Denne dag med Gud. kapitel 186. Fra side 189.     Fra side 189 i den engelske utgave.tilbake

Til Hvem Skal Vi Gå? – 29. juni.

”Han er den stein, som ble forkastet av dere bygningsmenn; men som er blitt hjørnestein. Og det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under Himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst. (Ap. Gj. 4, 11. 12)

Da så mange av Kristi etterfølgere forlot Ham spurte Frelseren de tolv: ”Vil dere også forlate Meg?” Simon Peter svarte: ”Herre, til hvem skal vi gå? Du har det evige livs ord” (Joh. 6, 68) Det fylte Kristi hjerte med sorg at se noen forlate Ham, fordi Han visste, at tro på Hans navn og på Hans misjon er menneskets eneste håp. At Hans disipler valgte å forlate Ham var en ydmykelse for Ham. Å, hvor lite menneskelige vesener forstår, hvilken sorg, som fylte Guds uendelige kjærlighets hjerte, når sådanne ting skjedde.

Ingen i verden lengtet noen gang mer ærlig og oppriktig etter å bli satt pris på og etter fellesskap med andre enn Kristus gjorde. Han hungret etter sympati. Hans hjerte var fylt av et lengselsfullt ønske om at menneskelige vesener (skapninger) skulle sette pris på Guds gave til verden og ære Ham ved å tro på Hans Ord og tale Hans pris. ”For så har Gud elsket verden, at Han ga Sin Sønn, den enbårne, for at hver den, som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Joh. 3, 16)

Hvor lengselsfulle og sorgtunge lød ikke ordene: ”Vil dere også forlate Meg?” De rørte alle disiplenes hjerter unntagen een. Denne ene var Judas. Han hadde kun hjerte for penger. Hans høyeste ønske var å være den største.

Vel kunne disiplene si: ”Herre, til hvem skal vi gå? Du har det evige livs ord.” Tenk over hva Kristus var. Han var Den Høyestes Sønn, likevel var Han en sorgenes mann og vel kjent med dyp smerte. Har vi erfart velsignelsen som kommer av å stole på Ham av hele vårt hjerte og ære Ham ved alltid å vise kjærlighet og full overgivelse til Ham. Kristus hungrer etter frukt – frukt som vil tilfredsstille Hans sjels hunger for vår skyld. Det er Hans ønske, at vi skal bære ”megen frukt”.

La oss holde våre hjerter åpne for Hans kjærlighet. ”For hva gagner det et menneske, om han vinner den hele verden, men taper sin egen sjel?” (Mark. 8, 36). Å, om vi virkelig med forståelse kunne si de ord, som Peter uttrykte: ”Herre, til hvem skal vi gå? Du har det evige livs ord.”, da ville vidunderlige velsignelser komme til oss. – Brev 171. – 29. juni 1905. Til Edson og Emma White.

neste kapitel