| Denne dagen med Gud. kapitel 213. Fra side 216. Fra side 216 i den engelske utgave. |
(216)”Da rørte han ved øynene deres og sa: ´Det skal bli som dere tror.`” Matt 9, 29. rett (216) Det er vår plikt som Guds barn å tale tro, ikke tvil. Vi skal være fulle av håp og glede i Herren. La oss ikke se på de mørke sidene av omstendighetene, men la oss se opp og tro på ham som Gud ga til verden for å frelse oss fra våre synder. Ved inspirerende tro i våre hjerter og tro på sannheten fullfører Kristus vår frelse. Sannheten gjør fri, og de som Sønnen gjør fri, er virkelig fri. La oss anstrenge oss for å ære Gud ved å vise en konstant, voksende tillit til ham i forvissningen om at han vil akseptere enhver som tjener ham i fullt alvor. rett (216) Vi er vår Herres små barn, og vi skal ledes og oppholdes av ham. Hvis vi vil lære av Jesu vennlighet, tålmodighet og mildhet, vil vi være en velsignelse for alle som vi kommer i forbindelse med. Herren vil ha oss til å søke trøst i hans løfter og prise ham langt mer enn vi gjør. ”Den som ofrer lovsang, gir meg ære, den som gjør sin vei fast, lar jeg se Guds frelse.” Sal 50, 23. rett (216) La oss lære hvordan vi skal uttrykke vår takknemlighet til Gud for hans vidunderlige barmhjertighet og kjærlighet til oss mennesker, den han viste ved å være villig til å stige ned fra sin opphøyde stilling i himmelen og fornedre seg selv til et menneske. rett (216) Den enbårne Guds Sønn ga sitt samtykke til å forlate sitt kongelige hoff og komme til vår verden for å leve sammen med et utakknemlig folk som takket nei til hans nådige barmhjertighet. Han sa ja til å leve et liv i fattigdom og til å tåle lidelse og fristelse. Han ble en sorgenes mann og vel kjent med dyp smerte. Og Ordet erklærer: “Han var en de skjuler ansiktet for”. Es 53, 3. Hans egne disipler, Peter og Judas, fornektet ham og svek ham. Folket som han kom for å velsigne, forkastet ham. De utsatte ham for skam og ubeskrivelig lidelse. De satte en tornekrone på hodet hans som gjennomtrengte hans hellige tinninger. De pisket ham med svøpe og naglet ham til korset. Likevel, midt i alt dette, kom det ikke et klagende ord fra hans lepper. rett (216) Kristus bar all denne lidelsen for å oppnå retten til å overføre evig rettferdighet til alle som ville tro på ham. Å, når jeg tenker på dette, føler jeg at ingen klage noensinne burde slippe ut mellom mine lepper. rett (216) Når vi gjennomlever vanskelige tider, la oss da huske på hvor mye vår frelse kostet universets Gud. Brev 232, 26. juli 1908, til bror og søster M. Hare, arbeidere fra sørstatene. rett |