Et liv som hans – 17. juli

(207)”Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!” Matt 5, 16. rett

(207) Når vi har sannheten i hjertet, vil det ses at livet er styrt av fornuften. Vi vil ikke ha en lettsindig holdning eller utvise upassende intimitet. Hvis alle som bekjenner seg til å være Guds barn ville legge vekt på å vise vennlighet og kjærlighet, unngå lave tanker og upassende oppmerk-somhet og vie sine gudgitte evner til å spre sannheten og arbeide på å frelse andre, tenk for et herlig og stabilt lys som da ville skinne i verden! rett

(207) Hvis vi tror at Kristus alene kan frelse mennesker ved sin makeløse nåde, hvor alvorlig bør da den enkelte opphøye Kristus, leve i bønn som han gjorde og i levende tro be om store ting i hans navn. Så kan han motta Guds gave og være villig til å bruke velsignelsene, men også være villig til selv å bli brukt som en velsignelse for å vinne andre for Kristus. La alle som bekjenner seg til å være kristne, åpne sitt hjerte for hans Ånd og hans nåde. Da vil Kristi fred herske i deres hjerter og bli åpenbart i deres karakterer på en slik måte at det ikke vil være noen mislyd, ingen strid, ingen konkurranse, ingen som ydmyker hverandre, ingen som søker å få overtaket. Det store og alvorlige fokuset vil være å leve Kristi liv. Vi skal presentere hans barmhjertighets ånd og ikke gi noen som helst anledning til å følge vårt eksempel når vi gjør noe ondt. rett

(207) Jesus var høflig og velvillig. Han var lydig mot alle sin Fars bud. Alt var innbefattet, og det var ingen spørsmål om bekvemmelighet eller selvisk interesse. Det er nok for oss å vite at Gud har talt, og når vi kjenner hans vilje som den er åpenbart i hans Ord, må vi adlyde den. rett

(207) Verdens Frelser taler til oss. La oss høre hva han sier: ”Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.” Åp 22, 14. Det finnes noen som ser Guds krav i hans Ord, men ikke følger dem, idet de unnskylder sin forsømmelse og sin bevisste ringeakt for Guds krav. Deres livsførsel vitner om at de ikke er inkludert i det velsignede løftet som er gitt på betingelse av lydighet. De hører ikke til dem som vil ha rett til adgang til livets tre, men de hører til dem som synder med vilje mot Guds lov. Til dem sier Jesus: ”Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjorde urett!” Luk 13, 27. Manuskript 15, 17. juli 1885. ”Innflytelse fra vanhellige arbeidere.” rett

neste kapitel