Denne dag med Gud. kapitel 209. Fra side 212.     Fra side 212 i den engelske utgave.tilbake

En Åpen Dør. – 22. juli.

”For Han kjenner den vei, jeg holder meg til; prøvde Han meg, så skulle jeg gå frem av prøven som gullet.” (Job. 23, 10)

Det aller beste bevis på, at vi er på rett vei, er ofte, at det minste fremskritt koster oss store anstrengelser og at skodde skjuler vår sti. Det har vært min erfaring, at de høyeste troserfaringer kun kan realiseres gjennom mørke og skyer.

Det er ikke trygt å nære tvil og frykt, for sådanne tanker formerer seg, når man betrakter dem og taler om dem. Jeg føler, at jeg må strekke opp min hånd og gripe Kristi hånd, som den synkende disippel gjorde på den stormfulle sjø. Jeg ønsker å utføre min gjerning med troskap, så at jeg, når jeg skal stå foran den store hvite trone og blir kalt frem for å gjøre opp regnskapet for de ting, som er utført ved legemet, hvilket altsammen står nedtegnet i boken, også får møte mennesker der, som kan bevitne, at jeg advarte dem, jeg bønnfalt dem om å se på Det Guds Lam, som tar bort verdens synder.

Å, måtte det dog være sjeler der, som er frelst på grunn av at Gud brukte meg som Sitt instrument? Gjennom Kristus ønsket jeg å sette en åpen dør foran folket. ”Se, Jeg har satt en åpen dør foran deg og ingen kan stenge den.” (Åp. 3, 8)

Guds by med alle sine attraksjoner sier, ”Kom.” Dersom vi ved et hellig liv, ved inntrengende henvendelser, ved bønner, ved advarsler, viser synderen veien til nødutgangen og fester hans oppmerksomhet på de himmelske porter, som står åpne for å ta imot ham; hvis han ved tro kan se, at inngangen til livet er en åpen dør, er alt vunnet. De jordiske tiltrekninger vil visne bort, det himmelske vil vinne og bergta sjelen.

Vi er selv hindringen, som står i veien, når vi skal utvikle en fullkommen karakter. I oss selv finnes de stengsler, som hindrer oss i å fullkomme de kristne karaktertrekk. Jesus kan fjerne dem. Korset, Han forventer vi skal bære, vil skape mer kraft i oss enn vi bruker, og det vil fjerne våre tyngste byrder, så vi kan bære Kristi byrde, som er lett. Vi vil få møte både konflikter og prøvelser under utførelsen av vår plikt. Kristus har kalt oss til herlighet og dyd. Livet, som han gjennom Sin eigen lidelse og død har forberedt til oss, ville aldri ha kostet oss en smerte eller plage, om vi aldri hadde forlatt det. Enhver selvfornektelse og ethvert offer vi gjør ved å følge Kristus er som å gå i så mange av den fortapte saus fotspor, det er mulig å følge, idet den vender tilbake til sauekveen. – Brev 7. – 22. juli 1877. – Til Edson og Emma White.

neste kapitel