli vårt studium og vår sang i all evighet. – Brev 6. – 16. juni 1881. – Til Edson og Emma White.

neste kapitel