| Denne dagen med Gud. kapitel 20. Fra side 28. Fra side 28 i den engelske utgave. |
(28) «Øyet er kroppens lampe. Om øyet er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys.» Matt 6, 22. rett (28) Satan jobber i dag som forfører og anklager. Herren erklærer at han er brødrenes anklager både dag og natt. Etter lang trening er Satan blitt overordentlig dyktig til å finne feil, og han utdanner gjerne enhver som han kan bruke til å hjelpe seg i denne oppgaven. Mange er blitt forført av ham og beveger sig i blinde inn på de stiene som Satan åpner for dem. rett (28) Den sentrale makt på jorden er en demon. Hans trone er midt i denne verden der Guds trone skulle ha stått. Han er blitt beskyttet av kirken, for kirken har føyd seg etter verden og lever i overtredelse av Guds hellige lov. Kristus ga seg selv for å kjøpe mennesket fri fra ødeleggerens makt. Ved å bære verdens synd, knuste han Satans makt. Han sa: «Jeg vil være sentret for den frelste verden.» rett (28) «Alle hellige makter,» sa Gud, «vil jeg sette i gang for å kjempe mot den usynlige fiendes hærer for å ødelegge hans makt. Den Hellige Ånds evige kraft skal redde menneskene fra syndens følger og gjenskape dem i Guds bilde.» Herren vil ikke tillate sin menneskelige skatt i Kristus, dens hode, å gå inn i fiendens rekker uten at enhver anstrengelse for å redde dem, er gjort. Deres eneste håp er å holde Guds bud. Dette er evangeliet som er blitt forkynt hele veien ned til vår tid. rett (28) Kristus sender denne invitasjonen til alle: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er gagnlig og min byrde lett.» Matt 11, 28-30. I årtusener har denne invitasjonen lydt i klare toner over verdens larm og røre. Gud vil ikke overlate mennesker til å følge sine egne lyster og vilje så de går fortapt, uten at han gjør et besluttsomt forsøk på å redde dem. Målet med Kristi tjeneste, mulighetene for hans langtrekkende barmhjertighet og makt er uten grenser. Brev 78., 20. januar 1900, til bror og søster Haysmer. rett |