Denne dag med Gud. kapitel 2. Fra side 10.     Fra side 10 i den engelske utgave.tilbake

Sammen, i harmoni med hverandre! - 2. januar

”Den som sier, at han er i Ham, må leve slik Jesus levde.” 1. Joh. 2, 6.

Mange oppholder seg på Fiendens fortryllede grunn. Ting, som har liten betydning, tåpelige sosiale selskap, synging, spøking, vitsing, fyller deres sinn og de tjener Gud av et delt hjerte. Når de gjør dette, er det en usett gjest til stede, han hjelper dem. Satan er til stede, full av djevelsk triumf. Kristi erklæring: ”Ingen kan tjene to herrer” Matt. 6, 24. finner ingen grobunn.

Etter at Kristus var faret opp til himmelen, kom Den Hellige Ånd ikke ned med en gang. Det gikk 10 dager, før Den Hellige Ånd ble gitt. Denne tid benyttet disiplene til den mest grundige forberedelse så de kunne motta så dyrebar åndelig salvelse. De rike himmelske skatter ble gitt dem etter at de omhyggelig hadde gransket sine egne hjerter omhyggelig og hadde gitt avkall på enhver avgud. De helliget seg for Gud, ydmyket sine sjeler, styrket sin tro, bekjente sine synder. Og deres hjerter kom i harmoni med hverandre. ”Da pinsedagen opprant, var de alle samlet. Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset, hvor de satt. Ap. Gj. 2, 1. 2. Menigheten trenger en lignende erfaring akkurat her ved arbeidets store hjerte. (Battle Creek, Michigan, Menighetens hovedkvarter fra 1855 til 1903)

Gransker vi våre hjerter, for å berede oss til å motta den himmelske nåde? Herren venter på å få anledning til å vise oss Sin nåde.

Herren vil åpenbare Seg Selv for Sitt folk, men de må være enige om å søke Gud. Det arbeid, som skal gjøres nå i denne tid er ytterst betydningsfullt. Det er et spørsmål om liv og død.

Skal fienden (få lov), akkurat i denne høytidelige, alvorlige og farlige tid å gjøre oss verdslige og fornøyelsessyke, så vi blokkerer våre sinn med tomme, spøkefulle, vitsende tanker, så det ikke er noen plass til Gud, evigheten eller himmelen? - Manuskript 38, 1890, dagbok, Battle Creek, Michigan, 2. jan. 1890.

neste kapitel