| Denne dagen med Gud. kapitel 19. Fra side 27. Fra side 27 i den engelske utgave. |
(27)«Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.» Sal 62, 8. rett (27) Tenk hvilket privilegium vi syndige, dødelige mennesker har når vi kan tale med Gud i lønnkammeret eller når vi går på gaten. Selv når vi er opptatt av arbeidet, kan vi løfte våre tanker opp til Gud og be om råd. Sinnet vårt kan dras til Gud, og et åndepust fra himmelen kan nå oss. Gud ser hva vi lengter etter. Alle våre vanskeligheter kan vi bringe fram for Gud. Hans hånd med ubegrenset kjærlighet beveges for å fylle våre behov. Hvor er jeg takknemmelig fordi vi bare kan leve én dag ad gangen. En dag til å samle mot, en dag til å våke, en dag til framgang i vårt åndelige liv. På den måten kan våre dager bære frukt og bli dyrebare for oss. rett (27) Vi må gjøre vår plikt som soldater i Herrens hær. Vi har seire å vinne, og vi må ikke være uvitende om Satans renkespill. La oss våke og be så Satan ikke lykkes med å få oss til å glemme vårt behov for bønn, vårt behov for å være årvåkne og være på vakt. rett (27) Vi må ha en intelligent forståelse av fiendens bevegelser og en god selvinnsikt, ellers vil vi bli fanget i Satans snare i den kampen vi som kristne deltar i. Vår sikkerhet avhenger av vårt hjertes tilstand. Må Herren hjelpe oss til å passe oss for oss selv, ellers kan vi være sikre på at vi mister himmelen. Små avvik fra den riktige veien, små tilfredsstillelser som i øyeblikket synes å være så ubetydelige, vil ved Satans hjelp lede oss på en sti som vil fjerne oss fra rettferdighet og fra Gud. Vi ønsker ikke å følge våre egne veier, men Guds veier. Vi ønsker å kjempe med alle de kreftene Gud gir oss, så vi ved hans hjelp kan tvinge Satan under fot og være sikre på at vi har vår sak i orden hos Gud, og har en klar rett til vår udødelige arv. rett (27) Kanskje det er nødvendig for oss å miste alt før vi er villige til i ydmyk underkastelse å bli ledet, ført og kontrollert av Guds Ånd. Vi ønsker en ydmyk, fortrøstningsfull og barnlig tillit, mildhet, tålmodighet, ingen selvsikkerhet, men ydmyk tro på Jesus. Hvilke karaktertrekk er det vi dyrker? De som varer i all evighet? Bruker vi tiden vår til mas og travelhet som ikke er til velsignelse for oss og som ikke opphøyer eller forherliger vår himmelske far? Det evige liv er verd en livslang, utholdende kamp, og vi har ikke råd til hastverk som er lastverk. Vi har ikke råd til å at holde Jesus i den ytre tempelgården, han som er vår største interesse. Han må ikke holdes ute fra sinnet vårt. Brev 81, 19. januar 1887, til Edson og Emma White. rett |