Denne dag med Gud. kapitel 19. Fra side 27.     Fra side 27 i den engelske utgave.tilbake

En Dag ad Gangen. - 19. januar.

”Min frelse og min ære har sin grunn i Gud. Han er mitt faste fjell, jeg søker tilflukt hos Ham.” Salme 62, 8.)

Hvilken forrett har vi syndige dødelige ikke, når vi kan tale med Gud. I lønnkammeret, når vi går på gaten, når vi er opptatt av arbeid, kan vi løfte våre hjerter opp til Gud og be om råd, våre sjeler kan løftes opp til Gud, et åndepust fra Himmelen kan nå oss. Gud vil høre vår sjels lengsel. Alle våre vanskeligheter kan vi bringe til Gud. Hans hånd med ubegrenset kjærlighet beveges for å fylle våre behov. Hvor er jeg taknemmelig, fordi vi kun kan leve en dag ad gangen. En dag til å stabilisere våre sjeler, en dag til å våke, en dag til fremgang i vårt åndelige liv. Således kan våre dager bli fruktbærende, dyrebare dager for oss.

Vi må gjøre vår plikt som soldater i Herrens hær, vi har seire å vinne, og må ikke være uvitende om Satans renkespill. La oss be og våke, så Satan ikke lykkes med å få oss til å glemme vårt behov for bønn, vårt behov for årvåkenhet og vårt behov for å være på vakt.

Vi må ha en skarp forståelse av fiendens bevegelser og en klar oppfattelse av oss selv, ellers vil vi bli fanget i Satans snare i de kristnes kamp, som vi deltar i. Vår sikkerhet avhenger av vårt hjertes tilstand. Må Herren hjelpe oss til å passe oss for oss selv ellers kan vi være sikre på, at vi mister Himmelen. Små avvik fra det rette, små tilfredsstillelser, som i øyeblikket synes å være så ubetydelige, vil ved Satans hjelp lede oss på en sti, som vil fjerne oss fra rettferdighet og fra Gud. Vi ønsker ikke å følge våre egne veier men Guds veier. Vi ønsker å kjempe med alle de krefter, Gud gir oss, så vi ved Hans hjelp kan tvinge Satan under fot og være sikre på at vi har vår sak i orden hos Gud, så vi har en klar rett til vår udødelige arv.

Kan hende det er nødvendig for oss å miste alt, før vi er villige til i ydmyk underkastelse å bli ledet, ført og kontrollert av Guds Ånd. Vi ønsker ydmyk, fortrøstningsfull, barnlig tillit, mildhet, sagtmodighet, ingen selvsikkerhet, men ydmyk tillit og tro på Jesus. Hvilke karaktertrekk er det, vi dyrker? De, som varer i all evighet? Bruker vi vår tid til travel travelhet, som ikke er til velsignelse for våre egne sjeler og som ikke opphøyer eller forherliger Vår Himmelske Far? Det evige liv er verd en livslang, utholdende kamp, og vi har ikke råd til hastverk som er lastverk. Hva angår våre sjelers høyeste interesse, har vi ikke råd til å holde Jesus i den ytre tempelgård, borte fra våre sjeler.- Brev 81. 19. januar 1887. Til Edson og Emma White.

neste kapitel