Den herlige arven – 20. juni

(180)”Halleluja! Lovsyng Gud i hans helligdom! Lov ham i hans mektige hvelving. Lov Ham for hans storverk. Lov ham for hans store velde. Lov ham med gjallende horn. Lov ham med harpe og lyre. Lov ham med trommer og dans. Lov ham med strengespill og fløyte. Lov ham til tonende symbaler. Lov ham med rungende symbaler! Alt som har ånde, skal love Herren. Halleluja!” Sl 150. rett

(180) I går kl. 10 nådde vi frem til dette stedet – East Portland i Oregon. På vår vei fra Walla Walla stanset bilene tirsdag morgen, som de vanligvis gjør, i tyve minutter ved Multnomah Falls. Nesten alle forlot bilene for å klatre opp på høydedraget for å danne seg et klart bilde av dette fantastiske og prektige syn. rett

(180) Det var bygget trinn inn i skråningen, så kom en smal sikksakk-sti, så flere tretrapper. Dette gjentok seg mange ganger inntil vi nådde fram til en enkel bro som danner en forbindelse over en dyp kløft over den første fossen. Den store fossen ligger lenger oppe og kalles the Bridal Veil. Vannet faller fra et sted i omkring 300 meters høyde. Idet vannet faller, brytes det av de ujevne klippefremspringene og spres i brede, flotte formasjoner. Det er et praktfullt syn. rett

(180) Jeg ville ha vært glad om jeg hadde hatt anledning til å tilbringe hele dagen her, omgitt av det flotte landskapet. Men vi var takknemlige for å få nyte naturens herlige, storslåtte landskap i noen få sekunder, selv om det hadde kostet oss intens klatring å nå det. – Til sist sto vi på broen som var laget til formålet. rett

(180) Jeg gjenkalte meg salmistens ord når han oppfordrer alt som har ånde til å prise Gud. Både levende og livløse skapninger blir oppfordret til å delta i koret for å prise og takke Gud. Det at Gud på denne måten kaller på alt som lever, og på ting som ikke er utstyrt med forstand, er den sterkeste irettesettelsen av dem som er utstyrt med intelligens, men som ikke brenner for å forkynne Guds majestet og herlighet. rett

(180) ”Lov ham, sol og måne, lov ham, alle lysende stjerner! Lov ham, du høyeste himmel, og vannet over himmelen! De skal lovsynge Herrens navn, for han befalte, og de ble skapt. Han ga dem sin plass for alltid, bestemte en ordning som ikke forgår. Lovsyng Herren fra jorden, store sjødyr og alle havdyp, ild og hagl, snø og skodde, stormvind som setter hans ord i verk.” Sl 148, 3-8. Alle Guds hjelpere i naturen blir tilkalt for å gjøre sitt for å prise Gud, den høyeste. Og hvem blant Guds skapninger kan forholde seg taus når alle stjernene baner seg vei gjennom alle hindringer, hver bris som feier over jorden, hver sky som fordunkler hvelvingen, hvert regnskyll og hver solstråle – alle istemmer koret som ærer og priser Gud som råder i himlene? Manuskript 9, 20. juni 1884. ”Turen til Multnomah Falls.” rett

neste kapitel