Denne dag med Gud. kapitel 195. Fra side 198.     Fra side 198 i den engelske utgave.tilbake

Herre, Kom Snart! – 8. juli.

”Men alle tings ende er kommet nær; vær derfor sindige og edrue, så dere kan bede.” (1. Peter 4, 7)

Enden er nær og vi må være forberedt på det, vi er nødt til å møte. Våre liv må være skjult med Kristus i Gud. Vi trenger Den Hellige Ånds utdannelse, undervisningen som Den Hellige Ånd gir.

Det er vår forrett å være fylt av glede og oppmuntring. Av og til har jeg vært fristet til å føle meg deprimert i min sjel, når jeg ser, hvor blinde og villfarne mange av våre brødre er. Jeg får vondt i hjertet av å tenke på de menn, som er vankelmodige og usikre og som har mistet sine holdninger. Måtte Herren fjerne skyen av usikkerhet, så sannhet og rettferdighet må seire. Det synes nesten å være umulig, at feiltakelsens makt kan være så sterk. Jeg har medlidenhet med disse menn, men inntrykket de har etterlatt seg i andres sinn er så sterk, at det får meg til å skjelve. En stormfull fremtid er i vente, men vi har med oss Een, som er mektig til å seire.

Av og til, når jeg ser en sky på himmelen, utbryter jeg uvilkårlig: ”Kom, Herre Jesus, kom snart!” Disse tider vil gi et klart bilde av karakteren. Jeg lengter etter å se fiendens forførende makt brutt. Men vi vil ikke la vår tro svikte. Den eneste sanne trøst jeg finner, når jeg ser på avslutningen av denne konflikt og hører den indre jubel, når Guds herlighet sprer stråleglans over de seirende. Profetien peker frem til det sikre resultat av kampen og i tro kan vi få se den. Jeg lengter etter å få oppleve de erfaringer, som ble vist meg i de syner, som Herren har gitt meg.

Guds Ånds hemmende kraft holder på å bli dratt tilbake fra Jorden. Vårt arbeid skal utføres fort. Vi må gjøre alt, som står i vår makt for å frelse sjeler fra døden. Snart vil Herren Gud i Himmelen sette opp Sitt Rike, som aldri skal forgå. Nå er tiden kommet, da vi skal utvikle en ren, himmelsk karakter. Arbeidet vil bli mer og mer alvorlig og intens før avslutningen. Vi trenger en større tro. Vi må våke i bønn.

I ukevis har jeg vært som en vogn, parkert i sitt skjul, ikke fordi jeg har det minste spørsmål vedrørende det Guds verk, som Han har gitt meg å gjøre, eller på grunn av noe ønske om å unngå det ansvar Han har plassert på meg, men mitt hjerte lengter i smerte etter dem, som vandrer i blinde og har gale oppfattelser, fordi de har mistet sin overbevisning, så de ikke er i stand til å skjelne mellom sannhet og villfarelse. – Brev 226. – 8. juli 1906. – Til Pastor G. I. Butler. – Velkjent medarbeider og president i the Southern Union Conference.

neste kapitel