Denne dag med Gud. kapitel 193. Fra side 196.     Fra side 196 i den engelske utgave.tilbake

Forkynn Evangeliet. 6. juli.

”Dere skal ikke kalle alt det for sammensvergelse som dette folk kaller for sammensvergelse, og hva folket frykter, skal dere ikke frykte og ikke reddes for.” (Es. 8, 12)

Vårt arbeid er å forkynne for verden den første, den annen og den tredje engels budskaper. I utførelsen av denne vår plikt, skal vi verken forakte eller frykte våre fiender. Å binde oss selv til dem, som ikke har vår tro ved å skrive kontrakt med dem, er ikke hva Gud ønsker, vi skal gjøre.

Vi skal behandle dem, som nekter å være lojale mot Gud med vennlighet, men vi må aldri, aldri forene oss med dem i rådslagning vedrørende Guds saks vitale interesser, for det er ikke Herrens måte å gjøre det på. - I tillit til Gud skal vi stadig bevege oss fremad og utføre Hans gjerning i uselviskhet og ydmyk avhengighet av Ham, idet vi overgir oss selv og alt som vedrører vår nåtid og vår fremtid til Hans vise forsyn og idet vi bevarer vår faste tillit til Ham fra begynnelsen helt til avslutningen. Vi må huske, at det ikke er på grunn av vår fortjeneste, at vi mottar himmelens velsignelser, men det er på grunn av Kristi fortjeneste og fordi vi har akseptert Hans fortjeneste ved tro på Ham, at vi mottar Guds uendelig rike nåde.

Jeg ber om, at mine brødre må skjønne, at den tredje engels budskap betyr meget for oss; og å holde den sanne sabbat skal bli tegnet, som atskiller dem, som tjener Gud fra dem, som ikke tjener Ham. La dem våkne opp, som nå er blitt sløve og likegyldige. Vi er kalt til å være hellige, og vi burde omhyggelig unngå å gi det utseende av, at det har liten betydning om vi bevarer eller ikke bevarer de spesielle særtrekk i vår tro. På oss hviler det en høytidelig forpliktelse til å ta et mer besluttsomt standpunkt for sannhet og rettferdighet, enn vi har tatt i fortiden.

Markeringsgrensen mellom dem, som holder Guds bud og dem, som ikke gjør det, skal komme klart til syne med ufeilbarlig tydelighet. Vi skal samvittighetsfullt ære Gud, idet vi flittig benytter alle midler til å holde oss i paktsforhold til Ham, så vi kan motta Hans velsignelser – velsignelsene som er så viktige for det folk, som skal prøves så alvorlig. Å gi andre det inntrykk, at vår tro, vår religion, ikke er en dominerende kraft i våre liv, er å vanære Gud i allerhøyeste grad. – Brev 128. – 6. juli 1902. – Til The General Conference Comitee and The Medical Missionary Board.

neste kapitel