Denne dag med Gud. kapitel 228. Fra side 231.     Fra side 231 i den engelske utgave.tilbake

Satans Villedende Resonnementer. – 10. august.

”Men et naturlig menneske tar ikke imot det, som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig,” 1. Kor. 2, 14.

Alt hva ledende vitenskapelige sinn kan gjette seg til ved siden av det som Kristus, Verdens Lys, opplyser dem om, er som agner sammenlignet med hvete. Kristus sørger over, at det er så få, som forstår vitenskapen om enhet med Ham. Sinn som ikke er under guddommelig ledelse kan ikke forstå frelsens vitenskap. Guddommens mysterium kan kun finnes i den troende som er blottet for selvet. Den største i himmelens rike er den, som vil bli lærvillig som et lite barn.

Nikodemus` kunnskap og utdanning ble ansett for å være omfattende og dyp, men Kristus viste ham, at hans kunnskap ikke hadde noen verdi i Guds øyne. Han måtte fødes på ny. Han måtte få nye ideer og forstå, at Gud er i all sann vitenskap. Herren ikke blott forventer, at mennesket skal gjøre sitt beste, men at han skal holde på å lære og utdanne andre. Så kan Han si: ”Jeg vet på hvem, jeg tror. Jesus er Livets brød. Hvis jeg livnærer meg av Ham, vil jeg bli ett med Kristus i Gud.”

I vår forbindelse med hvilket som helst område i Guds verk skal vi bruke hellig ild. Antatt menneskelig evne og effektivitet er alminnelig ild, men den er ikke godkjent av Gud. En fast, besluttsom stillingtagen skal fattes på sannhetens høye plattform. Tiden har kommet, da alle som arbeider i Kristi rekker vil ha Guds merke, i ord, i Ånd, i karakter, i deres ærbødighet for Immanuel. Mens så mange i vårt folk har hånet troens og guddommelighetens mysterium, kunne de ha løst saken ved å erklære: ”Jeg vet, at Kristus er min del for alltid. Hans barmhjertighet, Hans mildhet har gjort meg stor.”

Guds sannhet er ikke blitt forsterket, forherliget i Hans troende folk, fordi de ikke har brakt den inn i deres personlige erfaring. De retter seg etter verden og gjør seg avhengig av den for å få innflytelse. De tillater verden å omvende dem, og presenterer den alminnelige ild som om den var og skal ta over i stedet for den hellige ild, for at de på deres arbeidsfelt kan leve opp til verdens standard. Man burde ikke gjøre disse anstrengelser for å leve opp til verdens skikker. Dette er alminnelig, Ikke hellig ild. Det Levende Brød, som kommer ned fra Himmelen, burde ikke blott beundres, men det burde spises. Det Brød, som kommer ned fra Himmelen vil gi sjelen liv. – Manuskript 96. – 10. august 1898. – ”Kristus Vår Del.”

neste kapitel