Forkynn evangeliet 6. juli

(196)”Dere skal ikke kalle alt det for sammensvergelse som dette folk kaller for sammensvergelse, og hva folket frykter, skal dere ikke frykte og ikke reddes for.” (Es. 8, 12) rett

(196) Vår oppgave er å forkynne den første, den annen og den tredje engels budskap for verden. Når vi gjør dette, skal vi verken forakte eller frykte våre fiender. Å binde oss selv til dem som ikke har vår tro ved å skrive kontrakt med dem, er ikke det Gud ønsker vi skal gjøre. rett

(196) Vi skal behandle dem som nekter å være lojale mot Gud med vennlighet, men vi må aldri, aldri forene oss med dem i rådslagning angående Guds saks vitale interesser, for det er ikke Herrens måte å gjøre det på. - I tillit til Gud skal vi stadig bevege oss framover og utføre hans gjerning i uselviskhet og ydmyk avhengighet av ham. Vi skal overgi oss selv og alt som vedrører vår nåtid og vår fremtid til hans vise forsyn og bevare vår faste tillit til ham fra begynnelsen til slutten. Vi må huske at det ikke er på grunn av vår egen fortjeneste at vi mottar himmelens velsignelser, men det er på grunn av Kristi fortjeneste. Det er fordi vi har akseptert hans fortjeneste ved tro på ham at vi mottar Guds uendelig rike nåde. rett

(196) Jeg ber om at mine brødre må skjønne at den tredje engels budskap betyr mye for oss. Det å holde den sanne sabbat skal bli tegnet som atskiller dem som tjener Gud fra dem som ikke tjener ham. De som nå er blitt sløve og likegyldige, må våkne opp. Vi er kalt til å være hellige, og vi bør omhyggelig unngå å gi det utseende av at det har liten betydning om vi bevarer eller ikke bevarer de spesielle særtrekkene i vår tro. Det hviler en høytidelig forpliktelse på oss til å ta et mer besluttsomt standpunkt for sannhet og rettferdighet enn det vi har gjort i fortiden. rett

(196)Markeringsgrensen mellom dem som holder Guds bud og dem som ikke gjør det, skal komme klart til syne med usvikelig sikkerhet. Vi skal samvittighetsfullt ære Gud idet vi flittig bruker alle midler på å holde oss i et paktsforhold til ham så vi kan motta hans velsignelser. De er så viktige for det folket som skal prøves så alvorlig. Å gi andre inntrykk av at vår tro, vår religion, ikke er en dominerende kraft i våre liv, er å vanære Gud i allerhøyeste grad. Brev 128, 6. juli 1902, til komitéen i Generalkon-ferensen og styret for sunnhetskomitéen. rett

neste kapitel