Denne dag med Gud. kapitel 227. Fra side 230.     Fra side 230 i den engelske utgave.tilbake

Mors Kjærlighet. – 9. august.

”Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke Jeg deg.” Es. 49, 15.

Jeg er takknemmelig til vår barmhjertige himmelske Far, for at du (Edson White) kan nyte velsignelsen av å ha en god helse. Få mest mulig ut av denne dyrebare gave og bli ikke likegyldig så du overtrer helselovene. Lev så enkelt at helsen bevares.

Gå fremad, min sønn, og hvis du gjør Gud til din tilflukt, din styrke og din rådgiver, vil du seire til sist. Gå med et saktmodig sinn, akt andre høyere enn deg selv, og må Gud gi deg visdom, så du kan styre deg selv med så stor klokskap, at du kan være et instrument i Hans hender til å gjøre meget godt for Hans sak, idet du fremskynder det viktige arbeid for disse siste dager. Tenk ikke, at din mor er kritisk og streng. Hun føler den mest intense interesse for deg, for at du skal kunne gjøre en suksess ut av dette liv og vinne det fremtidige, udødelige livet.

Gud elsker deg. Han spør: ”Kan en kvinne glemme sitt diende barn?”(Es. 49, 15). Du har sannsynligvis hørt den sørgelige historie om moren, som med sin mann og sitt barn, forsøkte å krysse De Grønne Fjellene midtvinters. Deres vandring ble stoppet om natten av en storm. Mannen gikk for å søke hjelp og gikk seg vill i mørket og den drivende snø, og det tok ham lang tid å vende tilbake. Moren følte at dødens iskulde kom over henne, og hun blottet sitt bryst for frostvinden og den fallende snø, så hun kunne gi alt som ennå var tilbake av hennes eget liv for å redde livet til sitt barn. Da morgenen kom, fant man den levende baby svøpt i morens sjal, idet den forgjeves prøvde med smil og på et spedbarns skjønne måte å tiltrekke seg morens fikserte og frosne blikk, idet den undret seg over, hvorfor hun ikke våknet av søvne.

Her ser man en kjærlighet sterkere enn døden, som binder morens hjerte til sitt barns. Og likevel sier Gud, at det er lettere for en mor å glemme sitt barn enn det er for Ham å glemme en sjel, som stoler på Ham. At Herren elsker oss, skulle være tilstrekkelig til å vekke den dypeste takknemmelighet til live i oss hver eneste stund vi lever. Guds kjærlighet taler til deg. Vær oppmerksom! ellers kan det skje, at du ikke vil sette Hans Ord i forbindelse med deg selv! - Stol kun på Jesu kjærlighet, og du vil erfare den dypeste glede. – Brev 12. – 9. august 1873. – Til Edson og Emma White.

neste kapitel