Hvem skal vi gå til? – 29. juni

(189)”Han er steinen som ble vraket av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.” ApG 4, 11-12. rett

(189) Da så mange av Kristi etterfølgere forlot ham, spurte Frelseren de tolv: ”Vil dere også gå bort?” Simon Peter svarte: ”Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.” Joh 6, 67-68. Det fylte Jesus med sorg å se noen forlate ham fordi han visste at tro på hans navn og på hans misjon er menneskets eneste håp. At hans disipler valgte å forlate ham, var en ydmykelse for ham. Å, hvor lite menneskelige vesener forstår! De ser ikke hvilken sorg som fyller Guds uendelig kjærlige hjerte når slike ting skjer. rett

(189) Ingen i verden lengtet noen gang mer ærlig og oppriktig etter å bli satt pris på og etter fellesskap med andre enn Kristus gjorde. Han hungret etter sympati. Hans hjerte var fylt av et lengselsfullt ønske om at menneskelige skapninger skulle sette pris på Guds gave til verden og ære ham ved å tro på hans ord og tale hans pris. ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Joh 3, 16. rett

(189) Hvor lengselsfulle og sorgtunge lød ikke ordene: ”Vil dere også gå bort?” Disse ordene påvirket og rørte alle disiplenes hjerter, bare Judas´ hjerte var uberørt. Han hadde kun hjerte for penger. Hans høyeste ønske var å være den største. rett

(189) Men disiplene kunne si: ”Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.” Tenk over hvem Kristus var. Han var Den Høyestes Sønn. Likevel var han en sorgenes mann og vel kjent med dyp smerte. Har vi erfart velsignelsen som kommer av å stole på ham av hele vårt hjerte og ære ham ved alltid å vise kjærlighet og full overgivelse til ham? Kristus lengter etter frukt – frukt som vil tilfredsstille hans hunger for vår skyld. Det er hans ønske at vi skal bære ”mye frukt”. rett

(189) La oss holde våre hjerter åpne for hans kjærlighet. ”Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?” Mark 8, 36. Å, om vi virkelig med forståelse kunne si som Peter: ”Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.”. Da ville vidunderlige velsignelser komme til oss. Brev 171, 29. juni 1905. Til Edson og Emma White. rett

neste kapitel