Denne dagen med Gud. kapitel 211. Fra side 214.     Fra side 214 i den engelske utgave.tilbake

Så ved alle vann – 24. juli

(214)”Gå og forkynn: ´Himmelriket er kommet nær!` Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave. Skaff dere ikke gull eller sølv eller kobbermynter til å ha i beltet, ikke veske til reisen, heller ikke to kjortler eller sandaler eller stav. For en arbeider er verd sin føde.” Matt 10, 7-10. rett

(214) Paulus, hedningenes store apostel, lærte å lage telter. Det fantes mere eller mindre avanserte former for teltmakeri. Paulus hadde lært seg de mer avanserte formene, og han mestret også de alminnelige formene når omstendighetene krevde det. rett

(214) Grekerne ved kysten var dyktige handelsfolk. De hadde utdannet seg og hadde utspekulerte handelsrutiner. De var kommet så langt at de trodde at vinning var det samme som gudfryktighet, og at evnen til å skaffe seg fortjeneste, om det var ved ærlige midler eller ved bedrag, var det samme. Det å kunne skaffe seg fortjeneste, var rosverdig, god nok grunn til å bli hedret. - Paulus kjente deres onde praksis, og han ville ikke gi dem noen sjanse for å påstå at han og hans medarbeidere forkynte for å bli brødfødt av evangeliet. rett

(214) Selv om det var helt korrekt av ham å bli understøttet på denne måten, for ”arbeideren er sin lønn verd”, skjønte han at dersom dette skjedde, ville innflytelsen på hans medarbeidere og på dem han forkynte for, ikke være den beste. Paulus fryktet for at hvis han levde av å forkynne evangeliet, kunne han kanskje bli mistenkt for å ha selviske motiver. – Han måtte vise at han var villig til at engasjere seg i hvilket som helst brukbart arbeid. Han ville ikke gi noen en unnskyldning for å bryte ned evangeliets renommé ved å tilskrive det selviske motiver hos dem som forkynte Ordet. Han ville ikke gi de kloke grekerne noen anledning til å skade Guds tjeneres innflytelse. rett

(214) Paulus resonnerte som så: Hvordan kunne han undervise dem om budene som krevde at han skulle elske Gud med hjerte, sjel, styrke, sinn og sin neste som seg selv hvis han ga dem grunn til å tro at han elsket seg selv mer enn sin neste eller sin Gud ved å følge grekernes tradisjon: å handle klokt i den hensikt å tjene penger i stedet for å følge evangeliets prinsipper? Hvordan kunne han lede folket til Kristus hvis han tok alt hva han kunne få ut av dem? Paulus besluttet at han ikke ville gi disse ivrige, kritiske, skruppelløse handelsmennene anledning til å anta at Guds tjenere arbeidet like utspekulert og fulgte like uærlige metoder som de gjorde. Manuskript 97, 24. juli 1899. ”Presten og psykisk arbeid.” rett

neste kapitel