Denne dag med Gud. kapitel 200. Fra side 203.     Fra side 203 i den engelske utgave.tilbake

Arbeidet er en Velsignelse. – 13. juli.

”Dere minnes jo, brødre, vårt strev og vår møye: under arbeid natt og dag, for ikke å falle noen av dere til byrde, forkynte vi Guds evangelium for dere.” (1. Tess. 2, 9)

Skjønt Paulus satt som en flink og flittig elev ved Gamaliels føtter, lærte han også et yrke. Han ble utdannet som teltmaker. Det var tradisjon blant jødene, blant de rike så vel som blant de fattigere klasser, å utdanne sine sønner og døtre til et eller annet brukbart yrke, så at de ikke skulle bli avhengig av andre, hvis det skulle bli dårlige tider, men de ville ha skolert evne til å dekke egne behov. De kunne bli utdannet litterært, men de måtte også lære et håndverk. Dette ble ansett for en uunngåelig del av deres utdannelse.

Det fortelles, at Paulus og Aquilas var teltmakere av profesjon. Mens de forkynte evangeliet, levde Paulus og hans ledsager av deres yrke som teltmakere, og idet de gjorde dette kunne de gi en mer grundig kunnskap om Kristus til dem som hørte på dem. De arbeidet for å skaffe seg midler til støtte for arbeidet.

I Korint hadde han (Paulus) levd og arbeidet sammen med Aquila og Priscilla, idet han hadde undervist dem mer fullkomment i sannheten. Den store apostel skammet seg ikke over og var ikke redd for å arbeide, og han behandlet ikke teltmakerjobben på noe vis som en lavere beskjeftigelse enn forkynnergjerningen.

Skikken å støtte menn og kvinner som er arbeidsløse ved private gaver eller menighetsmidler kan oppmuntre dem til syndefulle vaner, og en sådan kurs burde samvittighetsfullt unngås. Enhver mann, enhver kvinne og ethvert barn skulle utdannes til å utføre praktisk, nødvendig arbeid. Alle skulle lære et eller annet yrke. Det kan være teltmaker, eller det kan være annen beskjeftigelse; men alle skulle utdannes til å bruke legemets krefter til et eller annet, og Gud er parat og villig til å hjelpe alle som ønsker å utdanne seg i praktiske fag til større kapabilitet.

Hvis en mann i god fysisk form har eiendom og ikke trenger å arbeide for egen del, burde han jobbe for å skaffe midler til fremme for Guds sak og verk. Han bør ikke være: ”lunken i sin iver; men være brennende i ånden; og tjene Herren!” (Rom. 12, 11) Gud vil velsigne alle, som vil bruke sin innflytelse til gode for andre på denne måte. – Manuskript 93. – 13. juli 1899.

neste kapitel