Denne dag med Gud. kapitel 211. Fra side 214.     Fra side 214 i den engelske utgave.tilbake

Så Ved Alle Vann. – 24. juli.

”Og når dere går av sted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, oppvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. Dere skal ikke ta gull eller sølv eller kobber med i deres belter, ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav; for arbeideren er sin føde verd.” (Matt. 10, 7-10)

Paulus, hedningenes store apostel, lærte å lage telter. Det var høyere og lavere former for teltmakeri. Paulus hadde lært seg de mer avanserte former og han kunne også mestre de alminnelige former, når omstendighetene krevde det.

Grekerne ved kysten var dyktige handelsfolk. De hadde utdannet seg til utspekulerte handelsrutiner, og var kommet så langt, at de trodde, at vinning var det samme som gudfryktighet, og evnen til å skaffe seg fortjeneste, enten ved ærlige midler eller ved bedrag, var rosverdig, god nokk grunn til å bli hedret. - Paulus kjente deres onde praksis, og han ville ikke gi dem noen sjanse til å fortelle, at han og hans medarbeidere forkynte for å bli brødfødt av evangeliet.

Skjønt det var fullkommen korrekt av ham å bli understøttet på denne måte (for ”arbeideren er sin lønn verd.”) så han, at dersom han ville gjøre det, ville innflytelsen på hans medarbeidere og på dem, han forkynte for ikke være den beste. Paulus fryktet for, at hvis han levde av å forkynne evangeliet, kunne han kanskje bli mistenkt for selviske motiver. – Han måtte vise, at han var villig til at engasjere seg i hvilket som helst brukbart arbeid. Han ville ikke gi noen en unnskyldning til å bryte ned evangeliets renommé ved å tilskrive det selviske motiver hos dem, som forkynte Ordet. Han ville ikke gi de kloke Grekere noen anledning til å skade Guds tjeneres innflytelse.

Paulus resonnerte som så: Hvorledes kunne han undervise dem om budene, som krevde, at han skulle elske Gud med hjerte, sjel, styrke, sinn og sin neste som seg selv, hvis han ga noen grunn til å tro, at han elsket seg selv mer enn sin neste eller sin Gud, at han fulgte grekernes tradisjon, å handle klokt i den hensikt å tjene penger, i stedet for å følge evangeliets prinsipper. Hvordan kunne han lede folket til Kristus, hvis han tok alt, hva han kunne få ut av dem? Paulus besluttet, at han ikke ville gi disse ivrige, kritiske, skruppelløse handelsmenn anledning til å anta, at Guds tjenere arbeidede like utspekulerte og fulgte like uærlige metoder, som de gjorde. – Manuskript 97. – 24. juli 1899. – ”Presten og Psykisk Arbeid.”

neste kapitel