Herre, kom snart! – 8. juli

(198)Herre, kom snart! – 8. juli”Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be.” 1 Pet 4, 7. rett

(198) Enden er nær, og vi må være forberedt på det vi er nødt til å møte. Våre liv må være skjult med Kristus i Gud. Vi trenger Den Hellige Ånds utdannelse, undervisningen som Den Hellige Ånd gir. rett

(198) Det er vår forrett å være fylt av glede og oppmuntring. Av og til har jeg vært fristet til å føle meg deprimert når jeg ser hvor blinde og villfarne mange av våre brødre er. Jeg får vondt i hjertet av å tenke på dem som er vankelmodige og usikre og som har mistet sine holdninger. Måtte Herren fjerne skyen av usikkerhet så sannhet og rettferdighet kan seire. Det synes nesten å være umulig at feiltakelsens makt kan være så sterk. Jeg har medlidenhet med disse menneskene, men inntrykket de har etterlatt seg i andres sinn er så sterkt at det får meg til å skjelve. En stormfull framtid er i vente, men vi har med oss Én som er mektig til å seire. rett

(198) Av og til når jeg ser en sky på himmelen, utbryter jeg uvilkårlig: ”Kom, Herre Jesus, kom snart!” Nåtiden vil gi et klart bilde av karakteren. Jeg lengter etter å se fiendens forførende makt bli brutt. Men vi må ikke la troen svikte. Min eneste, sanne trøst er når jeg ser på avslutningen av denne konflikten og hører den indre jubelen når Guds herlighet sprer stråleglans over de seirende. Profetien viser klart det sikre resultat av kampen, og i tro kan vi få se den. Jeg lengter etter å få oppleve de erfaringene som ble vist meg i synene som Herren har gitt meg. rett

(198) Guds Ånds hemmende kraft holder på å bli dratt tilbake fra jorden. Vårt arbeid skal utføres i hast. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å frelse sjeler fra døden. Snart vil Herren Gud i himmelen sette opp sitt rike som aldri skal forgå. Nå er tiden kommet da vi skal utvikle en ren, himmelsk karakter. Arbeidet vil bli mer og mer alvorlig og intens før avslutningen. Vi trenger en større tro. Vi må våke i bønn. rett

(198) I ukevis har jeg vært som en bil, parkert i skjul i garasjen. Ikke fordi jeg stiller det minste spørsmål vedrørende det Guds verk som han har gitt meg å gjøre, eller på grunn av noe ønske om å unngå det ansvaret han har plassert på meg. Men hjertet mitt lengter i smerte etter dem som vandrer i blinde og har feile oppfattelser fordi de har mistet sin dømmekraft så de ikke er i stand til å skjelne mellom sannhet og villfarelse. Brev 226, 8. juli 1906, til forstander G. I. Butler, en mangeårig forbindelse i arbeidet og formann for the Southern Union Conference. rett

neste kapitel